UTEN MÅL: Nok en gang skapte Jürgen Klopps menn mange store sjanser, men igjen uteble målene. Foto: Jon Super / SilverHub / REX / Shutterstock / NTB Scanpix.
UTEN MÅL: Nok en gang skapte Jürgen Klopps menn mange store sjanser, men igjen uteble målene. Foto: Jon Super / SilverHub / REX / Shutterstock / NTB Scanpix.Vis mer

Premier League: Liverpool-Manchester United

Det var ikke Mourinhos taktikk som stoppet Liverpool, det var mangelen på offensiv skarphet

Jürgen Klopp er skuffet og frustrert etter en god kamp med total dominans den siste timen. José Mourinho er strålende fornøyd med en godt gjennomført drittkamp.

Liverpool-Manchester United 0–0

DET ER MORA eller dattera-syndromet som bestemmer verdien av poengdelingen på Anfield. Altså øynene som ser. Når det klart beste laget ikke ender opp med mer enn sin defensive, blodfattige og offensivt nærmest evneveike motstander vil det alltid være sånn. Men fotballens rettferdighet kan ikke bedømmes på bakgrunn knusende statistikker hva ballbesittelse, pasningskvalitet eller avslutninger på og utenfor mål angår.

Når de beste lagene møter hverandre er det ofte ekstrem kvalitet og spisskompetanse i den offensive enden som vinner kampene.

DET VAR DET dessverre ikke så mye av da Liverpool og Manchester United delte igjen. Det var mest to kampplaner som utliknet hverandre. Liverpool hadde to store målsjanser der den ene var en enorm dobbeltsjanse. Manchester United hadde en. Og fotballkamper av dette formatet åpner seg ikke opp når det ikke scores mål og laget som er minst interessert i å vinne ikke tvinges til å våge mer.

Det skjedde aldri denne ettermiddagen.

Derfor er José Mourinho fornøyd med.

DET ER MANGE GRUNNER til at Liverpool bare har vunnet tre ligakamper, fortsatt er sju poeng bak Manchester United og bare står med ett plussmål etter åtte serierunder. Den viktigste er mangelen på effektivitet/kvalitet i den siste tredelen av banen. Når du produserer tre ganger så mange avslutninger som motstanderne dine skal summen av det du høster være mer enn pluss et mål. Men det er ikke brodd nok i Liverpool, det er bare pent når Coutinho får styre spillet og sette opp kameratene sine i gode posisjoner.

Derfor blir det bare nesten.

JEG HØRER ALLEREDE noen si at David de Gea er mannen som skilte Liverpool fra alle poengene, og det er i og for seg korrekt om du tenker på den ene kjemperedningen han ble presset til å gjøre før pause. Men det var også det de Gea måtte gjøre for å holde nullen for sjuende gang på de åtte første kampene. Han måtte redde en gang. Det var alt. Og en kjemperedning per kamp er det minste man forventer av en keeper i den absolutte verdenstoppen, det skulle da bare mangle.

Derfor er det ikke De Geas reaksjonsredning med venstrebeinet som var Liverpools problem.

Det er mangelen på kvalifiserte målsjanser.

AT MANCHESTER UNITED, med 21–2 i målforskjell, bare produserte den muligheten Romelu Lukaku satt rett på Simon Mignolet var mer skuffende enn noe annet. At José Mourinho ville holde laget dypt og samlet var ikke overraskende, det er sånn han vinner sine trofeer når man setter strek til slutt. Det faktum at Manchester United knapt evnet å gjøre noe som helst de gangene de vant ballen er det som overrasket. Og mest skuffende var Lukaku, ikke fordi han ikke scoret da han fikk sjansen, men fordi det var det han gjorde ut over å ta seg forbi Dejan Lovren en gang.

Ellers så han bare sliten ut.

DET ER KORREKT at José Mourinho valgte bort risikoen ved å angripe kampen som han gjorde. United lå stort sett igjen med sju mann bak ballen. Det åpner ikke for mange pasningsalternativer og muligheter framme i banen. Men at laget ikke evnet å bruke ballen ved brudd og produsere de kontringsmulighetene alle fotballkamper gir alle fotballag, det var ikke med i planen.

Det var bare for dårlig.

MANCHESTER UNITED TAR uavgjort på Anfield alle dager, selv når de er der som favoritter. Liverpool kan bare være skuffet. José Mourinhos mannskap vant ett poeng. Jürgen Klopps tapte to. Og plutselig, ikke minst etter 0–5 for Manchester City på Etihad i forrige måned, er ikke Liverpool lenger så gode mot de beste, slik de har vært mot de andre såkalte topp seks klubbene under Klopp.

Også det grunn til en smule bekymring.