DETTE ER PLANENE: Konseptet «Games in the city» innebærer at de fleste øvelsene vil foregå i eller like utenfor bygrensene. Grafikk: Kjell Erik Berg
DETTE ER PLANENE: Konseptet «Games in the city» innebærer at de fleste øvelsene vil foregå i eller like utenfor bygrensene. Grafikk: Kjell Erik BergVis mer

Dette skal Oslo-folk si ja eller nei til

Slik er planene for Oslo-OL 2022.

(Dagbladet): Samtidig med stortingsvalget gir Oslo-borgere sin stemme i en rådgivende folkeavstemning. De skal si om de mener Oslo bør søke om vinter-OL og paralympics i 2022.

Avstemningen avgjør om Oslo skal gå videre med søknaden sin. Om søknaden seinere skal sendes til Den internasjonale olympiske komite (IOC) skal avgjøres seinere av storting og regjering.

Men allerede nå kan prosessen bli stoppet om hovedstadens beboere sier et klart nei.

Konseptet for Oslo-lekene er «Games in the City». Det betyr at de aller fleste øvelsene skal arrangeres i - eller veldig nær - hovedstaden.

Nye anlegg For å få dette til, må det bygges nye anlegg i Oslo. Disse er planlagt:

• To treningshaller for ishockey, hvorav den ene er foreslått lagt til Sognsvann. Disse hallene skal brukes som ishockeyhaller også etter OL.

• Ishockeyhall med plass til 10 000 tilskuere på Stubberud ved Alna i Groruddalen. Denne er ment å etterbrukes som flerbrukshall med plass til mange sommeridretter som friidrett, håndball og mange andre idretter.

• En ny ishockeyhall med 6000 tilskuerplasser på Jordal. Denne er ment å bli ny hockey-storstue for Vålerenga etter OL.

• Skøytehall med plass til 6000 tilskuere på Valle Hovin. Skal etterbrukes som fleridrettshall for forskjellige is-idretter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

• En curlinghall på Lørenskog med plass til 3000 tilskuere. Denne skal brukes som ishockeyhall etter OL.

• Slopestyleløype for snowboard og ski i Wyllerløypa. Denne skal etterbrukes som slopestyleløype for breddeidretten.

• Freestylearena i Grefsenkollen. Etterbrukes som freestylearena.

• Skiskytterarena enten på Grønmo sørøst i Oslo eller Huken i Lillomarka i nordøst. Skal etterbrukes som breddeanlegg for skiskyting og andre idretter.

• OL-landsby for innkvartering av deltakere og media under lekene. Etter OL skal den brukes til boliger og næringslokaler. Det er to alternative plasseringer: Økern eller Kjelsrud i Groruddalen.

Eksisterende anlegg Ved siden av de nye anleggene, er det planlagt gjenbruk av eksisterende anlegg. Holmenkollen brukes til de nordiske skigrenene langrenn, kombinert og hopp. Kunstløp og kortbaneløp på skøyter er tenkt arrangert i Telenor Arena på Fornebu i Bærum like vest for Oslo.

Alpint, aking og bob er lagt til OL-anleggene fra 1994 i Kvitfjell, Hafjell og Hunderfossen.

Hva koster dette? Det fremste argumentet mot et OL er som regel prisen. Kommunen har budsjettert med offentlige kostnader på 20-23 milliarder kroner. Av dette er 5 milliarder investeringer i idrettsanlegg og infrastruktur. 14,5 - 17 milliarder kroner er beregnet brukt på planlegging og gjennomføring av lekene.

I tillegg til de offentlige utgiftene, er det budsjettert med 10 milliarder kroner i private investeringer. Dessuten er det lagt inn en budsjettpost på 4 milliarder kalt «usikkerhet og reserver».

Totalt har regnestykket ført til at det er søkt om statsgaranti på 33,6 milliarder kroner.

Motstandere mot Oslo-OL argumenterer blant annet med at historien viser at de aller fleste OL-budsjetter sprekker.