Norge fotball-EM kvinner 2022

Dette holder ikke

Det er klokt av Martin Sjögren å la andre overta fotballjentene etter denne fadesen.

NEDBRUTT: Landslagssjef Martin Sjögren var langt nede etter 0-8-tapet mot England. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

MENINGEN var at fotballjentenes sjef Martin Sjögren skulle trene Norge til etter VM neste år, men nå gir ikke dette forholdet særlig mening lenger:

  • De norske jentene framsto så dårlig forberedt på det som kom i 0 - 8 tapet i går kveld, at denne totale utspillingen bør få en konsekvens.

Det naturlige er at Sjögren selv avslutter samarbeidet etter EM tilnærmet uavhengig av hvordan dette mesterskapet utvikler seg. Med seier mot Østerrike fredag når Norge minst kvartfinale, men nå monner ikke dette nok.

Den triste bakgrunnen for et selvvalgt trenerskifte er de manglende norske resultatene mot de beste nasjonene. Altså den totale utviklingen i et lag som faktisk er ranket så høyt som nummer 11 i verden og kom til EM-sluttspillet med en angrepstrio som motstanderne fryktet.

Da rimer det ikke å bli så brutalt rundspilt som mot England i går kveld.

RENT sportslig var denne kampen en av de største kollapsene i norsk lagidrett. Kanskje den største, om noen gidder å holde orden på noe så trist.

Likevel er ikke selve tapet unikt i internasjonal fotball. Sist gang en medaljekandidat ble nesten like utspilt, var det selveste Brasil som ble ydmyket i sitt eget herre-VM i 2014. De tapte 1 - 7 mot Tyskland; til og med i semifinalen, og så for anledningen stakkarslige ut.

Men ikke så stakkarslige som de norske jentene mot et klokt organisert engelsk angrepsspill.

DET angrepsspillet er blitt bygget opp av vertsnasjonens nederlandske trener Sarina Wiegman i løpet av ett år. Hun overtok et engelsk lag i framgang, og har utviklet det videre.

På 16 kamper under Wiegman har England scoret smått utrolige 93 mål og vunnet 14. De to resterende har endt uavgjort.

Det var den samme Wiegman som bare for ett år siden satt rolig på benken og så sitt Nederland slå Martin Sjögrens Norge med de gamle rekordsifrene 7 - 0.

Vi visste altså hva som kom. Men hadde tilsynelatende ikke gardert oss verken mot Wiegmans fotballklokskap eller den individuelle engelske offensive styrken.

Og når du trener ett av Europas bedre landslag, er slike nødvendige forberedelser først og fremst et treneransvar.

I OPPKJØRINGEN til dette mesterskapet har flere av konkurrentene trukket fram den norske angrepsstyrken. Svenske eksperter plasserte til og med Ada Hegerberg og Caroline Graham Hansen blant EMs tre beste spillere.

Slike forhåndskåringer har begrenset verdi, men de speiler miljøets forventninger. 0 - 8 kombinert med null norske skudd på mål, forteller i hvert fall om et norsk landslag som underpresterte.

Jeg har aldri sett Norge spille morsommere angrepsfotball enn i åpningskampen mot Nord-Irland forleden. Men den leken var som alle kjennerne visste, med en nykommer.

I går kom sannhetens øyeblikk, og den realitetssjekken endte fælt:

- Hjertet blør, sa den norske kapteinen Maren Mjelde etter at laget hennes hadde blitt statister mot et herlig offensivt England, og tilføyde:

- Dette var brutal læring.

Det var forsiktig sagt helt sant.

LANDSLAGSTRENER Sjögren sa heller ikke noe feil da han kontret kritikken om at Norge for seint la om fra en slags 4-4-2 til fem jenter i forsvarsrekka:

- Det er vanskelig å vite når du skal dra i nødbremsen, sa Sjögren om hvorfor han ikke gjorde endringer bakerst i løpet av den førsteomgangen som endte med seks baklengs.

Vurdert etter en om mulig enda mer stakkarslig norsk andreomgang, er det en forståelig usikkerhet. Dette er ikke først og fremst snakk om manglende grep underveis, men om manglende prioriteringer i oppkjøringen til EM. For om vi ble fraløpt og rundspilt før pause, så Norge enda svakere ut etterpå.

Da lå det norske laget bare i forsvar og kælket lange baller mot de sørgelige restene av det som bare for en dag siden skulle være ett av den internasjonale kvinnefotballens aller beste angrep.

MOT England var det noe der oppe i angrep som ikke hang på greip. Da verdensstjernene Ada Hegerberg og Caroline Graham Hansen ble tatt av banen et kvarter før slutt, var det omtrent en halvtime siden de to sist hadde vist seg på TV-en fra det som for alle andre enn oss norske var en fotballfest på Falmer stadion i Brighton.

For å si det som min tidligere spiller Carl Erik Torp som i rollen som NRK-kommentator for denne elendigheten, knapt trodde det han så av norsk fiasko:

- Vi er der, men vi er der ikke, hadde Torp kommentert det svake defensive arbeidet som ble til 0 - 6 før pause.

Etter pause ble også de offensive anstrengelsene til absolutt ingen ting. Og det er nok enda mer alvorlig for framtida til et norsk landslag som spiller for spiller er klart best skodd offensivt.

Mot et herlig engelsk lag var det ingen sammenheng verken forover eller bakover.

fotballspråket kalles slike grunnleggende strukturelle svakheter for «manglende balanse». Det er nettopp dette som har preget Martin Sjögrens landslag i mange år.

Det har gitt ganske store svingninger i prestasjonene, men først og fremst en manglende total kraft i møte med sportens sterkeste nasjoner.

FOR et norsk landslag som endelig har fått muligheten til å bruke alle sine beste spillere og har både verdensstjerner og internasjonal bredde i toppen, er dette en unødvendig skavank.

Den ubalansen var slående i går. Fra den keitete straffen og 0 - 1, stormet de engelske jentene fra norske angrepsstjerner uten defensiv kraft og rett gjennom en uorganisert norsk midtbane.

Sånn fikk de ganske fritt utfordre den norske forsvarsrekka på det vi visste vi ikke kunne. Altså den treige sidelengs forflytningen og den manglende toppfarten.

AT de norske jentene i tillegg tapte det som var av fysiske dueller i egen boks, er ikke trenerens feil. Det er denne sportens tilfeldigheter.

I går ble de ekstra tilfeldighetene til et rekordtungt nederlag. Antall baklengsmål er det bare å glemme.

Men det vi ikke kan glemme, er de tilsynelatende manglende forberedelsene på det å gardere oss mot et høyere tempo og en motstander med et bedre individuelt nivå.

Når sånt gjentar seg, er det klokest om treneren tar konsekvensen og lar andre forsøke å få mer ut av dette norske kvinnelandslaget.

FOTNOTE: Dagbladets kommentator Esten O. Sæther var trener for det norske landslaget i futsal (innendørsfotball) fra 2009 til 2015.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer