PÅ VEI OPPOVER: Ronny Deila og Vålerenga er på vei oppover tabellen med stormskritt etter en ny seier over Lillestrøm. De feires på Oslos østkant. Men faren er at Lillestrøm kan rykke ned. Det er det ingen grunn til å feire. Aller minst på Oslos østkant. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
PÅ VEI OPPOVER: Ronny Deila og Vålerenga er på vei oppover tabellen med stormskritt etter en ny seier over Lillestrøm. De feires på Oslos østkant. Men faren er at Lillestrøm kan rykke ned. Det er det ingen grunn til å feire. Aller minst på Oslos østkant. Foto: Geir Olsen / NTB scanpixVis mer

Lillestrøm rykker stadig nærmere OBOS-ligaen

Det verste som kan skje Elitserien er at Vålerenga tramper ihjel kanarifuglene

Kampene mellom Lillestrøm og Vålerenga er sjelden vare i norsk toppfotball. De må ikke bli borte.

LILLESTRØM HADDE FORTJENT et poeng mot Vålerenga. Det fikk de ikke. De hadde sjansene. De hadde ikke evnene. Og derfor er Vålerenga på vei oppover tabellen med stormskritt mens Lillestrøm sitter fast i nedykkstriden.

Resultatet av resultatet på Åråsen denne søndagskvelden kan bli at Eliteserien mister to av sine beste og mest betydningsfulle kamper.

I OSLO FEIRES feires selvfølgelig Vålerengas framganger for alt det er verdt. På Lillestrøm bites det negler. Men det er et paradoks ved Vålerengas store triumf og enda større glede på Åråsen denne søndagskvelden. Poengene som ble vunnet, sammen med de Vålerenga vant på overtid da Lillestrøm var i hovedstaden, kan være det som sender Lillestrøm til OBOS-ligaen.

Om så skjer vil det være like dumt for Vålerenga som det er kritisk for Lillestrøm.

ELITESERIEN TRENGER NEMLIG derbyene mellom Lillestrøm og Vålerenga. Når Åråsen samler over ti tusen tilskuere i en sesong som er i ferd med å gå av skinnene forteller det alt om betydningen av disse kampene. Og det som betyr så mye har ikke Eliteserien råd til å miste, i norsk toppfotball sliter man nok som det er.

Lillestrøm-Vålerenga og Vålerenga-Lillestrøm er nemlig ikke bare to av de beste derbyene vi har i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er de beste.

MOHAMMED ABU HAR spilt tre kamper for Vålerenga. Han var god mot Tromsø, banens klart beste mot Brann og mot Lillestrøm var han enda bedre enn det. Jeg tror ikke han hadde mer enn en feilpasning. Han var i nabolaget til ett hundre prosent. Han herjet. Så mye at Lillestrøms Arnor Smarason etter 42 minutter ble lei av det og bare feide ned Vålerengas nye midtbanesjef bakfra.

Han fikk gult.

Det var så overlagt at det burde vært rødt.

LILLESTRØM HADDE TI kamper uten seier før de slo Sandefjord 3–1 borte etter 105 dager uten tre poeng. Derfor ga laget seg selv mot Vålerenga. Du rører ikke et lag som endelig vinner. Men Lillestrøm hadde også fire måneder uten en hjemmeseier før 0–1 fra Intility Arena skulle revansjeres.

Nå blir det noen uker til.

MYE HAR SKJEDD på Åråsen siden Jörgen Lennartsson ble ansatt i rekordfart før Lillestrøm-spillerne kom tilbake fra sommerferie. Til det bedre. Den nye svensken i Lillestrøm vil ikke bare overleve. Han vil utvikle laget på veien. Og det ser du med all tydelighet, Lillestrøm blir stadig et mer spillende lag.

Det kler dem.

Fordi de har spillerne.

MEN JÖRGEN LENNARTSSON lever alltid farlig så lenge Lillestrøm ligger der de ligger på tabellen. Det er greit at fotball også handler om prestasjoner og innhold innenfor de ukentlig 90 minuttene i serien, men på 13. plass, to poeng over nedrykksstreken, er det snart ingen som vil høre på fotballutviklende retorikk.

Det eneste som gjelder er poeng.

FOR MULIGHETENE VAR der i denne kampen også. Spør bare Arnor Smarason, som blåste en mulighet over åpent mål da Lillestrøm satset alt og bestemte seg for å styre kampen etter pause. Eller Thomas Lehne Olsen som var solo med en annen strålende Vålerenga-mann, Adam Larsen Kwarasey.

HJEMME PÅ INTILITY ARENA vant Vålerenga på overtid etter at Lillestrøm hadde sløst bort kontringen som burde gitt bortelaget 1–0. På Åråsen skilte Bård Finne lagene etter en drøy halvtime. Og der Finnes høyrebein er nå, er det faktisk målsjanse hver gang Vålerenga har et frispark mellom 16 og 25 meter fra motstanderens mål.

Det kjennetegner et lag i flytsonen.

Både Abu, Kwarasey og Finne.

Mens avslutningen av det intense dramaet med 98-gutten Aron Dønnum og 99-utgaven Felix Horn Myhre er det nye kjennetegnet på Ronny Deilas prosjekt på Valle.

Det lover godt for Vålerenga.