Slankepress i ski-Norge:

Dette er tallene om spiseforstyrrelser

29 prosent av skijentene ved toppidrettsgymnas, skigymnas og skilinjer har «forstyrret spiseatferd», viser Dagbladets undersøkelse. Tidligere forskning viser sterk sammenheng mellom forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelses-diagnoser blant toppidrettsungdom.

ØKNING: Forrige undersøkelse gjort av skijenter med forstyrret spiseatferd, viser en forekomst på 18,7 prosent. Dagbladets ferske undersøkelse avdekker en forekomst på 29 prosent blant skijentene. Foto: NTB Scanpix.
ØKNING: Forrige undersøkelse gjort av skijenter med forstyrret spiseatferd, viser en forekomst på 18,7 prosent. Dagbladets ferske undersøkelse avdekker en forekomst på 29 prosent blant skijentene. Foto: NTB Scanpix. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Dagbladets tall bygger på en spørreundersøkelse der 300 elever på 16 videregående skoler (toppidrettsgymnas, skigymas, videregående med skilinje) har svart på 108 spørsmål.

Tallene Dagbladet har kommet fram til i sin spørreundersøkelse, er til dels betydelig høyere enn det som tidligere er dokumentert.

Dagbladet har kartlagt såkalt forstyrret spiseatferd, ikke spiseforstyrrelses-diagnoser. Men en studie fra 2004 (omtalt under), der spørreundersøkelse er fulgt opp av kliniske intervjuer, viser at de aller fleste som svarer slik at de har forstyrret spiseatferd, også kvalifiserer for en spiseforstyrrelses-diagnose.

Overhyppighet

Det er sparsomt med tall fra normalbefolkningen, men de få tall som finnes, tyder på stor overhyppighet blant idrettsfolk - særlig jenter/kvinner og særlig i vektbærende idrett som langrenn/skiskyting.

Det har versert en rekke tall i debatten om spiseforstyrrelser i langrenn den senere tida. Noen av dem er tatt ut av lufta.

Dett er et forsøk på å rydde opp i de tall forskningen har funnet tidligere:

2004 – studie av idrettsutøvere generelt: En norsk studie publisert i 2004 viser at spiseforstyrrelser er mer utbredt blant elite-idrettsutøvere enn i kontrollgruppa. 13,5 prosent av idrettsutøvere hadde en spiseforstyrrelse, mot 4,6 prosent i kontrollgruppa, altså normalbefolkningen.

Det var stor forskjell mellom kjønn: 20 prosent av jentene og 8 prosent av guttene klassifiserte for en diagnose for spiseforstyrrelse.

Studien benyttet først spørreskjema, tilsvarende det Dagbladet har benyttet, for å kartlegge hvem som hadde forstyrret spiseatferd, og dermed risiko for å utvikle spiseforstyrrelser. Forskerne gjennomførte så kliniske intervjuer for å se om de klassifiserte til en diagnose for spiseforstyrrelser.

Nesten alle de idrettsutøvere med forstyrret spiseadferd som ble trukket tilfeldig til deltagelse i klinisk intervju, hadde en spiseforstyrrelse.

For normalbefolkningen, var andelen jenter med forstyrret spiseatferd 14 prosent, mens 9 prosent hadde en spiseforstyrrelse. For gutter hadde 4 prosent forstyrret spiseatferd, mens 0,5 prosent hadde en spiseforstyrrelse.

Forskerne bak studien er Jorunn Sundgot-Borgen og Monica Klungland Torstveit.

2004 – oppsummering av idretter: En oppsummerende analyse av tidligere forskning på feltet, gjort av Jorunn Sundgot-Borgen, Monica Klungland Torstveit og Finn Skårderud i 2004, viser at forekomsten av spiseforstyrrelser i utholdenhetsidretter (som langrenn) ligger på 24 prosent for kvinner og 9 prosent for menn.

2013 – studie av toppidrettsgymnas: En studie fra 2013, gjort av Marianne Martinsen og Jorunn Sundgot-Borgen, så på forekomsten av spiseforstyrrelser hos elever ved norske toppidrettsgymnas (alle idretter) og vanlig videregående skoler. Første del av undersøkelsen viste at flere (50.7 prosent) i kontrollgruppa (normalbefolkningen) enn blant eliteidrettsutøvere (25 prosent) hadde forstyrret spiseatferd, altså var i risikosonen for å utvikle spiseforstyrrelser.

Kliniske intervjuer i etterkant avdekket at bildet snudde – 7 prosent av idrettsutøverne klassifiserte for en spiseforstyrrelse, mens andelen i kontrollgruppa med spiseforstyrrelse var 2,3 prosent. Delt opp i kjønn, var andelen kvinnelige idrettsutøvere med spiseforstyrrelse var 14 prosent, mot 3,2 prosent gutter. I kontrollgruppa var andelen jenter med spiseforstyrrelser 5,1 prosent, mot 0 prosent gutter.

2016 – studie blant unge skiskyttere og langrennsløpere: I Ingvild Pettersens studie blant norske kvinnelige langrennsutøvere og skiskyttere i alderen 17 til 20 år, fra 2016, var andelen med forstyrret spiseatferd på 18,7 prosent. Denne studien benyttet tilsvarende verktøy som det Dagbladet har gjort i sin undersøkelse, og er den studien som er mest sammenlignbar. Verken Pettersens studie eller Dagbladets studie har benyttet kliniske intervjuer. Pettersens studie omfattet utelukkende jenter. Hun hadde 262 respondenter og en svarprosent på 86 prosent.

Denne studien er gjennomført sammen med Erik Hernæs og Finn Skårderud.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer