SATSER MOT PL I BEIJING: Birgit Skarstein vant verdenscupen i langrenn i fjor, men hadde lagt opp om ikke Norges Skiforbund hadde tatt paralandslaget inn i landslagsmodellen denne sesongen. Foto: Bjørn Langsem
SATSER MOT PL I BEIJING: Birgit Skarstein vant verdenscupen i langrenn i fjor, men hadde lagt opp om ikke Norges Skiforbund hadde tatt paralandslaget inn i landslagsmodellen denne sesongen. Foto: Bjørn LangsemVis mer

Birgit Skarstein vurderte å legge opp etter paralympics:

- Dette har gitt meg håpet tilbake

Norges Skiforbund tar selvkritikk på at de ikke har løftet paraidretten tidligere.

Under den nasjonale langrennsåpninga på Beitostølen i midten av november, slapp langrennssjef Espen Bjervig en nyhet som gikk under radaren for de fleste.

Denne sesongen er paralandslaget for første gang organisert som et eget landslag under landslagssjef Vidar Løfshus' vinger. I tillegg har forbundet oppjustert stipendordningene for parautøverne, slik at utbetalingene er like store for dem som for de funksjonsfriske langrennsutøverne.

- Det som har skjedd nå har vært en kjempeendring for vår del. Jeg var usikker på om jeg skulle fortsette i vår, og det var ikke sportslige grunner til det. Jeg var supermotivert sportslig, men jeg var veldig sliten av logistikken. Nå har vi en trener i laget som har tid til å følge oss opp sportslig. Nå får vi utstyrsavtaler forhandlet kollektivt i stedet for at hver enkelt utøver skal forhandle de avtalene selv. Nå ønsker de å selge sponsormerker for vårt lag også, og det vil gi oss mer penger kollektivt det også. Det vil gjøre en stor, stor forskjell for oss, sier en engasjert Birgit Skarstein til Dagbladet.

Ble sparket i leggen

Før paralympics i Pyeongchang i vinter, tok Skarsteins samboer, Martin Sletten, 40 dagers permisjon fra jobben for å hjelpe henne fram mot mesterskapet. Skarstein kaller logistikken rundt dobbeltsatsingen for en tredje idrettsgren.

Det er selvfølgelig ikke holdbart i lengden om man skal være med i toppen av idrettene man satser på.

Fra scenen på Beitostølen tok langrennssjef Bjervig selvkritikk på at Norges Skiforbund har sovet i timen og ikke gitt parautøverne de rammene de fortjener.

- VI har jo hatt et paralag med begrensede ressurser, fordi de har vært finansiert av den funksjonsfriske idretten. Så kommer VI-stiftelsen og Knut Nystad og sparker oss i leggen og sier at nå må vi våkne litt. Her må dere ta ansvar. Det er veldig bra. Nå har vi fått til en bra stipendordning for utøvere, og så må vi jobbe videre med å få opp hele den kommersielle plattformen rundt dem. De finansieres jo også kommersielt, som alt annet, men her er det mange muligheter, så vi må bare tørre å ta tak i det, sier Bjervig til Dagbladet.

VI-prosjektet ble lansert i september i år, og er en stiftelse som i all hovedsak skal gi de 605 000 menneskene med funksjonsnedsettelse i Norge bedre muligheter for å drive aktivitet.

Et kommersielt spørsmål

For prosjektet, som ledes av langrennslandslagets gamle smøresjef Knut Nystad, er første steg å lage landslag og forbilder blant parautøverne som har forutsetninger for å lykkes på idrettsbanen.

Ringvirkningene herfra skal bidra til økt aktivitet på alle nivåer, og stiftelsen får i første omgang 25 millioner årlig i fire år fra sponsoren Aker for å lykkes.

Så er spørsmålet, hvorfor har ikke Norges Skiforbund gjort dette før?

- Det tror jeg har flere årsaker. Det går litt på synlighet, det går litt på den kommersielle interessen som har vært rundt parautøverne, og det går litt på generelle samfunnsting også. Det er flere tv-seere og avisklikk på funksjonsfrisk idrett enn på paraidrett, sier Bjervig.

