Sogndal  20110509.
 STERK KLUBB:  Viking har en svært rutinert og lokalt forankret ledelse bak Åge Hareide. Det gjør at klubben har tid til å vente på bedre sportslige tider. FOTO: Tor Yttri / Scanpix.
Sogndal 20110509. STERK KLUBB: Viking har en svært rutinert og lokalt forankret ledelse bak Åge Hareide. Det gjør at klubben har tid til å vente på bedre sportslige tider. FOTO: Tor Yttri / Scanpix.Vis mer

Dette er klubbens egen sak

Det er ikke hele Stavanger som skal sparke Åge Hareide. For nå lønner det seg for Viking å vente på bedre tider.

NÅ SOM leserinnleggene i den mektige regionsavisa Stavanger Aftenblad har sunket til det nivået at Vikings fiasko skyldes for kortvokste spillere, er det grunn til å minne om det sikreste tegnet på langvarig suksess i norsk fotball:

•• Klubber som bestemmer selv.

Leter du etter felles trekk ved de klubbene som har mislyktes mest i forhold til potensialet sitt, finner du fort tråder til mer eller mindre tilfeldige ledere eller kortsiktig pengestyring utenfra. På samme måte har stabile lokale kraftsentre i norsk fotball som for eksempel Rosenborg, Lillestrøm, Molde, Sogndal eller Tromsø, gjennomgående hatt klubbstyrt ledelse.

Det er også Vikings styrke på vei gjennom denne turbulente sesongen.

BARE Viking-benken i seg selv er et bilde av Stavanger-fotballen på sitt beste med lettbeinte Svein Fjælberg som assistenttrener og  81-åringen Henry Hinna som oppmann, pluss klubbarkitekten Bjarne Berntsen i direktørstolen rett bak. Sammen representerer de fortida da lite i norsk fotball kunne måle seg med de mørkeblå, og egentlig er det lite i nåtida som tilsier at denne suksessen ikke skulle komme tilbake.

De siste årene har Viking vært strategisk riktig ledet med en tydlig lokal profil. Etterpå er det lett å se at det ble for mange bomkjøp under avgående sportsdirektør Egil Østenstad. Av de 42 innkjøpte spillere de siste drøyt fem sesongene, er det bare 11 tilbake i årets tropp -- og det med en minus på rundt 50 millioner for denne delen av butikken. Likevel er klubben skodd for å komme sterkt tilbake uansett om årets sesong ender med nedrykk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FOR MER ENN de fleste konkurrentene har Viking skjønt at forankringen til Stavanger-området over tid er det som bestemmer suksessen. Med over halvparten regionale spillere i troppen til Åge Hareide, er det egentlig mer fotballen sør i Rogaland som sliter med kvaliteten i et sannsynligvis kortvarig generasjonsskifte.

Når Sigvart Dagsland før Brann-kampen i kveld synger klubblåta "Ein blåe dag" på Viking Stadion (den er forresten norsk fotballs fineste låt),  er tilhengere fra fadderklubber som Vardeneset, Ålgård, Klepp, Randaberg, Tasta, Frøyland og Sola tallrikt på plass. Dette mangfoldet viser Vikings totale herredømme over distriktet, og bør minne lagets mest utålmodige kritikere om at alt ikke står og faller med denne sesongen.

Det eneste Viking-hegemoniet står og faller med er selve troverdigheten som Stavanger og Rogalands fotballag.

AKKURAT  det har klubben skjønt ved å løfte ordet "ryddig" inn i verdinormene sine. Klubbfolket forklarer dette selv ved å si at Viking skal skille seg ut gjennom "vår langsiktighet, vår utholdenhet og vår forutsigbarhet".

Heldigvis for norsk klubbfotball er slik helhetlig lokal tenkning ikke unik. Midt i sin svake vårsesong har for eksempel Rosenborg opprettet en referansegruppe med alle sine historiske profiler for å sikre en hverdagslig forankring i tradisjonen. Der skal Jan Jönsson, Erik Hoftun og de andre av dagens utskjelte og svette ledere diskutere klubbdrift med Nils Arne Eggen, Bjørn Hansen, Rune Bratseth og resten av profilene fra storhetstida.

Slik er det mer sannsynlig at nettopp den tida kommer igjen i Trondheim også.

For på maratontabellen over norsk klubbfotball er to lag suverent i tet:

•• Viking og Rosenborg.