Det store Vikersund-grøsset

Av mange Vikersund-grøss opp gjennom åra, er rundkastet til Erling Stranden fra 1967 det aller største. Under skiflygings-VM er han tilbake i bakken, nå med beina godt plantet på jorda.

Stranden (51) var så vidt fylt 18 år da han tippet rundt. Da han satte utfor, var det ufyselig vær med regn og kraftig vind.

- Fallet gjorde at jeg fikk skuldra ut av ledd. Selv om det ser dramatisk ut på bildet, kom jeg akkurat passe rundt. Landingen var myk og fin. Det var omtrent som å ta rulle, sier Stranden til Dagbladet 33 år etter.

Sommeren 1967 ble han operert.

- For hvert fall gikk skuldra stadig lettere ut av ledd. Operasjonen den gang var planlagt, og skjedde på et offentlig sjukehus. Jeg fikk ingen erstatning, og vet heller ikke om jeg var forsikret, sier Stranden.

NM-vinner og trener

Seinere ble han både norgesmester (1969) og landslagstrener (1976/77). Skiflygings-VM i Vikersund tror han kan bli et løft for norsk hoppsport.

- I skiflyging tenker ikke løperne på annet enn å gjøre ting riktig. Derfor har det lett for å løsne i slike store bakker. Først og fremst gjelder det å løse opp litt i hodet, og ikke binde seg.

Det blir helt sikkert moro i VM, sier Erling Stranden optimistisk.

- Ble redd

Stranden ble fanget opp i kameralinsa til Dagbladets fotograf Kaare Nymark. Terje Holm (seinere rikstrener) fra Røa hadde startnummeret etter unggutten fra Strømmen/Lillestrøm.

- Da Erling var over kulen, så jeg bare det grå belegget under skiene hans. Jeg ble redd, snudde og gikk ned fra stillaset. De andre hopperne fulgte etter, sier Terje Holm i dag.

Han forteller også at løperne aldri fikk vite hvor sterk vinden var når de hoppet.

- Kristian Hovde (mannen bak skiflygingsbakken) tok seg av målingen. I stedet for å ha faste vindmålere som nå, ble forholdene vurdert etter hvordan ballongene over kirken oppførte seg, sier Holm.

LIKE HEL: Erling Stranden 33 år etter.