Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
ET viltert videoklipp av krangelen mellom idrettspresident Berit Kjøll og NRK-kommentator Jan Petter Saltvedt, var den lille resten som fløt på nettet etter den store presidentdebatten til norsk idrett sist uke.
Da hadde den profilerte programlederen Fredrik Solvang forlengst trukket seg tilbake fra scenen. For åpen skjerm fikk de to fritt skjelle hverandre ut.
Programlederen selv syntes det ble for kleint å styre ordet siden temaet i NRKs «Debatten» til slutt dreide seg om kanalens egen sportskommentator egentlig bare er en kampanjeleder for Kjølls utfordrer Zaineb Al-Samarai.
Slik mangel på journalistisk styring er stusselig i et valg som angår hverdagen til nær to millioner nordmenn. Med et så stort medlemstall påvirket jo avgjørelsene på toppen av norsk idrett i praksis de fleste familier landet rundt.
Hos en som alltid smilende Fredrik Solvang i «Debatten» var det uansett sirkus så lenge han styrte samtalen:
- Hvorfor har du omtrent gjort dette til et NM i det å være fattigst?, spurte Solvang utfordrer Zaineb Al-Samarai, men da var det allerede programlederen selv som hadde vært den klart mest omtrentlige i framstillingen av virkeligheten til landets største barne -og ungdomsbevegelse.
Altså alt det dette presidentvalget står om utenfor NRKs sirkustelt.
Logret for håndballen
SIDEN begge de to kandidatene slet med å være konkrete i TV-debatten torsdag, hadde det hjulpet med en opplest programleder. Etter fire år med Berit Kjøll som idrettspresident, er lista lang nok over mulige konfliktområder mellom de som søker makta i norsk idrett.
For å ta det helt fra start:
- Er det greit at idrettens sponsorer kan bruke pengene sine til å påvirke idrettsbevegelsens valg?
- Kan IOC sin norske representant fortsatt få jobbe frivillig for sin utvalgte presidentkandidat?
- Bør det være egne gunstige regler for norsk toppidrett under en samfunnskrise som for eksempel en ny pandemi?
- Skal norsk idrett virkelig bry seg om de faglige rådene fra Antidoping Norge når disse anbefalingene trosser meningene til en topptrener som til og med har hatt braksuksess på reality-TV?
- Får paraidretten så mye statlige penger fra fellesskapet at det er greit at idretten internt omfordeler disse midlene til de funksjonsfriske?
- Og er det fortsatt ok å finansiere norske OL-tropper ved hjelp av kapital fra et tvilsomt arabisk regime?
De oppsiktsvekkende sakene har stått i kø med Kjøll som idrettspresident og Al-Samarei som medlem i idrettsstyret. Ville ikke en slik aktuell spørsmålsliste til disse to presidentkandidatene gitt like bra sirkus på «Debatten»?
I strupen på dopingjeger Rune Andersen
DA har vi ikke engang nådd helt fram til elefanten i styrerommet på Idrettens Hus i Oslo:
- Det knugende forholdet mellom den svært jordnære norske idrettsbevegelsen og den pompøse åndemaningen fra Thomas Bach og den internasjonale olympiske komite (IOC).
Nå sitter IOC i Idrettsforbundets styre både som styremedlem og som utøvernes representant. Underveis har det gitt et par oppsiktsvekkende vedtak. For eksempel heiet Norge lenge på IOC-forbudet mot kneling på banen og seierspallen, før en klok innleid hjelper fra Utenriksdepartementet lærte idrettstoppene at dette ikke akkurat var typisk norsk verdibasert menneskerettighetspolitikk.
Først da fikk idrettsbevegelsen internasjonale retningslinjer som stoppet den sløve underdaningheten i forhold til IOC.
Norge ville ikke tillate dette: - Verden endret
RETT før sist sommer-OL var det kanskje for mye forlangt at idrettspresident Berit Kjøll skulle ha en mening om noe så storpolitisk. Dengang holdt hun tross alt på å etablere sin egen olympiske karriere som medlem av det odde europeiske olympiske fellesskapet; altså den foreningen som holdes oppe av Europas ulike autoritære herskere.
Men heller ikke styremedlem Zaineb Al-Samarai engasjerte seg tydelig i disse debattene. Fra styrerommet på Idrettens Hus var det stort sett taust mens den norske idrettsbevegelsen ble manøvrert pinlig nært grøfta både nasjonalt og internasjonalt.
Er det ikke da på tide at også valgkomiteens presidentkandidat forteller hvorfor hun ikke frontet et alternativt syn i flere av disse alvorlige sakene?
Og mest av alt; hva Zaineb Al-Samarai heretter vil gjøre annerledes?
Røkke stoppet OL-skandalen!
FOR det er neppe mange i norsk idrett som synes at sponsorpenger trumfer demokrati, at parautøverne våre har det for økonomisk fett, at det er greit å droppe dopingkontroll av de norske stortalentene så lenge de er under 18 år, at arabisk sportsvasking aldri lukter eller at det er genialt å arrangere hemmelig egentrening for norske OL-håp bak stengte dører på Olympiatoppen, mens det er forbudt med organisert trening over hele resten av landet på grunn av en pandemi.
Og denne spesialbehandlingen fordi lederne i Norges Idrettsforbund ikke ville trosse IOC-president Thomas Bach.
I hvert fall ikke mens de selv holdt på å klatre opp den olympiske karrierestigen.
DEN vanligvis flinke programlederen Fredrik Solvang hadde altså nok å spørre om på «Debatten» sist uke. At han ikke gjorde det, får så være. NRK skal få drive som de vil.
Nå er det opp til de to presidentkandidatene selv å få fram de politiske skillelinjene som gjør dette til et viktig valg for den norske idrettshverdagen.
Norge skulle stoppet ham
HVA med å fortsette på det eneste konkrete spørsmålet som var i ferd med å bli belyst på «Debatten» før Solvang tok seg fri. Altså spørsmålet om økonomiske barrierer og strammere sentral regulering av ulike særforbundenes lisens og treningsavgifter.
Siden det var den ganske tungt lisensfinansierte norsk håndballen som løftet Berit Kjøll i posisjon, hadde det vært interessant å høre mer om hvorfor alle tenåringene i sporten må være med på å betale håndballens landslag.
Også her blir vi kanskje klokere om vi følger pengene.
Stoppet skandalen hennes
