UREALISTISK: - Å rope at et landslag med en gjennomsnittsalder på 24.6 år må skamme seg har ingen ingenting med virkeligheten å gjøre, mener Morten Pedersen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
UREALISTISK: - Å rope at et landslag med en gjennomsnittsalder på 24.6 år må skamme seg har ingen ingenting med virkeligheten å gjøre, mener Morten Pedersen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Det var ikke EM-håpet som ble knust - det var selvbildet

Morten P. kommenterer.

ZAGREB (Dagbladet): For et norsk lag i utviklingsfasen er det ikke kritisk å tape med brutalt stygge 5-1 i Zagreb. Om vi skjønner hvorfor og blir bedre av det.

Norges EM-skjebne ble ikke beseglet selv om Kroatia scoret på fem av seks målsjanser i Zagreb. I den virkelige verden visste jo de fleste av oss at vi i utgangspunktet ville være sjanseløse i denne kampen.

Så ut over den umiddelbare smerten som påføres alle lag som blir resultatmessig latterliggjort på den internasjonale arenaen, så ødelegger ikke dette noe i det hele tatt.

Ja, det er tungt her å nå.

Men å rope at et landslag med en gjennomsnittsalder på 24.6 år må skamme seg har ingen ingenting med virkeligheten å gjøre.

Selv om det heller ikke må pakkes inn og feies under teppet.

SKAL 90 TUNGE minutter mot Kroatia være den læringen Per-Mathias Høgmo snakker om er det en ting som gjelder. At laget lærer av det. At man skjønner hvorfor det gikk som det gikk i Zagreb. Og at det som predikes før kamp blir det som gjelder i kamp. For selv om det ikke på noen som helst måte var rått parti hva ballbesittelse angår - det var faktisk bare 52-48 i Kroatias favør - så lyser det huskestue av 5-1.

Og det kan ikke bortforklares med alt vi gjorde tilfredsstillende i denne kampen.

JEG HØRER HØGMO si vi egentlig fikk den kampen vi ønsket og at førsteomgangen var god rent bortsett fra det som skjedde ved og rundt Kroatias 1-0. Fra et defensivt ståsted er det lett å være enig i det. Kroatia plaget oss ikke nevneverdig. Men offensivt skapte vi ingenting, og i min bok har det med defensiven å gjøre. De gangene vi hadde sjansen til å ta kjøre en helhjerta kontring så var det så vi knapt flyttet folk framover i banen.

Som om balansen var overordnet alt.

NORGE SKAPTE INGEN sjanser før pause. Det eneste av offensiv betydning var et øyeblikk da Tom Høgli og Mats Møller Dæhli kom ned langs venstresida. Vi skapte heller ingenting før vi plutselig fikk det straffesparket Tarik Elyounoussi skjøt i stanga midtveis i andre omgang.

Og da var det allerede 3-0 til Kroatia, altså game over.

Først 11 mot 10 - og fordi vi ikke hadde mer å tape - produserte vi de mulighetene som fikk sjansestatistikken til å ende 6-4 i hjemmelagets favør.

ØVRIG STATISTIKK FORTELLER heller ikke om rått parti på Maksimir Stadion. Kroatia spilte 459 pasninger seg imellom. Vi 420. Og mens hjemmelaget traff en kamerat 378 ganger traff vi 341.

Ingenting i disse tallene skulle tilsi 5-1.

MEN STATISTIKK AV denne typen er faktum som ikke tar høyde for iboende kvalitetsforskjeller. Og der er det inntil videre klasseforskjell på Kroatia og Norge. De er gode, framoverrettet og tar sjansene sine.

Vi er forsiktige, usikre, upresise og slurvete (4-1 og 5-1). Og så mangler vi spillere som har mot og ferdigheter til å utfordre en mot en framover i banen.

Der Mats Møller Dæhli er et av unntakene.

ALLEREDE DA TROPPEN ble tatt ut var Norge uten førstevalget på topp, Joshua King. Fredag kveld mistet Per-Mathias Høgmo høyrebacken Omar Elabdellaoui.

Og da Per Ciljan Skjelbred fikk en strekk etter fire minutter var over 25 prosent av et toppet norsk landslag ute av spill før kampen var i gang.

Selv om skader tilhører fotballen har ikke Norge råd til sånt mot lag som Kroatia.

MARTIN ØDEGAARD STARTET kampen, spilte hele og gjorde seg ikke bort. Bevares. Men han var ikke den Martin Ødegaard vi så i Marbella. Denne kvelden var det bare alvor og ingen lek. Og derfor gikk det mest bakover de gangene han ble involvert. Det har selvfølgelig med nivået å gjøre.

HALVVEIS I KVALIFISERINGA har Norge ni poeng. Vi har tapt for de gode og slått de som er ranket bak oss. Det skal, i henhold til planen og utviklingsmålet, være godt nok til tredjeplass og play off i november.

Så mens noen velger å gjøre et stygt resultat i Zagreb til rop om slakt, større krav og det som enda mer kritisk er, velger jeg å plassere også dette resultatet i det store bildet.

Og det ser faktisk ikke veldig mye verre ut enn før vi reiste til Kroatia.