DETTE BLIR HELT FEIL!

Hei, jeg heter Frank Tonås og er flerårig hockeydommer, og i de senere år leder og medlem av dommerutvalget i Norges Ishockeyforbund. Jeg har også bred erfaring med arbeid for det Internasjonale Ishockeyforbundet.

Leserinnlegg av Frank Tonås

I hele min tid som aktiv dommer og tilligsvalgt, har jeg valgt å ikke kommentere offentlig noe som vedrører annen idrett.

Denne gangen synes jeg det blir for dumt!

At jeg nå velger et innspill fra sidelinjen, vil sikkert bli oppfattet som usolidarisk og dumt, men det får så være.

Anja Andersen er en av verdens beste idrettsutøvere i sin gren, og bør behandles med respekt for den positive innsats hun har utøvet for sin klubb, sitt landslag og for publikum.

Hun har i et utall kamper fått vel fortjente straffer/utvisninger, men også en god del fordi hun èr Anja Andersen. Dette kan være med på å skape frustrasjoner hos en utøver av dette kaliber.

Anja Andersen har dog hatt store muligheter til å lære seg folkeskikk og god sportsånd i mange år som aktiv, men har aldri lagt inn dette som et element i sin egen utvikling.

At forbundet og dommererne ikke har tatt tak i dette på en riktigere måte før, er ikke akseptabel grunn for at man nå velger en straff som ikke står i forhold til den forseelsen som det henvises til.

Det er faktisk slik at vi som lever i et demokrati kan mene og si det vi vil om hva og hvem som helst, så lenge det ikke rammes av straffeloven.

Vi har faktisk lovverk som beskytter enkeltmenneskes rett til det.

Enten et særforbund har egne (les strengere) regler for dette eller ikke, er ikke så interessant når saken får slike dimensjoner som dette, og er egentlig kun et problem for det aktuelle forbundet, og ikke for utøveren og allmenheten.

Det som foregår under kamp og organisert virksomhet er noe helt annet, og der har håndballforbundet etter min mening feilet stort.

Det som skulle vært gjort, er å idømme straff hver gang det utøves usportslig opptreden som kan skade idrettens anseelse, uansett hvem det gjelder. Det kan være spillere, trenere, managere og noen ganger publikum (foreldre som hetser).

Når dette skjer på banen og er med på å skape feil holdninger hos yngre spillere, trenere og foreldre, skal det idømmes streng straff.

Ved gjentagelse skal det idømmes karantene, og ved ytterligere gjentagelser skal det idømmes strengere karantene o.s.v.

Til slutt ville til og med en spiller som Anja Andersen og en trener som Frode Kyvåg antagelig forstå at dette ikke nyttet, ellers ville hun ende opp med et spilleforbud minst så strengt som det hun er idømt nå.

Forskjellen er allikevel vesentlig på to punkter:

1) Forseelsene PÅ BANEN bør være grunnlag for vurderinger i foholdet til straffereaksjoner

2) Forseelsene blir bedømt og etter fulgt opp av strengere og strengere karantene etterhvert som de gjentar seg.

Hadde man gjennomført dette, er jeg helt sikker på at denne saken aldri hadde kommet opp, -og både utøver, dennes foresatte (trener) og publikum forstår sammenhengen den dagen utøveren blir utstengt for en lengre periode.