NESTEN SPLITTELSE:  På Idrettstinget i 2011 snakket sentrale ledere organisert i sin da ganske nye kampbevegelse Særforbundenes Fellesorganisasjon (SFF) om å danne et eget idrettsforbund. Det snakket er slutt. I går kveld markerte SFFs årsmøte full forsoning i idrettsbevegelsen. FOTO: Erlend Aas / Scanpix.
NESTEN SPLITTELSE: På Idrettstinget i 2011 snakket sentrale ledere organisert i sin da ganske nye kampbevegelse Særforbundenes Fellesorganisasjon (SFF) om å danne et eget idrettsforbund. Det snakket er slutt. I går kveld markerte SFFs årsmøte full forsoning i idrettsbevegelsen. FOTO: Erlend Aas / Scanpix.Vis mer

Dette kaoset endte med en vellykket begravelse

Norsk idrett står mer samlet enn på flere tiår.

I GÅR KVELD ble det avholdt årsmøte i Særforbundenes Fellesorganisasjon (SFF). Om du som sportsinteressert gikk glipp av den begivenheten, er det til å leve med. Møtet ble en vellykket begravelse av den fikse ideen om at norsk idrett trenger et nytt idrettsforbund.

Helt siden Arbeidernes Idrettsforbund i den alminnelige forsoningen etter andre verdenskrig fant tilbake til den vanlige idrettsbevegelsen, har det vært en spenning i norsk idrett mellom det store felles sosiale oppdraget og de sportslige ambisjonene til de enkelte grenene.

Seint på 1970-tallet ble dette forsøkt dempet ved å gi idrettskretsene og særforbundene et helt likt antall representanter på  Idrettstinget der de styrende beslutningene for bevegelsen blir tatt. Nesten tjue år seinere i 1996 ble så  bredde -og toppidretten samlet da Norges Olympiske Komite etter suksessen med Lillehammer-OL ble en del av Norges Idrettsforbund.

Men internt i idretten var dette forholdet mellom de enkelte særforbundene og det store fellesskapet hele tida en skjør maktbalanse. I 2009 ble SFF dannet med tanke på å utfordre den sentrale administrative og politiske ledelsen av Idrettsforbundet, svekke de geografiske idrettskretsenes innflytelse og overta mer av makten i bevegelsen.

KAMPEN om hvem som skulle bestemme i norsk idrett  holdt på å splitte idrettsbevegelsen i to så seint som under Idrettstinget i 2011.  Da ble SFF brukt av veldig høye og mørke menn i  de største idrettene, som truet med å starte et forbund for seg selv. Deretter fulgte noen uvisse år der den nyvalgte idrettspresidenten Børre Rognlien med et styre som var blitt boikottet av de fleste særforbundene, jobbet hardt for å roe ned enkelte av de mest kritiske gutta.

Etter hvert endret de store idrettene fotball og ski syn på selve konflikten; håndballpresident og  opprørsgeneral  Karl-Arne Johannessen ble våren 2015 fjernet fra vervet av sine egne, og til slutt ble Idrettstinget sist sommer en eneste stor glad markering av en samlet bevegelse.

Så kom altså særforbundsledernes egen sammenkomst i går kveld som punktum på en mislykket kupphistorie. Et annerledes SFF skal heretter jobbe tett med Norges Idrettsforbund til felles beste for alle som driver med organisert idrett.

ETTER flere tiår med jevn medlemsøkning og en sammenhengende internasjonal suksess, står den norske idrettsmodellen i virkeligheten sterkere enn noen gang. Den er særpreget med et landsomfattende nett av små klubber, tett kontakt med lokale og regionale myndigheter,  en samlet nasjonal ledelse og et gjennomgående ønske om å gi like muligheter for alle som vil drive med idrett.
Mer og mer har denne modellen gitt den norske idrettsbevegelsen sosial kraft og utstrakt tilgang til felles midler.

Den pågående og høyst nødvendige debatten om åpenhet rundt bruken av disse offentlige midlene, forandrer i seg selv ingen ting på denne sterke posisjonen. I motsetning til skandalene rundt ledelsen av de store internasjonale idrettene, er det ikke avdekket noe maktmisbruk eller personlig økonomisk berikelse i vår egen idrett.

Derfor har ledelsen i Norges Idrettsforbund fortsatt gjennomgående støtte fra både de geografiske idrettskretsene og særforbundene, og den tilliten vil over tid sikre den nødvendige politiske hjelpen. Så bred er en samlet idrett som folkebevegelse.

FOR det er nettopp det norske fellesskapet som har mest å tjene på at idrettsbevegelsen forblir en enhet. Det gir mer kraft i helsearbeidet, passer på at ressursene blir jevnest mulig fordelt Norge rundt, sikrer bra verdier i idrettens sosialiserende funksjon for barn og unge og gir ironisk nok langt bedre innsyn i den mest ekstreme konkurransesportens mørkere sider.

Slik ble gårdagens definitive slutt på forsøket på å splitte idrettsforbundet en vellykket begravelse.

SIKRET KONTROLLEN:  Idrettspresident Tom Tvedt (til venstre) har fått medlemmene i SFF med på en kursendring som sikrer ham bedre politisk kontroll over bevegelsen. Her feirer Tvedt nylig sammen med Marit Bjørgen og toppidrettssjef Tore Øvrebø en ny bra statlig bevilgning til idretten fra kulturminister Linda Hofstad Helleland. En samlet norsk idrett er en forutsetning for fellesskapets store økonomiske overføring. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.
SIKRET KONTROLLEN: Idrettspresident Tom Tvedt (til venstre) har fått medlemmene i SFF med på en kursendring som sikrer ham bedre politisk kontroll over bevegelsen. Her feirer Tvedt nylig sammen med Marit Bjørgen og toppidrettssjef Tore Øvrebø en ny bra statlig bevilgning til idretten fra kulturminister Linda Hofstad Helleland. En samlet norsk idrett er en forutsetning for fellesskapets store økonomiske overføring. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix. Vis mer
Lik Dagbladet Sport på Facebook