Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

-  Dette er ikke et bra liv

Mannen som for bare et par sesonger siden var verdens desidert beste langrennsløper, svenske Per Elofsson, står nå fram og forteller om livet etter nedturen.

I det åpenhjertige intervjuet med Aftonbladet forteller han også om viljen til å komme tilbake i langrennssporet.

Eloffson slo igjennom i Lahti-VM 2001. Med to gull i løpet av få dager, ble han helt i Sverige.

I det samme mesterskapet kunngjorde Bjørn Dæhlie at han kom til å legge opp. Dermed ble Elofsson utpekt til den nye langrennskongen.

Utbrent

OL i Salt Lake 2002, skulle bli Elofssons store mesterskap. I stedet ble det totalkollaps da han hang seg på Johann Mühlegg på tremila, og tross VM-gull i 2003, ble aldri Elofsson den samme.

I et forsøk på å komme tilbake i form, brøt han ned kroppen.

-  Jeg trente fryktelig hardt, og brukte altfor mye tid på utenomsportslige ting og sponsorer. Jeg havnet i en ond sirkel, som det var umulig å komme ut av. Til slutt var jeg helt kjørt, både mentalt og fysisk. Helt enkelt utbrent, sier han til Aftonbladet.

27-åringen har allerede innsett at han ikke kommer til å konkurrere denne sesongen.

-  Jeg er forberedt på det, men prøver likevel å tenke positivt. Jeg har vært helt på bånn, og det kan ikke bli verre. Nå føler jeg at jeg er i ferd med å komme meg opp igjen, sier Elofsson, som inrømmer at han har vurdert å legge opp.

Stor forskjell

-  Det er klart. Flere ganger har jeg tenkt at nå får det være nok. Samtidig er langrenn det beste jeg vet. Å konkurrere og trene er helt fantastisk.

-  Det er ren nytelse å plage kroppen. Jeg vet det høres rart ut, men jeg synes det er herlig å hele tida ligge på grensen til det som er mulig.

Akkurat det har han ikke gjort på en stund. Forskjellen på dagens Per Elofsson, og den som tok hele langrennsverdenen med storm, er stor.

Rundere

-  Det er umulig å sammenlikne. Før trente jeg 800 timer i året. Nå kommer jeg kanskje opp i en tredel.

Det merkes, også på svenskens utseende. Ansiktet er blitt rundere og hoftene bredere.

-  Da jeg var som best, veide jeg mellom 76 og 80 kilo. Nå veier jeg rundt 90, og alt er nok ikke muskler.

-  Det kommer ikke av at jeg spiser for mye, men jeg beveger meg mindre. Samtidig har jeg valgt å gå opp i vekt fordi jeg tror det er bra for kroppen å ha noe og gå på. Og jeg er ikke redd for at kiloene skal bli sittende. Når jeg drar i gang for alvor, forsvinner alt raskt, sier Elofsson.

Langsomt

Og det kommer han til å gjøre nå. For svensken har som mål å være på topp igjen i Torino-OL i 2006.

-  Jeg tror absolutt jeg kan klare å komme tilbake. At jeg har satt meg et langsiktig mål, gjør at jeg kan ta det rolig og bygge meg opp gradvis. Man må skynde seg langsomt.

-  Jeg vet at mange tviler på meg, men det gjør bare det hele enda morsommere. For meg blir det en gulrot å vise at de tar feil.

<B>TRØSTEN: </B> Sportslig går det dårlig for Per Elofsson, men han finner trøst i samboeren Jenny Gustafsson, som venter barn i februar. - Jeg håper jeg kommer til å få mer positiv energi, som til og med kan gjøre meg til en bedre skiløper, sier Elofsson.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media