Dette ligner VM igjen

Da er det bare å fortsette mot Nederland.

GLASGOW (Dagbladet.no): I fem år som landslagssjef har Åge Hareide snakket om stolte øyeblikk. Han fikk endelig ett slikt i dag. Rett foran øyene på det han selv har kalt «verdens beste fotballpublikum».

For anledningen så ikke et utsolgt Hamden Park verdens beste kamp, men de så mer enn nok av det som av og til gjør Norge til et bra lag i den fineste sporten: Disiplinen, kampviljen, spillgleden, kameratskapet og John Carew.

Da kan det like gjerne bli 0-0.

Eller 2-2 som det burde ha blitt om skottene hadde satt alt sitt og vi våre største muligheter.

ETTERPÅ kommer statistikerne rundt Åge Hareide til å regne ut at Norge vant sjansestatistikken klart.

Det er bra, men enda bedre er det at trener og spillere vant tilbake troen på at vi har et landslag som fortsatt kan slåss for VM-tur.

Det var nettopp det de alle gjorde. Fightet for hver centimeter av gressteppet, snappet etter det som var igjen av luft på et estatisk stadion og presset hjemmelag helt inn til sluttminuttene.

DET VAR DA Steffen Iversen skulle ha avgjort kampen. Landslagets beste målscorer med ro og tid alene med keeper fra noen meters hold, er nummeret før mål.

VANT TILBAKE TROEN: Dagbladet.nos kommentator er optimist etter Norges kamp på Hampden Park i dag. Foto: Paul Ellis, AFP/Scanpix
VANT TILBAKE TROEN: Dagbladet.nos kommentator er optimist etter Norges kamp på Hampden Park i dag. Foto: Paul Ellis, AFP/Scanpix Vis mer

Scoring der hadde vært en vinnerlodd i en kvalik med Skottland som den antatt vanskeligste motstanderen i kampen om andreplassen. Likevel holdt uavgjort til å jevne ut forskjellen mot skottene. Nå har vi begge mistet to poeng hjemme.

Men Norge har allerede rukket å finne seg selv.

FØR KAMPEN var Skottlands trener George Burley opptatt av at laget hans skulle få fram det vakre i spillet. Den stillferdige Burley er en offensiv orientert trener med et rykte for å gjøre gutta sine trygge på egne ferdigheter:

- Alt pratet om at skotsk fotball bare er store følelser, helhjertet kjemping og lange baller, er helt utdatert. Vårt system dreier seg om å eie ballen, slå mange pasninger og ha stor bevegelse, sa Burley.

Og han hadde delvis rett. Dette ble en kamp som hjemmelaget satset på å spille til seier med mye ballkontakt.

BURLEY har akkurat overtatt et skotsk lag som var en svipp opp blant verdens 15 beste fotballnasjoner på FIFA-rankingen, men forgjengerne hans drev ikke med skjønmaling. Skottenes lille boom siden sist Norge gjestet landet kom på mer tradisjonelt gjerrige vis; nå vil Burley nå VM-sluttspillet med stil.

Hørt sånt før? Joda; denne kampen ble spilt i et ekko av fotballdebatten som Åge Hareide dro opp da han startet i jobben som norsk landslagssjef og vi er ikke ferdig med den selv om det siste sekkepipebandet forsvant uvant stille her ut fra Hampden Park for noen minutter siden.

Men vi har uansett med oss fotballdydene vår.

Dette ligner VM igjen

DEN SKIKKELIGHETEN som den tvers igjennom organiserte norske fotballen har spilt etter i et par tiår gjorde den første timen til en instruksjon på hvordan bremse en fest på Hamden Park.

Defensivt var Norge tilnærmet perfekt; backfireren lå samlet passe dypt og lot de fire hardt jobbende midtbanespillerne renske opp foran seg.

Til sammen ga det bare to små skotske sjanser; den første da Brede Hangeland var litt for ivrig i presset og ble dratt langs bakken og den andre på en crosser fra dribleglade Shaun Maloney i sluttsekundene.

DA HADDE skottene det verre. Riktignok tok det lang tid før vi klarte å angripe systematisk med flere spillere enn John Carew og Steffen Iversen, men de to laget trøbbel nok.

Carew kunne ha scoret på sin første gjennomløpning allerede etter åtte minutter, Bjørn Helge Riise var enda nærmere fra skrått hold på en Carew-retur og Norge var det klart beste laget.

Så forsvant litt av kreftene på midten samtidig som Hareide skiftet inn Daniel Braaten.

Det ødela nesten kampen.

DET ER mye pent å si om Frankrike-proffens individuelle angrepskraft, men fint lite om hans evne til å jobbe defensivt sammen med resten av laget.

I noen hektiske minutter var det som om den brølende motorveien M8 var flyttet noen kilometer inn på stadion med fri ferdsel på Norges høyreside i forsvar. Der hadde Jon Inge Høiland lenge spilt en flott kamp, men plutselig bestemte Shaun Maloney og de andre passerende skottene alt.

Dette var minuttene som burde ha ødelagt VM-sjansene våre.

I STEDET rettet Hareide opp feilen ved et nytt trekk. Daniel Braaten ble sendt på en fredelig motsatt kant, Morten Gamst Pedersen overtok den trøblete høyresiden og vips var det Norge som slo tilbake.

Det var sterk kampledelse, og enda en grunn til å tro at det er muligheter i denne VM-kvaliken. Åge Hareide har funnet en moden, stabil keeper, fått drillet vekk forsvarsmissene, skaffet seg løpskraft nok til spille med en firer på midtbanen slik at Steffen Iversen får angripe friere og han har John Carew i susende form.

Fortsettelsen følger på onsdag mot Nederland. Den kan bli virkelig morsom.