Dette fikser dere, RBK

TRONDHEIM (Dagbladet):

SØRGELIGE

offensive prestasjoner og fraværet av Ørjan Berg i returkampen, kan naturligvis brukes som tunge argumenter mot et Rosenborg-avansement i UEFA-cupen. Men slik gårsdagen utviklet seg, kan elendigheten snus til en slags optimisme:

I returkampen handler det primært om å forsvare seg - ikke styre kampen. Rosenborg styrte dårlig i går, men forsvarte seg godt.

Og det var først da Ørjan Berg ble utvist, at Rosenborg fikk inn den aggressiviteten og fandenivoldskheten som er nødvendig på dette nivået.

ROSENBORG

hadde all grunn til å være forbannet i minuttene etter kampslutt i går. Litt på dommeren, mest på seg selv. Men klarer de å kanalisere sinnet og frustrasjonen ut i en slags bevissthet rundt hvordan de skal opptre i Beograd om en måned, så fikser de avansementet i UEFA-cupen.

Bedre var ikke Røde Stjerne. Og så dårlig er ikke Rosenborg i to internasjonale kamper på rad.

SAMTIDIG SKAL

vi ikke bare vifte vekk gårsdagen som en tilfeldig dårlig dag. For de samme svake tendensene har vi sett i Tippeligaen i det siste. De mange innslupne målene og det sensasjonelle hjemmetapet for Stabæk handlet med andre ord ikke bare om at Rosenborg-spillerne «er mennesker de også». Men om at de er mennesker i dårlig form. I hvert fall dårligere form enn de har vært tidligere.

RIKTIGNOK

klarte Rosenborg å stramme opp defensivt i går. Røde Stjerne kom ikke til en eneste god sjanse før Ørjan Berg ble utvist, og Rosenborg samtidig mobiliserte ekstra framover. Det er et betryggende tegn.

Samtidig var Rosenborgs offensive tafatthet enda tydeligere enn for eksempel da det ble 1- 6 for Stabæk i forrige hjemmekamp.

Flere offensive nøkkelspillere er åpenbart ute av form. Først og fremst Brattbakk, Karadas og Johnsen.

Bevegelsene var for få og lite helhjerta - og Vidar Riseth ble stående og se etter oppspillsmuligheter til det stort sett var for seint.

Og da de kjappe overgangsmulighetene bød seg, ble framdriften stoppet av for mange ballberøringer eller unødvendige støttepasninger.

ALT SAMMEN

før Ørjan Berg ble utvist. Det røde kortet ble med andre ord ingen forklaring på en dårlig dag, bare en forsterkning. Spørsmålet er om det var korrekt idømt. Jeg oppfattet situasjonen slik:

Det var ikke straffe - slik Rosenborg mente.

Og det var ikke filming - slik dommeren mente.

Ørjan Berg har en kroppsbeherskelse som gjør at han kan tisse kontrollert under et nyseanfall.

Når en slik balansekunstner faller, er det en god grunn til det. Fallet innenfor 16-meteren handlet om å komme seg unna - ikke om å spille seg til en kontakt med motstanderen. Og når du trekker beina opp under haka, samtidig som du er i bevegelse, skal det godt gjøres å lande på beina.

BERGS TABBE

var at han reiste seg opp og skreik etter straffe - og dermed forsterket dommerens umiddelbare inntrykk av at Berg hadde usportslige hensikter. Dommerens handlemåte kan dessverre forsvares, selv om konsekvensen ble urimelig hard. Det hjelper ikke at de fleste i Fotball-Norge vet at Ørjan Berg er en av de mest sympatiske fotballspillerne som finnes.

Men dommeren kunne avgjort tenkt en klar, skjønnsmessig tanke - og latt være å vise ut en spiller for en filleting.