Dette kan bli nye Lerkendal

Rosenborg drømmer om 30 000 plasser.

TRONDHEIM (Dagbladet): Rosenborg har allerede det høyeste tilskuersnittet i Tippeligaen. Men i jakta på å gjenerobre den nasjonale tronen skal det bli høyere.

- Vi drømmer om å bygge ut Lerkendal, sier daglig leder Nils Skutle til Dagbladet.

- Fra firmaer som har jobbet med både Emirates og nye Wembley har vi fått skisser med kapasitet både på 30 000 og 40 000. Jeg har tro på at det er mulig å få til et snitt på 30 000, sier Skutle, som så klubben sin trekke 19.903 tilskuere per tippeligakamp i fjor.

- Blir det sånn at Norge skal søke om EM i 2016, så vil vi være med. Og da er 30 000 et minimum.

- Blir det kunstgress?

- Vi ser an utviklinga. Det er uansett en beslutning som ikke trengs å ta før seint i prosessen.

Innrømmer Eggen-feil

Lørdag for halvannen uke siden brakte Dagbladet 21 forklaringer på at det snart er gått halvannet år siden det en gang så suverene tippeligalokomotivet RBK var med i medaljekampen. Punkt 1 - «Tok for lett på Eggens avgang» - er det vanskelig å være uenig i.

DRØMMER STORT: Er kvaliteten god nok, kan det hende det blir plastunderlag på den nye arenaen. Men det skjer helt sikkert ikke før etter at Steffen Iversen har lagt opp. Dette er en skisse av Lerkendal sett fra nordøst - altså vil Brakka her bli liggende bak den borteste langsida. Illustrasjon: HOK
DRØMMER STORT: Er kvaliteten god nok, kan det hende det blir plastunderlag på den nye arenaen. Men det skjer helt sikkert ikke før etter at Steffen Iversen har lagt opp. Dette er en skisse av Lerkendal sett fra nordøst - altså vil Brakka her bli liggende bak den borteste langsida. Illustrasjon: HOK Vis mer

Selv for de som sitter med ansvaret.

- Hvis jeg skal peke på én ting jeg gjerne skulle sett vi løste annerledes, så vil jeg gå seks-sju år tilbake i tid, sier RBKs daglige leder Nils Skutle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er typisk for klubber som har hatt suksess med én langtidsansatt trener, at det blir problemer når denne gir seg. Det skjedde med AC Milan etter Fabio Capello og med Werder Bremen etter Otto Rehhagel. Dette kunne vi visst mer om da Nils Arne skulle gi seg i 2002, sier Skutle.

- Vi fant arvtakeren i Åge Hareide. Problemet er at vi ikke hadde gjort grundig nok jobb i samtalene med ham. Hadde vi brukt lengre tid på prosessen, så ville vi forsikret oss om at den treneren vi ansatte, ikke ville dra videre året etterpå. Sagt på en annen måte: Hadde vi visst at Åge var fristet av landslagsjobben, så ville vi ikke ansatt ham.

Men Hareide falt for fristelsen. Og med den famøse, direktesendte attesten «uspiselig», skiftet han kontoradresse fra Brakka til Ullevaal. Siden har fem andre trenere vært innom, den sjette er dager unna, og da er det vanskelig å finne kontinuiteten de selv var så flinke til å dyrke.

- Ikke mye sykdom

- Det er en egen historie bak alle de forskjellige trenerne, sier Skutle, som ikke vil dvele for mye ved verken fortidas feil eller påstandene som flere RBK-kjennere kom med for ei uke siden.

- Men jeg vil tilbakevise noe: Påstandene om at vi har så dårlig arbeidsmiljø. Det gis et inntrykk av at vi har høyt sykefravær, men det er bare 1-2 prosent i klubben siste ti år. Det er langt, langt under samfunnet for øvrig. Men det er de to tilfellene som har vært så synlige utad.

Dette kan bli nye Lerkendal

- Ja, Per-Mathias Høgmo og Knut Torbjørn Eggen ble sykemeldt, mens Rune Bratseth tok permisjon «før han møtte veggen». Alle i løpet av kort tid. Er det bare tilfeldig?

