EN SVENSK LEGENDE: Johan Olsson er en av Sveriges største skiløpere gjennom tidene, og slett ingen mann å disse for svak treningsmoral. Foto: NTB Scanpix
EN SVENSK LEGENDE: Johan Olsson er en av Sveriges største skiløpere gjennom tidene, og slett ingen mann å disse for svak treningsmoral. Foto: NTB ScanpixVis mer

Krisen i svensk herrelangrenn

Dette er et helt unødvendig angrep mot Sveriges store helt

Naboens nasjonalsport i krise trenger heller flere nye herreløpere enn lettvinte råd.

DET er dårlig stell i svensk herrelangrenn. Slik har det vært de siste fem årene, og det er dumt for den konkurransen mellom nabofolkene som er hovedpulsåren i denne vinteridretten.

Men problemet blir ikke løst ved å klage på den nye svenske herretreneren Johan Olsson over at løperne hans ikke trener nok. I langrenn er det sånt man bare ikke gjør. Han er jo en av Sveriges aller største idrettshelter gjennom tidene med den legendariske 5-mil i Val Di Fiemme i 2013 alene i front til VM-gullet.

Det løpet fortalte alt om hvor offensiv Olsson er. Den imponerende karrieren med slit og sykdom forteller resten om hva han skjønner om det å trene hardt nok for å nå sine mål. Blant langrennsløpere har knapt noen vært mer respektert for sin sportslige kvalitet enn denne svenske 38-åringen:

  • Johan Olsson er rett og slett ikke typen du anklager for slurv i treningsdagbøkene.

Det gjelder både hans egne og treningsopplegget til løpere han følger opp på landslaget som Viktor Thorn og Oskar Svensson, to 23-åringer som nå er nærmest til å fylle opp tomrommet bak Calle Halfvarsson; svenskenes eneste stjerneløper.

LIKEVEL gyver den tidligere svenske skilederen Torbjørn Nordvall løs på Johan Olsons landslag fra kommentatorplass i norske Nettavisen:

- Søk akutthjelp i Norge, Sverige, skriver Nordvall og fortsetter:

- De svenska herrene gjør ganske enkelt ikke jobben som kreves for på alvor å ta opp konkurransen med russerne og nordmennene.

I tillegg til manglende treningsmoral, etterlyser han bedre sammenheng i ledelsen av svensk herrelangrenn etter en serie trenerskifter. Begge deler er sikkert til å diskutere, og det er overraskende at svenskene ikke har lært mer av suksessen med den norske enhetlige treningsfilosofien. Men slik kritikk forandrer ingen ting en måned før ski-VM i Seefeld.

Nå er det bare naivt og unødvendig negativt mot et svensk herrelandslag som først og fremst sliter av en helt annen grunn.

IFØLGE Nordvall som er Charlotte Kalla sin medierådgiver, er de svenske herreløpernes utvikling «en gåte». Jeg vet ikke det vanlige nivået på svenske gåter, men jeg har opp gjennom årene lært litt om den gode sammenhengen mellom brede treningsmiljøer og det å få fram enere.

Dette er slett ikke den eneste måten for å lykkes i langrenn, men det er den vanligste måten. Som i all annen toppidrett. Det er derfor misfornøyde svensker heller kan starte kritikken av sine nasjonale eliteløpere med å sjekke bredden i den gruppen der nye løpere hentes fra.

I LANGRENN er det sikreste bildet på hva som nordisk talent den årlige Skandinaviske cupen; en serie renn for seniorløpere på nivået rett under elitelandslagene.

Når kritikerne av det svenske A-landslaget snakker om at alt snudde til det verre etter Sotsji-OL i 2014, snakker de mot bedre vitende:

  • Det er ikke jobben på det svenske elitelaget det er noe feil med. Det er det lave antallet talentfulle svenske gutter i sporten.

Resultatlistene fra Skandinavisk Cup viser den triste sannheten hos nabofolket. I 2014 var sju av de 10 beste sammenlagt i cupen fra Norge. Bare to var svenske. Året etter var ni av de 10 beste norske. Så kom finske Matti Heikkinen.

I 2016 hadde denne norske dominansen økt enda litt. Da var 10 av de 10 beste norske. Viktor Thorn som med 16.plass i vinterens verdenscup absolutt er er en meget god skiløper, ble nummer 11 i cupen det året. Men om han har rukket å bli god, ga Skandinavisk Cup i disse par sesongene norske toppløpere som OL-mester Simen Hegstad Krüger, bronsevinner Hans Christer Holund, VM-favoritten Emil Iversen og den sterke sprinteren Sindre Bjørnestad Skar.

SEINERE er det bare blitt verre for den svenske rekrutteringen. I 2017 var de 14 beste i Skandinavisk Cup norske; før Johannes Høsflot Klæbo på besøk i ett renn, kom på delt 15.plass sammenlagt med en svenske.

Sist vinter var de 26 beste i herreklassen i Skandinavisk Cup norske løpere. Hørte jeg fortsatt noen snakke om at det store problemet i svensk langrenn er at gutta på elitelaget trener for dårlig?

DET er en sportslig kulturforskjell dette er snakk om. Der norsk herrelangrenn de siste årene ved hjelp av regionslag pg privat satsing på distanserenn har fått opp rundt 100 proffe løpere, er det langt skrinnere over grensen. Der er ikke langrenn til å leve av for så mange av gutta. I hvert fall ikke i et idrettsliv som frister de største talentene til å satse.

Det vet Johan Olsson. Det er derfor han ganske enkelte stopper denne kritikken:

- Det er jo lett å snakke om at folk trener for dårlig, men det handler ikke om det. Jeg tror vi trener like bra som alle andre. Det handler om at vi er i et generasjonsskifte, sier Olsson til Expressen, og legger til:

- Jeg er vant til å få kritikk. Jeg kan sortere den. Når kritikk er relevant, gjør den litt mer vondt.

- Og denne her gjør ikke så vondt?

- Nei, det gjør den ikke. Den er ikke relant, svarer Johann Olsson avisa, og det var vel egentlig det.

Bortsett fra Olsson forklaring om et «generasjonsskifte».

VANLIGVIS er ulike generasjoner en grei forklaring på svingningene i toppidretten. Der svenskene dominerte i sporet på 1980-tallet, kom det yngre norske gutter og overtok gjennom 90-årene.

Seinere er det blitt mer og mer forskjell på nasjonal skikultur mellom de to landene. Med den økonomiske boomen i norsk langrenn det siste tiåret, har denne ulike utviklingen gitt langt større utslag enn tidligere.

Fortsatt er langrenn en bred TV-idrett i Sverige og ennå har de et skimiljø som kan jobbe fram glimrende jenter, men med mindre bredde er deres ulike landslag gjennomgående mye mer sårbare enn våre.

DET er ikke noe moro at det er sånn. Svenskene er våre beste konkurrenter. Poenget er bare at de ikke trenger norsk nødhjelp.

I Sverige må de hjelpe seg selv til å gjøre det morsommere for flere gutter å gå på ski.