- Men er det så enkelt at dette bare har vært et kommersielt spørsmål?

- Nei, det har ikke bare vært det, og vi kunne fortsatt løfta paraidretten med den finansieringen som vi har hatt. Nå har vi lyst til å løfte utøvere og bygge dem opp for at de skal kunne stå på egne bein.

Sterkt å høre

For Birgit Skarstein har langrennssatsinga stort sett vært en kamp om å få hjulene til å gå rundt. I evalueringen etter PL i Pyeongchang var hun tydelig på at det måtte endring til om hun skulle fortsette med langrennssatsinga.

I flere år har Skarstein fortalt Norges Skiforbund at satsingen på paraidretten ikke har stått i samsvar med resultatmålene. At Bjervig tok offentlig selvkritikk fra scenen på Beitostølen, var uventet, også for Skarstein.

- Det var egentlig litt sterkt å høre det. Den organisatoriske endringen de gjør er stor, og da jeg i vår var usikker på om jeg skulle fortsette eller ikke, så var det en av tingene jeg la på bordet i min forhandling. Jeg sa at her må det skje noen endringer, ellers har jeg ikke kapasitet til å satse på ski. Det er helt i orden om det ikke skjer en endring her, men da kan ikke jeg se at jeg har noen mulighet til å fortsette. Og jeg ble så glad da de kom tilbake og fortalte om de organisatoriske endringene som de hadde tenkt til å iverksette. I praksis gjorde det at jeg kunne fortsette å satse på ski. Nå kan jeg faktisk konsentrere meg om å gå fortere på ski, og ikke bare legge til rette for å være på snø. Dette er en stor milepæl for de utøverne som kommer etter oss, og det er et stort skritt i riktig retning. Vi er i 2018, og dette burde skjedd for lenge siden, men vi skal være glade for at det skjer nå.

Satser i fire år til

Kan du slå venner, rivaler, langrennsløpere og eksperter i Fantaski?

Dagbladet og Swix lanserer et nytt managerspill for langrenn. Her kan du sette opp ditt eget lag bestående av seks jenter og seks gutter foran hver verdenscuprunde. Du får poeng ut ifra hvordan dine utøvere presterer.

Spillet går over hele sesongen, men du vinner premier hver eneste runde.

- Jeg har veldig stor respekt for folk som sier at de tok feil. At de ikke har gjort en god nok jobb, men at de nå skal prøve å gjøre noe med det. Da skal man være takknemlig for at det skjer. Det krever ledere som er tøffe nok, som står støtt nok i seg selv til å si at vi tok feil, og nå skal vi gjøre noe nytt. Det skal de bare ha ros for. Og det som er kult med det her, er at det ikke bare er tomme ord. Det skjer, og vi ser det gjennom for eksempel det at vi har fått en trener som har tid til å følge oss opp. Det er det her som skiller om man er på eller av en pall.

- Hvor mange ekstra år kan dette gi deg som dobbeltsatsende utøver?

- Det kan gi meg fire ekstra år. Og det er mye. De siste tre årene har vært fryktelig tunge organisatorisk, så tenkte jeg at nå er det nok. Sportslig sett går det veldig fint å kombinere roing og langrenn. Det er en superfin kombinasjon både fysisk og mentalt, men et mareritt logistikkmessig. I midten av sesongen i fjor tenkte jeg at jeg ikke klarte mer. All den organiseringa og utgiftene jeg har i langrenn, de vil gå på bekostning av ro-satsinga. Da risikerer jeg medaljen i Tokyo om jeg fortsetter med langrenn. Det var det rent praktiske som gjorde at jeg tenkte at det ikke gikk lenger.

- Jeg tenkte ikke 2022, det var helt uoppnåelig for min del. Nå er det en mulighet. Det er selvfølgelig avhengig av det som skjer de neste par årene, men fra å være en umulighet både menneskelig, praktisk og sportslig, er det nå blitt en mulighet og en drøm. Dette har gitt håpet tilbake. Det var der for lenge siden, men så sloknet det. Nå er det tent igjen, hvis jeg kan si det sånn.