Idrettsforbundet reagerer

- Dette er stygge tall

Større åpenhet og økt kunnskap må til for å få bukt med problemet spiseforstyrrelser i idretten, mener idretten selv.

SER PROBLEMATIKKEN: 1.visepresident i Norges Idrettsforbund, Vibecke Sørensen, ser at spiseforstyrrelser er et problem i idretten, men også at idretten kan være en del av løsningen. Video: Hans Arne Vedlog. Vis mer
Publisert

Dagbladet møter 1. viserpresident i Norges idrettsforbund (NIF) Vibecke Sørensen til en rask kaffe i Oslo. Hun erkjenner at det er et problem med spiseforstyrrelser i idretten.

- Ja, spiseforstyrrelser er et problem i idretten, men det er også et problem som er mye større enn idretten, sier Vibecke Sørensen.

Særlig utholdenhetsidretter, estetiske idretter og vektavhengige idretter er utsatt. Det gjelder altså mange idretter, konstaterer Sørensen.

- I kulturer hvor man ønsker å bli best, er vekt og kropp et moment. Den vinnermentaliteten går igjen ved spiseforstyrrelser også utenfor idretten, hvor man ønsker å vinne kampen over kiloene, sier hun.

Tidligere toppløper Hilde Gjermundshaug Pedersen forteller i en artikkel i Dagbladet onsdag om grovt slankepress på langrennslandslaget på 1980-tallet.

«Søskenkulturer»

Sørensen viser til at psykiater og spiseforstyrrelses-ekspert Finn Skårderud tidligere har uttalt at spiseforstyrrelser og idrett er søskenkulturer.

«Det er vanskelig å finne kulturer med like store forekomster av spiseforstyrrelser som idrett», skriver Skårderud i et kapittel i fagboka Idrettsfysioterapeuten.

Dagbladets spørreundersøkelse blant 31 tidligere, kvinnelige landslagsløpere i langrenn viser at

  • 35 prosent erkjenner at de selv slet med en spiseforstyrrelse i løpet av skikarrieren.
  • 42 prosent oppgir at de kjente på et slankepress fra lagledelsen.
  • 69 prosent forteller at de mistet menstruasjonen i løpet av skikarrieren.

- Det er oppsiktsvekkende. Det er stygge tall, og flere enn jeg hadde trodd, sier Sørensen.

OVERRASKET: - Jeg visste ikke at det var så utbredt, sier Vibecke Sørensen, 1. visepresident i Norges idrettsforbund (NIF). Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
OVERRASKET: - Jeg visste ikke at det var så utbredt, sier Vibecke Sørensen, 1. visepresident i Norges idrettsforbund (NIF). Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Kan bli flinkere

Selv var Sørensen aktiv kunstløper på 1980-tallet, med flere gull- og sølvmedaljer i NM. Så at det var spiseforstyrrelser i idretten på 1980-tallet, var hun klar over, men at det var så ille innen langrenn som Dagbladets artikler de siste dagene har vist, visst hun ikke.

- Idretten kan bli enda flinkere til å fange opp de som sliter. Det er vi som møter ungdommen. Så må vi gjøre noe med de grenene hvor det er et utbredt problem.

Sørensen er helt ærlig på at det er vanskelig for en frivillig trener i klubbidretten å ta kontakt med en utøver om de mistenker at denne sliter med maten.

Hun understreker at idretten er en frivillig bevegelse.

- Spiseforstyrrelser er vanskelig å fange opp og enda vanskeligere å behandle. Derfor må vi profesjonalisere frivilligheten, sier Sørensen.

Svekket skjelett

To personer jobber fulltid i Idrettsforbundet med spiseforstyrrelser.

- Idrett skal bidra til folkehelse. Jeg ønsker meg mer helsekompetanse inn i idretten, sier hun.

Dagbladet har tatt initiativ til og gjennomført røntgenundersøkelse av beintettheten (DEXA-scan) til 9 tidligere kvinnelige langrennstopper. Resultatet viser at 6 av 9 har eller har hatt redusert beintetthet, med enten osteopeni, som er forstadiet til beinskjørhet, eller osteoporose, beinskjørhet.

- Vi har visst lenge at spiseforstyrrelser kan gi senkomplikasjoner. Men nå har dere målt det, og vi har fått tall på det, sier Sørensen.

Hun er selv lege, men forteller at det var gjennom idrettsmedisin hun ble introdusert for det som da ble kalt «den kvinnelige utøvertriaden» på 1980-tallet. Dette viser til forstyrret spiseatferd, menstruasjonsforstyrrelser og beinskjørhet.

- Mer åpenhet

- Vi har tidligere etterlyst flere «stemmer» som står fram med sine historier. De rystende historiene vi nå får høre fra tidligere landslagsutøvere som har hatt alvorlige spiseforstyrrelser som aktive, gjør naturligvis sterkt inntrykk på oss alle, sier Sørensen.

1. visepresidenten i Idrettsforbundet mener det må bli større åpenhet rundt spiseforstyrrelser, slik kan det blir lettere for dem som sliter å ta kontakt. Trenerne må også få mer kunnskap og økt kompetanse om temaet.

- Spiseforstyrrelser er et problem i idretten, men idretten er også en del av løsningen framover, sier Sørensen.

Søker midler

Sunn idretten er en organisasjon under Idrettsforbundet som jobber med å spre kunnskap om spiseforstyrrelser. Dagbladet spør om idretten skal måle hvordan tiltakene deres fungerer.

- Vi må måle effekten av arbeidet litt bedre enn vi allerede har gjort, men samtidig så vet vi, og erkjenner at problemet er der, så det aller viktigste er å bidra til mer kunnskap, informasjon og kompetanse i organisasjonen.

Vibecke Sørensen forteller at spiseforstyrrelser nå er godkjent som en skade som dekkes av forsikringen særforbundene tilknyttet NIF er pliktig å ha for sine medlemmer. Det betyr at du kan få dekket behandling av spiseforstyrrelser på lik linje med et beinbrudd.

NIFs Sunn idrett og Villa Sult har søkt Helse- og omsorgsdepartementet og Kulturdepartementet om finansiering av et senter som skal jobbe for å forebygge spiseforstyrrelser. Søknaden er avvist, men Idrettsforbundet forteller at de vil løfte initiativet til en ny regjering.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer