PÅ VEI MOT NOE NYTT: Rosenborg slo til slutt Tromsø på straffer og holder liv i muligheten om å vinne The Double to år på rad. Sånn er det å være desidert best på sitt nivå.  Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix
PÅ VEI MOT NOE NYTT: Rosenborg slo til slutt Tromsø på straffer og holder liv i muligheten om å vinne The Double to år på rad. Sånn er det å være desidert best på sitt nivå.  Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpixVis mer

Det skal mer til enn et meget godt Tromsø for å kvitte seg med seiersmaskinen Rosenborg

I skyggen av RBKs ligaterror har resten av Norge øynene på cupen. Da Christian Gytkjær utliknet på overtid og tok RBK til ekstraomganger, straffer og semifinale, er jeg sikker på det var mange som bannet.

Tromsø-Rosenborg 4-6 etter straffer (1-1).

ETTER 90 MINUTTER på Alfheim var cupen en helt åpen affære med Tromsø i tet og på vei mot semifinalen. Noen sekunder senere hadde Tippeligaens toppscorer, Christian Gytkjær, scoret et mål i cupen også. Og det er ikke tilfeldig selv om Tromsø var nærmest det resultatet jeg er rimelig sikker på de fleste hadde som en liten drøm om denne kvelden.

Det er Rosenborg.

Det er derfor de er Norges beste fotballag.

DET ER LENGE siden Rosenborg sa takk for seg og Tippeligaen mistet kontakten og spenningen mellom tittelforsvarerne og de femten andre lagene i serien. Derfor er det cupen som har vært gulrota på Lerkendal etter at alt gikk galt på veien til Europa. Muligheten for en historisk dobbel The Double - seier i serie og cup to år på rad - har holdt laget på tærne i enveiskjøringen mot seriegull nummer 24. For ingenting er nok på Lerkendal, det er alltid plass til et trofe til, og når en bonusturnering som cupen i tillegg kan føre til grensesprengende historieskriving blir det ekstra spennende.

Ingen på fotballens herreside har nemlig vunnet en dobbel The Double.

Og det er i alle sammenhenger stort selv om LSK Kvinner er på god på vei mot å vinne sin tredje The Double på rad.

MEN RESTEN AV Norge bryr seg ikke om Rosenborgs grådighet og mulighet til å gjøre noe ingen har gjort før dem. Derfor var det Tromsø den første semifinalisten og de fire gjenværende kvartfinalistene holdt med denne kvelden. Først Bodø/Glimt som i kjent stil tok sine overganger og kontret Sarpsborg i senk til 4-0 på Aspmyra i timene før avspark i Tromsø. Men samtidig også alle med hjerter og sjel i Kongsvinger, Sandefjord, Strømsgodset og Vålerenga. Som så sine muligheter øke betraktelig da Tromsø ikke bare tok ledelsen mot Rosenborg, men holdt den til kokka hadde passert 90 minutter på Alfheim.

Der og da, før Gytkjærs 1-1, satt de alle og håpet på at kongepokalen 2016 kunne bli en relativt åpen fight.

Med Rosenborg som en av semifinalistene trenger de et lite mirakel for å lykkes.

ROSENBORG VINNER OFTE trofeer fordi de ofte vinner trofeer. Så enkelt er det. Kall det gjerne læren om gjenskapelse. Rosenborg vinner fordi det å vinne etter hvert har satt seg i klubbens DNA. Og derfor er det altså ikke tilfeldigheter at de reiste seg fra sine egne grove feil på Alfheim selv om andre ekstraomgang tilhørte Tromsø og Aron Sigurdarsson, og jeg gjennom 120 minutter talte ballen i RBK-stengene tre eller fire ganger.

Det er først og fremst dyktighet.

PS! Neste år spilles cupfinalen 3. desember, det er første søndag i advent. Alt fordi Norges Fotballforbund ønsker å legge forholdene best mulig til rette for de klubbene som (forhåpentligvis) spiller i et europeisk gruppespill. Men hva med å å prøve å skjerpe konkurransedyktigheten og legge forholdene virkelig til rette gjennom å spille cupfinalen den første søndagen i juni, slik at cupvinneren kan begynne Europa-kvalifiseringen en drøy måned senere, og ikke åtte slik det er nå? Det må i hvert fall være mulig å ta debatten, kan hende også spørre de som gjør Ullevaal-finalen til den festen den er, supporterne.

Og ikke bare avfeie det med at cupen er en tradisjon, at tradisjoner må håndheves og at cupfinalen for enhver pris og herfra til evigheten skal spilles som den norske fotballsesongens siste kamp.

Fordi det er sånn vi gjør det i Norge.