- Tilfeldig eller ikke tilfeldig... Jeg vil ikke gå i detaljer om de to sykdomstilfellene. Det oppleves tøffere og tøffere å jobbe i denne bransjen. Medietrykket er enormt. Du skal være rimelig hardhudet, og ha en sterk tro på deg selv, for å håndtere dette.

- Har trenerne hatt nok støtte fra direktørene over seg?

- Jeg vil ikke si så mye om det som har vært. Men vi ser selvfølgelig at det er viktig med tettere dialog, og jeg ønsker at vi skal gå mer tilbake til at daglig leder, sportslig leder og hovedtrener står sammen. Det står i klubbens vedtekter at denne trioen er klubbens daglige ledelse. Sånn fungerte det med meg, Rune Bratseth og Nils Arne. Vi må finne tilbake til den formen, sier Skutle, som lover å gi Erik Hamrén tid til å bygge opp klubben igjen.

Vil ikke gå

Skutle og Bratseth har som direktører i RBK-systemet overlevd alle de feilslåtte treneransettelsene som har vært. Etter hvert til stadig mer hoderisting fra kritikerne.

- At noen mener jeg også burde vært ute, er ikke så rart. Det vil være ulike meninger om det. Jeg skjønner at noen tenker sånn, rent prinsipielt, siden jeg har vært leder i klubben i denne perioden.

- Har du vurdert å gi deg?

- Jeg vurderer hele tida jobben jeg gjør. Men jeg har ikke tenkt å slutte. Nå er målet mitt å lede an, og få folk til å snu dette sammen. Jeg var i databransjen da renta steg fra åtte til 20 prosent, og ingen ville investere et øre. Vi kom opp av den bølgedalen også. Det er heller ikke første gang vi har hatt fem-seks tunge kamper, det skjedde under Nils Arne også, det er bare mer synlig nå fordi det er så tidlig i sesongen.

- Men det er lite som minner om den gamle, gjennombruddshissige stilen fra hans tid?

Snur hver stein

- Den offensive kraften mangler. Det er noe alle ser. Men det er ingen vits i å bruke mer energi på det som har vært. De viktigste kampene er de vi ikke har spilt, som Nils Arne sier.

Det pågår nå en storstilt gjennomgang av alle ledd i RBKs sportslige apparat. Styret har bedt om en tilbakemelding på hvilke områder klubben kan bli best på.

Det kan få konsekvenser for spillerkjøpene: RBK har hatt mellom 11 og 13 trøndere i stallen hvert år siden 1995. Sånn er det fortsatt. Forskjellen er at resten av stallen ikke lenger kommer fra Østlandet, Bodø, Skjetten og Vardø. De er fra land som Elfenbenskysten, Uruguay, Sverige og Slovakia.

Og de fleste av dem sliter med norsken.

- Det er en utfordring for samhandlinga. Og finner vi ut at det nettopp er samhandling vi ønsker å være best på, så må vi se på hvilke spillertyper vi kjøper for å innfri det målet. Dette er blant tingene vi vurderer for tida, forteller Skutle.

- Er ikke i gjørma

Saken Dagbladet skrev forrige lørdag, hadde tittelen «Derfor er RBK i gjørma». Den virkelighetsbeskrivelsen vil ikke Skutle la stå ukommentert.

- Vi har åtte seriemesterskap siste ti år, og vi har sju ganger vært i Champions League. På de siste fem sesongene har vi tre gull og tre Champions League-deltakelser, og vi har økt tilskuersnittet år for år. Det er vel ikke bare gjørmete resultater?

- Mener du at dere er Norges beste fotballag fortsatt?

- Nei, det er vi så definitivt ikke. Det ser vi på tabellen.

GIR SEG IKKE: Nils Skutle forstår at folk stiller spørsmålet om ikke han også burde forlatt Brakka. - Rent prinsipielt så skjønner jeg det. Men jeg har ingen planer om å trekke meg, sier RBKs daglige leder.