SÅ GLAD: En strålende lykkelig Martin Johnsrud Sundby etter å ha avgjort OL-stafetten på sitt siste drag. FOTO:SSBjørn Langsem / Dagbladet
SÅ GLAD: En strålende lykkelig Martin Johnsrud Sundby etter å ha avgjort OL-stafetten på sitt siste drag. FOTO:SSBjørn Langsem / DagbladetVis mer

Sprintstafett vinter-OL 2018

Dette er ditt eget OL-gull, Martin!

Gjorde stafetten til sitt største løp.

I FIRE vintere på rad har Martin Johnsrud Sundby som vinner av Verdenscupen formelt sett vært verdens beste langrennsløper. Det har bare ikke sett helt slik ut i mesterskapene. Først ble Dario Colgna og russerne for sterke i Sotsji-OL; så var Petter Northug suveren i Falun, før Ivo Niskanen, Sergej Ustjugov og Alexander Harvey sist vinter blokkerte gullmulighetene i Lahti.

For hvert av disse mesterskapene har presset på Martin økt. Både utenfra og det han la på seg selv.

Hvor hardt han har følt det presset kunne du se i den hoppende gleden rett etter dette OL-gullet.

Ja; det var fortsatt et stafett-gull.

Men denne seieren var først og fremst hans egen.

FOR her avgjorde den løperen mange har ment ikke hadde det lille ekstra som skiller de aller største vinnerne fra de litt mindre. Altså slike som vinner verdenscup-renn i fleng, klassikere i Falun og Holmenkollen, men ikke i mesterskap. Fordi de visstnok mangler karakter.

Det er en brutal karaktersetting, og den har ganske så urettferdig heftet ved Martin. Seinest på 3-mila var det flere langrennskjennere som mente at han ikke hadde krefter til å følge Simen Hegstad Krüger da unggutten presset fram en fartsøkning i den nest siste bakken.

Jeg er ikke enig i det. Både Krügers egen fortelling og TV-bildene viser noe helt annet. Dette var resultatet av en avtale mellom tre nære treningskamerater, og Martin har grunn til å være stolt av seg selv fordi han var til å stole på.

Men det resulterte i enda mer press.

DET satte Martin selv en stopper for med denne sprintstafetten. Det siste av de tre finaledragene hans var så mye mer enn en vanlig stafettetappe. Dette var selve testen på hans kvalitet som mesterskapsløper.

Det var vel derfor han hadde problemer med å sove natta før. Sjelden har han vært mer nervøs før et skirenn, men aldri har det vært mindre grunn til frykt:

  • For dette OL-løpet strøk alle spørsmålstegn ved hvorfor verdens beste løper ikke har vunnet noe individuelt mesterskapsgull.

Denne gangen var det Martin for seg selv. Spilt opp av den norske taktikken og Johannes Høstflot Klæbos rykk rett før nedkjøringen mot nest siste veksling. Den taktikken og farten ga en ledelse på et par små sekunder. Så var resten opp til Martin i front.

Da var det ingen tvil.

FOR de som er tett i det norske landslagsmiljøet kom gulletappen bare som bestilt.. Denne stafettløypa i Pyeongchang var jo som skapt for Martins egenskaper som langrennsløper.

Før denne sesongen har han jobbet bevisst for å øke farta nettopp i slike bolker på tre minutter. Testresultatene har vært strålende. Han har aldri gått fortere på dragene.

Meningen var å sette sammen dette arbeidet med en høyere marsjfart til gull på 15km. Det skjedde ikke, men det var bare fordi tre andre hadde jobbet like hardt og den dagen var enda bedre.

Det er sånt som skjer på dette nivået. At det har skjedd så mange ganger med Martin er bare tilfeldig.

kan vi etterpå leke med tanken på hva Johannes Høsflot Kløbo hadde klart å rette opp på den siste etappen. Det er sikkert mye, men ikke grenseløst. Skal vi tippe åtte, ti sekunder.

I stedet ble det fem sekunders forsprang takket være Martin, og full kontroll. Det var godt. De unge russerne har presset opp tempoet så mye i langrenn at selv denne norske OL-suksessen for langrennsgutta ikke blir noen selvfølge framover. Sjekk bare hvor jevnt det er blitt blant jentene etter utviklingen til svenskene og amerikanerne.

For sporten var sprintstafettgullet til USA en gavepakke. Plutselig åpner det seg et stort nordamerikansk marked.

Akkurat der blir neppe Martin Johnsrud Sundby et stort navn. Han er for gammel til det. Nå er det Johannes sin tur.

Men Martin var ikke for gammel til å overbevise hverken oss eller seg selv.

Nå er han skikonge også i mesterskapene.