MESTERNES MESTER: Ole Einar Bjørndalen etter to gull i Sotsji-OL. Nå forblir han den største olympieren. FOTO:Heiko Junge / NTB scanpix
MESTERNES MESTER: Ole Einar Bjørndalen etter to gull i Sotsji-OL. Nå forblir han den største olympieren. FOTO:Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Ole Einar Bjørndalen vraket fra OL

Dette er ingen vraking. Det er å ta Ole Einar på alvor som sportens største mann

Kvalitet og ingenting annet.

AKKURAT nå er Ole Einar Bjørndalen blitt vraket til et OL, men det er fort glemt. For i tiår framover vil han bare bli husket som vintersportens aller største navn.

Denne kjempen var så unik som idrettsutøver, at han til og med fikk slutte uten at noen i misforstått vennlighet forsøkte å gjøre ham mindre.

Foreløpig er ingen over og ingen ved siden når det gjelder antall OL-medaljer, men som ellers i toppidretten gir slike oversikter bare en antydning om idrettslige kvaliteter.

Det viktigste er det som ikke er statistikk, men som er målbart hver gang navnet blir nevnt. Først da skjønner du hva Ole Einar Bjørndalen betyr som idrettsutøver.

Og hvor meningsløst det ville vært å gi ham friplass til OL på gamle meritter.

FOR Ole Einar er navnet på sportslig utvikling. I år etter år har hans ustoppelige nysgjerrighet drevet fram karrieren. Kombinert med en uforståelig selvdisiplin og vilje til å la det idrettslige målet bestemme hele hverdagen, har det gitt unike resultater.

Med en slik bakgrunn kan han ikke ta imot en OL-tur som takk for innsatsen. Selv om vi alle hadde unnet ham den anerkjennelsen, rimer ikke folkegaven med mottakeren.

Det hadde rett og slett ikke vært Ole Einar Bjørndalen verdig.

DEN verdigheten har han passet på selv om konsentrasjonen om egen karriere tidvis har skygget for utsynet. Seinest i 2016 var Bjørndalen på triumfferd gjennom Russland og ble sitert på nettstedet championat.ru som en varm tilhenger av den russiske lederen Vladimir Putin:

- Fra et sportslig synspunkt synes jeg Russland er heldige som har en slik president, uttalte Bjørndalen, bare uker før den russiske statssvindelen ble avslørt i all sin kynisme.

Men da var Ole Einar langt fra kynisk.

SELV han som nødig lot hendelser utenfor idretten forstyrre konsentrasjonen i hverdagen, skjønte fort at dette gjaldt mer enn egen framtid. Det gjaldt sportens. Derfor ble Ole Einar Bjørndalen ett av frontnavnene da kompis Martin Fourcade sist VM forlangte et oppgjør med russernes svindel.

Det var et stort steg for Ole Einar. Hans posisjon i Russland er enestående. En rekke sportsarenaer bærer hans navn der, ganske enkelt fordi Ole Einar Bjørndalen internasjonalt er selve navnet på hva som virkelig er toppidrett.

Den mangeårige Russland-vennen måtte likevel si ifra.

TYPISK nok har ikke russerne i ettertid av dette oppgjøret vendt seg mot ham. Mens de russiske idrettslederne ellers omtaler avsløringen av svindelen som en ren vestlig politisk hevn, er det ingen som kan rokke ved integriteten til Ole Einar Bjørndalen.

Akkurat det ville heller ikke et vennlig OL-uttak gjort. Det er svært gode sportslige grunner for å tro at 43-åringen i løpet av noen uker hadde funnet tilbake til normal form. Ingen kan formutvikling bedre enn ham.

Derimot er det vanskelig å se at Bjørndalen hadde styrket det sterke norske skiskytterlaget til OL så vesentlig at han burde blitt særbehandlet. Slik hadde et brudd på kriteriene for OL-uttak blitt en ullen miks av vennlighet mot den gamle mesteren og toppidrettens nådeløse resultatkrav.

Det hadde ikke vært riktig mot den tvers igjennom realistiske toppidrettsmannen Ole Einar Bjørndalen.

I STEDET fikk han forbli den største også i sitt siste uttak.

Det er bra for norsk toppidrett. Men enda bedre for Ole Einar selv.