DA ALT BRAST: Perioden januar-mars 1994 skulle komme til å definere Tonya Hardings liv. Her - med alle verdens kameralinser rettet mot seg - tippet alt over. Men én mann heiet på henne: Dagbladets reporter Morten Pedersen. Foto: NTB Scanpix
DA ALT BRAST: Perioden januar-mars 1994 skulle komme til å definere Tonya Hardings liv. Her - med alle verdens kameralinser rettet mot seg - tippet alt over. Men én mann heiet på henne: Dagbladets reporter Morten Pedersen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Dette må være OL-historiens største lei-seg-tryne

Dagbladets reporter gjenopplever skandalen, 20 år etter.

• Følg dagens øvelser i Dagbladets OL-studio!

(Dagbladet:) I dag avholdes en av de mest imøtesette øvelsene under vinter-OL: Damenes kunstløpfinale settes i gang klokka 16. Lyden av metall mot nypreparert is møter tonene fra klassisk musikk og tribunesukk, og sammen vil bølgene bre seg ut til tv-seere i verdens største nasjoner.

Men det er ingenting imot hvordan det var i Hamar OL-Amfi for 20 år siden.

- Det var den desidert største saken under Lillehammer-OL. Og jeg synes det var så jævlig moro. Galskap!

Det sier mannen som 20 år seinere er Dagbladets fotballkommentator, Morten Pedersen. Den gangen ble han øremerket til å følge Tonya Harding og Nancy Kerrigan i 94-lekenes siste uke. Det gjorde han i rein gonzo-stil.

- Jeg husker morgenmøtet ennå. Reportasjeleder Tom Grønvold sa: Dette er storyen vi har ventet på. Nå kommer Harding til Fornebu, og du, Morten, skal ikke gjøre noe annet enn å følge den saken.

Jernstanga Det var den klassiske «The Beauty and the Beast»-fortellingen. Tonya Harding var mistenkt for å ha regissert det som hendte i USA noen uker før OL:

Rivalen Nancy Kerrigan ble slått med ei jernstang over kneet under trening. Da OL startet, nektet Harding fortsatt for å ha noe med overfallet å gjøre. Men noen uker etter at OL-ilden var slukket, ble hun idømt samfunnstjeneste og bot.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DA VERDEN HOLDT OL-PUSTEN: Tonya Hardings skolisse røyk - og underleppa dirret. Hun klarte å overtale dommerne til å få gå på nytt, men OL var spolert. 
Foto: Jon Eeg / NTB Scanpix
DA VERDEN HOLDT OL-PUSTEN: Tonya Hardings skolisse røyk - og underleppa dirret. Hun klarte å overtale dommerne til å få gå på nytt, men OL var spolert. Foto: Jon Eeg / NTB Scanpix Vis mer

Ingen visste utfallet da Harding landet på Fornebu en iskald februardag i 1994.

- Det var et vanvittig kaos. Hun ble smuglet bort fra Fornebu. Harding ble tatt rett fra flytrappa inn i en bil, slapp passkontroll og alt, og så ble hun kjørt til Lillehammer derfra, sier Morten Pedersen.

- På det tidspunktet visste ingen nøyaktig hva hennes rolle i overfallet var. Jeg syntes det var så jævlig moro. Det var galskap! Og jeg fikk dekke det som jeg ville, jeg fikk skrive som jeg ville, forklarer Pedersen.

Brukte kjønnsorgan-uttrykk - Den gamle journalisten og filmregissøren Arne Skouen var også med i OL-teamet for Dagbladet i 1994. Han dekket Sonja Henie i 1936, og han bare lo av det som skjedde på Hamar. Men han sa til meg: «Morten, jeg synes kanskje du går litt langt i dine skriverier».

- Hva hadde du skrevet da?

- Jeg husker ikke alt. Men jeg husker at jeg skrev «verflügte Hacke» i en av sakene. Jeg trodde det betød drittsekk eller noe. Jeg hadde misforstått litt. Det betyr «fordømrade fitte».

- Den dagen det sto på trykk, dukket det plutselig opp tre reportere fra tyske Bild Zeitung i Dagbladets redaksjon på Lillehammer. Jeg kjente han ene. Wolfgang Ruiner het han, til og med. Han pekte på meg - «der er han» - og så lo de alle hysterisk, sier Pedersen.

- Kunne det sluppet gjennom i dag?

SEIERSKVINNENE: Nancy Kerrigan (t.v.) tok OL-sølvet - bak Oksana Baiul. Foto:Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
SEIERSKVINNENE: Nancy Kerrigan (t.v.) tok OL-sølvet - bak Oksana Baiul. Foto:Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix Vis mer

- Ja, ja. Den gangen hadde vi til og med korrekturavdeling. Men de to tyske ordene bare skled igjennom alt.

Heiet på Harding Så kom fredag 25. februar. Damenes kunstløpfinale i Hamar OL-amfi er fortsatt blant de mest sette tv-programmene i USA noensinne.

Og dramaet verden hadde vært så opptatt av, fikk sitt klimaks ved Mjøsas bredd den kvelden. Tonya Harding rakk så vidt ut på isen, med astmasprayen i hånda sto det om sekunder før hun hadde blitt diskvalifisert, og ytterligere noen sekunder seinere hang geipen hennes så langt ned at den truet med å fryse seg fast i underlaget.

Harding var helt ute av balanse. Med et av idrettshistoriens største lei-seg-fjes la hun skøyta på vantet foran dommerne, viste til sine problemer med lissene, og fikk derfor gå en gang til. Men OL var spolert.

- Hun hadde ikke klart å snøre skoa skikkelig, og lissa gikk opp. Da begynte hun å tute. Jeg syntes så synd på henne, sier Morten Pedersen.

- Jeg har alltid holdt med underdogen. Harding var hatet av alle, og da var det ennå ikke avklart at hun faktisk var en kjempekjeltring. Men da alt kom fram, viste det seg at det nesten var som en fra B-gjengen hadde klinka til Kerrigan. Eller, ikke B-gjengen. Hva heter han verstingen som Mikke Mus hele tida prøver å stoppe?

- Svarte-Petter?

- Svarte-Petter! Det var han som slo til Nancy Kerrigan.

- Bare trist Den som ble dømt for å ha gjort det - slått til Kerrigan - var Shane Stant. Han igjen handlet på oppdrag fra Hardings eksmann, Jeff Gilooly, og hennes livvakt Shawn Eckhardt. Harding, som så Kerrigan som sin største rival i kampen om OL-gull på Lillehammer, ble formelt dømt for å ha forsøkt å stikke kjepper i hjulene for etterforskningen.

Under selve øvelsen fikk Kerrigan sølv, bak det 16 år gamle vidunderbarnet Oksana Baiul.

Tonya Harding? Hun ble nummer åtte. Seinere prøvde hun seg på boksing, og hun har hatt sporadiske tv-jobber like ofte som hun har havnet i klammeri med politiet.

- Sist jeg så henne, var i et innslag på amerikansk tv. Da sto hun i et røykfylt biljardrom i Portland, Oregon. Bare trist, sier Morten Pedersen.