VIL HA ET HÅP: Morten Pedersen ønsker at de norske gutta viser at vi kan vente oss mye moro i tida framover, ikke at de nødvendigvis slår Tsjekkia. Her er Tarik Elyounoussi på trening tidligere denne uka. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
VIL HA ET HÅP: Morten Pedersen ønsker at de norske gutta viser at vi kan vente oss mye moro i tida framover, ikke at de nødvendigvis slår Tsjekkia. Her er Tarik Elyounoussi på trening tidligere denne uka. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Det viktigste er ikke å slå Tsjekkia, men å vise tegn på bedring og håp fram mot 2018

Å skynde seg langsomt er viktigere enn et jafs på Ullevaal i kveld. Fra 87. plassen på FIFA-rankingen er det vanskelig å forlange mer av Lars Lagerbäcks Norge.

ULLEVAAL (Dagbladet): Alt er som vanlig bra med det norske fotballandslaget. Før kamp. Ingenting har vært galt med forberedelsene. Det som ikke var helt på stell mandag er blitt bedre og bedre gjennom uka. Men sånn var det før Aserbajdsjan-kampen også, og før Tsjekkia i Praha og Nord-Irland i Belfast, for å nevne de siste rapportene om fryd og gammen.

Før kampene er Norge et lag med selvtillit, et lag i harmoni og balanse.

Så fort dommeren blåser i fløyta, er det meste borte.

NORGES PRIORITET FØR dette returmøtet med Tsjekkia er å vinne en fotballkamp igjen. Ikke mot en mygg på FIFA-rankingens 205. plass, men en fotballkamp, en kamp mot et konkurransedyktig lag. Og det er forståelig, det overordnede målet med fotball er å vinne.

Men skal Norge vinne langsiktig må Lars Lagerbäck bygge et fundament.

PER-MATHIAS HØGMO feilet med sitt byggverk etter å ha overtatt et desillusjonert landslag. Store ord, ville drømmer, for mange middels spillere, skader, marginer, 17 minutter i Roma, feil laguttak i Budapest – det spiller ingen rolle. Han feilet. Og nå er det Lars Lagerbäcks tur til å reise Norge fra ruinene.

For meg handler det om veldig mye mer enn å slå Tsjekkia i kveld.

DERFOR ER DET ikke avgjørende at Norge vinner denne kampen heller. Det vil hjelpe på humøret og rankingen, ja, men det viktigste er at vi får noen indikasjoner om at dette kan bli bra på sikt. At vi ser et frø og får tro på at det kan gro til den stammen Lagerbäck snakker om. Det er derfor jeg fortsetter maset om Sander Berge fra start og at Mats Møller Dæhli også må inn i den innerste kretsen fortest mulig. Og når jeg hører Lagerbäck si at vi trenger variasjon i det offensive spillet, alt annet ville jo vært fallitt etter innkast- og langballinfernoet mot Nord-Irland, føler jeg meg sikker på å bli bønnhørt.

Fordi Berge og Møller Dæhli besitter ferdigheter de er alene om i det norske laget.

GODE FOTBALLAG SPILLER ballen stort sett på folk i bevegelse. Norge spiller veldig ofte på folk som står stille, eventuelt er feilvendte og møter oppspillet med en motstander i ryggen. Gjerne i lufta. Det har ikke bare med taktiske valg og spillestil å gjøre. Det handler like mye om ferdigheter, både tekniske og taktiske. Og er gode lag lette å analysere og vanskelige å slå, er Norge et sammensurium av prøving og feiling i begge ender av banen.

Et lag som er veldig enkelt å beseire.

LARS LAGERBÄCK SAMMENLIKNES ofte med Drillo på grunn av spillet uten ball. Det er riktig. Forståelsen av motspillets fortreffelighet som selve fundamentet for suksess er overordnet det meste. Men i det øyeblikket Norge eier ballen tar Lars Lagerbäck et langt skritt ut av Drillos rigide skygge.

Det er der variasjonen i offensiven kommer i spill.

UNDER DRILLO KUNNE Norge ha treninger der offensiv samhandling ikke ble vektlagt i det hele tatt. Med Lagerbäck, ifølge ham selv, er det 50/50-fordeling på spill og motspill. Og det er resultater av den miksen jeg vil se i kveld, et lag som er tryggere defensivt og mer variert offensivt.

Der Norge er nå kan vi ikke forlange mer.