FOR SEINT? Sergei Ignashevich og det russiske forsvaret virker litt for treigt til at lagets ekstreme angrepsfotball kan lykkes helt fram. Her sliter Sergei med Polens Robert Lewandowski. FOTO:  EPA/Oliver Weiken.
FOR SEINT? Sergei Ignashevich og det russiske forsvaret virker litt for treigt til at lagets ekstreme angrepsfotball kan lykkes helt fram. Her sliter Sergei med Polens Robert Lewandowski. FOTO: EPA/Oliver Weiken.Vis mer

Dette blir dessverre for vilt

Det er lov til å håpe, men vanskeligere å tro på Russland.

OM FOTBALL bare hadde vært å kaste alt framover, kunne du brukt litt av feriepengene til å satse på EM-gull til Russland. Det resultatet står vel fortsatt til rundt ti ganger innsatsen, men er forøvrig det samme som å kaste bort pengene:

•• For dette er ikke noe vinnerlag.

Du kan både håpe og drømme at den glade angrepsfotballen har kommet så langt at det aller dristigste lønner seg. men det hjelper lite. For russerne sliter allerede med å hjelpe seg selv.

DENNE kampen mot Polen var et hakk ned fra EM-starten mot Tsjekkia, og underveis ble andreomgangen klart dårligere enn førsteomgangen. Da får det så være at russerne før pause gjorde fotballivet trivelig for alle andre enn 40 millioner polakker. For makan til angrepslyst.

I denne perioden bølget russerne over hjemmelaget med både fart, ferdigheter og smarte valg. Da skvulpet det stygt over det polske forsvaret. Absolutt alt gikk for fort for polakkene; Aleksander Kerzjakov løp fra dem i bakrommet, Andrej Arsjavin lekte rundt dem med ballen og resten av russerne ga dem heller aldri fred. For hver gang Polen på forunderlig vis fikk pirket til seg ballen, slengte bare en ny russer seg inn i beina på dem.

Sånn ble førsteomgangen en oppvisning i kjapp angrepsfotball og herlig gjenvinning, men ikke i mål. Russernes scoring kom på dødball. Et hardt Arsjavin-frispark pluss en tousch av head&shoulders fra toppscorer Alan Dzagojev ble til 0 - 1. Så kom det ikke mer.

FOR denne herligheten varte ikke. Selv i de beste periodene før pause var det mulig å se hvordan den russiske dominansen kunne sprekke. Av og til var den sentrale midtbanen tømt, ofte var begge backene høyt i banen samtidig og gjennomgående virket Polens midtspiss Robert Lewandowski litt raskere og litt sterkere enn det noe eldre russiske stopperparet.

Etter pause ble denne utviklingen tydeligere. Lett frustrert over alt for svak uttelling begynte Andrej Arsjavin å ta store sjanser, bruddene ble stadig flere og spillfordelingen jevnere.

UTLIGNINGEN kom ganske naturlig rett etter en russisk kontring der Arsjavin for en gang skyld fikk slått inn. Egentlig var laget hans  ikke i ubalanse, men altså likevel sårbart. Polakkene angrep kvikt i rommet på deres høyreside der Arsjavin akkurat hadde vært, rutinerte Jurij Zjirkov på den russiske venstrebacken ble dratt ut av Polens kaptein Jakub Blaszczykowski og de to litt for gamle og litt for treige russiske stopperne rakk aldri fram i presset.

Dette 1 - 1 målet var selvsagt først og fremst en slepen avdribling og et flott langskudd av Blaszczykowski, men samtidig også et tegn på at det villige angrepslaget Russland neppe har tempo nok bakover til å klare å stå så høyt med så mange spillere når de møter EMs virkelig store lag.

DET er litt dumt siden russerne spiller flott fotball. I selve angrepsfasen er stilen deres dessuten klok med innstuderte løp og en gjennomgående bevissthet på å unngå unødvendige offsider i kontringene.

Likevel holder neppe denne angrepslysten helt fram. For dette er turneringen der det er så mange fine angrepslag at vi bare må tåle å miste noen av dem underveis.

Synd for Russland.

Esten O. Sæther er landslagssjef i futsal (innendørsfotball) og kommentator i Dagbladet.