TAP I SISTE TEST: Ada Hegerberg depper etter at Nederland scoret sitt første mål under den siste VM-kvalifiseringskampen mellom Norge og Nederland på Nadderud stadion. Kampen endte 0-2.
Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
TAP I SISTE TEST: Ada Hegerberg depper etter at Nederland scoret sitt første mål under den siste VM-kvalifiseringskampen mellom Norge og Nederland på Nadderud stadion. Kampen endte 0-2. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpixVis mer

«Det var nemlig VM-nivået som traff oss»

Morten P. kommenterer.

Norge - Nederland 0-2

FOTBALLJENTENE HAR hatt et strålende år siden EM-sølvet i Sverige i fjor sommer. Men de ni månedene som kommer nå må brukes enda bedre for å oppnå suksess i VM 2015.

INGEN TRENGER Å tape fotballkamper. Og ingen liker det. Selv et landslag med ni strake kvalifiseringsseirer og 41-3 i målforskjell tar ikke et hvileskjer selv om VM-billetten er klar. Men de norske jentene kan likevel ha godt av den leksjonen Nederland ga dem på Nadderud da den annonserte sjarmøretappen til en perfekt kvalifisering ble løpt i senk.

Det var nemlig VM-nivået som traff oss.

OG SÅ VAR det en ting ting til. Den totale mangelen på offensivt spill før kampen var tapt og alt var for sent. Da jentene ble matchet liknet de plutselig på gutta. De var ikke i stand til å produsere noe som helst. Og med VM-medaljer som definert mål er det både et tankekors og en vekkerklokke.

At vi ikke tar nivået når vi trenger det er ikke bra.

JEG HØRER LANDSLAGSTRENER Even Pellerud konkludere med at ingenting sviktet. Ikke egentlig. Det er en analyse jeg ikke deler. For da Nederland fikk sine gigasjanser i første omgang var det hårreisende og ekstreme norske ball tap midt i banen som var årsaken.

Da gjestene vant kampen etter pause var det a) passivitet på en corner i mot og b) et tempo vi ikke var i nærheten av å matche, som var årsaken.

OG DET ER selvfølgelig ikke bra. Den som gir bort ballen unødvendig svikter der og da. Det samme gjør den eller de som sover på corner. Og da spiller det ingen rolle at det defensive rammeverket virket ok. De gangene Nederland hadde muligheter til å plage oss så gjorde det det.

CAROLINE GRAHAM HANSEN forlot kampen før halvtimen var spilt med en liten lyskeskade. Det er selvfølgelig en av årsakene til at den norske offensiven var blodfattig. I hullet bak den norske spissen hadde jeg store forventninger til Norges beste spiller. Som kreativ kraft er «Caro» helt spesiell. Men at vi knapt skapte noe som helst offensivt før kampen var på overtid kan ikke tillegges savnet av Graham Hansen.

Det er bare for dårlig.