Dette må du gjøre, Semb

Dyrk det særnorske Mer fart i forsvarsrekka Sats på yngre spillere

LANDSLAGSSJEF Nils Johan Semb får kritikk fra alle kanter etter 0- 0 hjemme mot VM-klare Sverige. Noe må gjøres med entusiasmen. Noe må gjøres med spillervalgene. Noe må gjøres med formasjonen. Noe må gjøres med landslagssjefen. Noe må gjøres med hjelperne hans. Og noe må til og med gjøres med kritikerne som ikke mener at Semb fortjener all kritikken.

Bruken av det omtrentlige noe forteller mye om substansen i kritikken. Det er like populært å mene noe om Semb og landslaget, som det er vanskelig å komme med konkrete og fornuftige løsninger.

  • De tre sentrale temaene i kritikken er: Spillestilen, spillervalgene og spillernes motivasjon. Dette er Dagbladets holdning - og råd til landslagssjefen:

SPILLESTILEN: Norge hadde suksess på 90-tallet fordi vi skilte oss ut fra alle de andre. Vi var en sær gjest i det store fotballselskapet. Gjennomskolerte i soneforsvaret og ekstremt lojale i forhold til fundamentale offensive prinsipper om gjennombruddshissighet og færrest mulig ballberøringer.

Vi ble utskjelt og utledd. Og fryktet. Men aller viktigst: Vi vant fotballkamper. I et par måneder knivet vi med Brasil om førsteplassen på FIFA-rankingen. Lenge lå vi blant de 10 beste.

  • På oversikten for april er Norge nummer 31.

I øyeblikket framstår Norge som et lag som forsøker å spille en type fotball andre nasjoner behersker bedre enn oss. I stedet for å dyrke det som gjorde oss annerledes, dyrkes det som gjør oss annenrangs.

SOM MOT SVERIGE. Vi spilte på Sveriges premisser. En nasjon der 4-4-2-formasjonen og ballbesittelse er en helt sentral del av fotballkulturen. Slike dueller er Norge dømt til å tape. Men denne tendensen registrerte vi før Semb overtok. Fordi landslagsspillerne selv ønsket en dreining mot en annen stil, og fordi opinionen krevde det. Enhver norsk landslagssjef ville vært tvunget til å gjøre justeringer på det tidspunktet.

MEN INGEN ETTERLYSTE en annen spillestil da Norge surfet gjennom andre del av EM-kvalifiseringen i 1999, banket Italia i EM-generalprøven på Ullevaal - og Spania i EM-åpningen.

Da hadde Semb allerede vært landslagssjef i nesten to år, og kritikerne roste ham fordi han hadde klart å opprettholde mye av det typisk norske, samtidig som han hadde gitt Norge en ekstra dimensjon offensivt.

DREININGEN MOT DEN mer generelle oppfatningen av hvordan fotball skal spilles, har gjort Norge resultatmessig dårligere. Samtidig kan flørtinga med stilforandringen ha vært en nyttig lærdom både for Semb og spillerne. Og den burde være det for mange av Sembs største kritikere.

Forandringen krever en annen fotballforståelse, bedre individuelle ferdigheter hos spillerne - og all den tida en landslagssjef aldri får.

  • Dagbladets råd til Semb: Stram grepet rundt det særnorske inn mot EM-kvalifiseringen. Dyrk elementene i den norske fotballkulturen som ble skapt av Drillo på 90-tallet, og langt på vei videreutviklet av deg selv.

SPILLERVALGENE: Dagbladet krevde en rekke utskiftninger på Norge etter EM-sluttspillet. For å få en generell foryngelse og fornyelse av laget, og fordi det er uheldig for et lag å beholde spillere som åpenbart er på hell. Denne oppfatningen er bare blitt forsterket gjennom den triste VM-kvalifiseringen.

Henning Berg, Erik Hoftun og Øyvind Leonhardsen spiller ikke for Norge i et eventuelt EM-sluttspill i 2004. Neppe heller André Bergdølmo. Da bør de heller ikke spille i 2002. Det handler tross alt om tre av fire i den backrekka som startet mot Sverige, og som Semb oppfatter som Norges beste.

Det er en brutal og kynisk påstand, spesielt i forhold til han som fortsatt er Norges beste midtstopper, Erik Hoftun. Men dette handler om å sette seg nye mål, legge dårlige perioder bak seg, være konstruktiv og offensiv i tankegangen og dyrke spillere som er på vei opp - ikke ned.

DET ER OGSÅ ET særdeles viktig sportslig poeng at de tre nevnte i backrekka mot Sverige har én felles svakhet: Farta. Det gir klare føringer om hvor høyt Norge kan ligge med forsvarsrekka, med de konsekvenser det har i forhold til presshøyde og strekk mellom lagdelene. Problemet har fulgt Norge i alle år, av og til redusert av Ronny Johnsen. Men nå virker det større enn noen gang.

  • Dagbladets råd til Semb - og som vi bare kan gjenta: Prioriter hurtighet i forsvarsrekka og spillere du kan regne med også om to år.

Christer Basma har fart, det har også Vidar Riseth. Og John Arne Riise - som kanskje er enda viktigere for Norge som back. Trond Andersen har mange av Hoftuns midtstopperkvaliteter og Bård Borgersen har mange av Bergs.

ENTUSIASMEN: Det er ikke en landslagssjefs oppgave å motivere en landslagsspiller. Det er en landslagsspillers selvfølgelige plikt å være motivert. Har du ikke en indre motivasjon til å spille for Norge, så har du heller ikke noe på en landslagssamling å gjøre.

Det har Ørjan Berg, Erik Mykland og - i en periode - Jan Derek Sørensen tatt konsekvensen av. Det er ikke lenger oppsiktsvekkende å si nei til landslagsspill. Derfor er det like opplagt at de som er igjen faktisk er maksimalt motivert.

  • Spørsmålet: Fantes det noen umotiverte mot Sverige? Svaret: Nei.

Man kan slakte spillere som John Carew, Steffen Iversen og Øyvind Leonhardsen for prestasjonene. Men ikke for innsatsen. Alle tre er preget av lite spilletid og dårlig form - ikke manglende motivasjon. Det er heller ikke noe ved Sembs oppførsel som tyder på at han ikke er tøff nok i dette spørsmålet. Tvert imot: Både John Carew, Claus Lundekvam og Bengt Sæternes har på forskjellig vis fått erfare Sembs klare holdning til landslagskandidater som ikke er maksimalt motivert.

  • Dagbladets råd til Semb: Kampen mot Sverige ble et godt bevis på at det er spillernes form som styrer prestasjonene, ikke motivasjonen. Forvent at alle landslagsspillere er motivert, dyrk formspillerne.
BEGREDELIG: Nils Johan Semb og hans menn sto for nok en tam forestilling mot Sverige onsdag.