«Dette er det eneste stedet jeg har følt meg trygg.»

AUKRA (Dagbladet): Her blir barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim (36) fintet ut av den palestinske trettenåringen Mohamad Abu Faraj. Under Norway Cup spiller laget hans for første gang fotball på gress, med skikkelig utstyr - i fred og frihet.

Som uskyldige ofre i den nå 53 år gamle konflikten mellom palestinerne og Israel har de palestinske guttene i alderen 12- 13 år levd hele sine korte liv i flytkningeleirene Sabra og Shatila utenfor Beirut i Libanon - og Nahr El Bared nord i landet.

Årets Norway Cup er det aller første møtet med livet utenfor leiren for åtte av de ti guttene.

Men det to uker lange norgesoppholdet starter med ei uke i Aukra kommune, en 25 minutters bil- og fergetur fra Molde sentrum - invitert av Nordmøre og Romsdal Fotballkrets.

Gjennom samarbeidsklubben Gossen IL er guttene plassert hos vertsfamilier.

På programmet står utflukter, bading, lek, fisking, grilling og fotballsparking. I frihet.

Målet er å gi dem en oppmuntring i en hverdag med undertrykkelse, uten trygghet og med dystre framtidsutsikter.

I tillegg har kretsen utstyrt spillerne og lederne på Sabra and Shatila Survivors - som laget heter - med hver sin bag av alt nødvendig fotballutstyr og lommepenger til Norway Cup.

Overgangen er stor:

- Dette er første gang vi kan spille fotball på gress, og har ordentlige fotballsko på beina. Men enda bedre: Dette er det eneste stedet jeg har følt meg trygg. Norge er et fantastisk land, sier Mohamad Abu Faraj (13).

Han er en av bare to på laget som tidligere har vært utenfor flyktningleiren.

- Jeg var med på Norway Cup i fjor. Da spilte vi åtte kamper, vant sju og spilte én uavgjort. I år tror jeg laget er enda bedre, smiler han.

Tro på seg selv

For guttene er fotballen et middel for virkelighetsflukt for en stakket stund - men også en måte å omvende aggresjon og hat til vennskap og forsoning.

- Det kan vi påvirke gjennom fotballen. På fotballbanen gir du en motstander som ligger nede handa di. Slik er ikke tankegangen i kampen som føres mot Israel, sier Fuad Timraz - palestiner bosatt i Norge og koordinator for laget.

- Guttene vil utvikle seg voldsomt på denne turen, både menneskelig og som fotballspillere. Tenk bare hvor stor tro disse guttene vil få på seg selv når de nå får en anledning til å vise hva de duger til, fortsetter han entusiastisk.

- Israel fienden

I likhet med gutter flest drømmer nemlig også disse om å bli profesjonelle fotballspillere - og heier på Manchester United og Liverpool som så mange andre gutter.

Forskjellen er at disse guttene har en drøm som er enda større og sterkere: Å få selvstyre i sin egen stat.

Som flyktninger i Libanon både føler de seg og blir behandlet som utlendinger.

- Jeg hater Israel. De er fienden som har tatt vårt hjemland, sier 13 år gamle Mohamad Abu Faraj.

- Hvilket håp har du for framtiden?

- Det er ikke lett for oss å ha noe håp. Nå er vi ikke engang ønsket i Libanon, hvor vi lever som flyktninger. Eller kanskje jeg kan komme til Norge en dag som fotballproff? sier Mohamad Abu Faraj - som sammen med laget overvar 1- 1-kampen mellom Molde og Rosenborg søndag kveld.

- Tankevekker

Barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim bodde som 18-åring selv ett år i Israel og har således fått føle den vonde konflikten sterkere enn de fleste.

- For mange tror jeg det er en tankevekker å få et innblikk i deres hverdag, og vi har alle godt av å stoppe litt opp i hverdagen og tenke over hvor privilegerte vi er som lever i et land som Norge. For disse guttene vil oppholdet i Norge gi dem et håp om en bedre framtid, og nå ser vi at fotball betyr mye mer enn å springe etter en ball, sier Karita Bekkemellem Orheim til Dagbladet.

<B>TEKNISKE:</B> Mohamad Abu Faraj finter barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim, med Ashraf Nasser til høyre.