SKØYEN (Dagbladet): - Det var den følelsen inni meg som følte at jeg hadde litt mer igjen å gå på. Jeg tenkte veldig på at hvis jeg gir meg nå, så kan det være den perfekte avslutninga, men også at jeg kanskje kom til å angre.
Det sier Marte Olsbu Røiseland til Dagbladet, om følelsen hun satt igjen med etter å ha tatt tre gull og to bronse under OL i Beijing.
En drøm hun har hatt siden hun gikk på Sirdal videregående.
For en perfekt avslutning kunne OL-et blitt, for mesterskapsdronningen som har oppnådd det meste. Kronen på verket satt hun da hun for første gang i karrieren vant verdenscupen sammenlagt, på hjemmebane i Holmenkollen.
Som også var en drøm hun har hatt i mange år.
Men etter sesongen trengte Olsbu Røiseland tid til å tenke over hva framtida skulle innebære.
En ting var uansett sikkert: En forandring måtte til.
- Kunne ikke fortsette i samme gate
I begynnelsen av april startet en lang tankeprosess for Olsbu Røiseland som måtte sette seg ned for å se på mulige planer for en eventuell fortsettelse.
For selv om hun fortsatt elsket skiskyting, hadde savnet etter venner og familie vokst seg stort. En plan for å kunne kombinere begge deler ble derfor essensielt for å kunne fortsette, forteller hun.
- Jeg var veldig klar på at det ikke kunne fortsette i samme gate. Det måtte være en ny utfordring og nye ting inn i planen, sier Olsbu Røiseland, som understreker at de nå har funnet en god plan for begge deler.

Usikker på framtida
Den endelige avgjørelsen kom imidlertid i slutten av april, da hennes ektemann, Sverre Olsbu Røiseland, hadde bestemt seg for å gå fra å være trener for det norske utviklingslandslaget, til å bli assistenttrener for det tyske skiskytterlandslaget.
Og plutselig fikk Olsbu Røiseland driven til å fortsette.
- Spesielt når Sverre tok den jobben i Rupholding, så var det nok det som vippa til at jeg fortsatte et år til. Det er ikke noe gøy å starte et vanlig liv, uten han du deler livet med. Jeg tror jeg kan takke han for at jeg står her i dag.

Det neste målet
Sverre Olsbu Røiseland har allerede skaffet seg en leilighet i tyske Rupholding, hvor han vil tilbringe mesteparten av våren og sommeren. Der har han både et språk å lære seg og en ny kultur å bli kjent med, forteller skiskytteresset.
Marte Olsbu Røiseland kommer jevnlig til å sette seg på flyet til Tyskland. Og utelukker heller ikke at hun kommer til å trene med det tyske landslaget.

- Nå har jeg blitt så sær og gammel at reiser jeg ned, så kommer jeg først og fremst til å være der med Sverre og følge mitt treningsopplegg. Men hvis noe tilfeldigvis skulle passe, så hadde det vært hyggelig, sier hun.
Men når ektemannen blir trener for tyskerne, som nettopp skal avholde VM i Oberhof neste år, er det spesielt en ting sirdalsjenta nå drømmer om, som det neste og kanskje siste målet.
- Hvor kult hadde det ikke vært å komme i noen dueller med det tyske laget? Det hadde vært drømmen, sier Olsbu Røiseland, som understreker at et VM-gull er målet.
- En epoke er over
Målet kan på mange måter virke hårete for de som står utenfor og har sett Olsbu Røiseland totalt ta tre OL- og elleve VM-gull til sammen. Inkludert både individuelt og stafett.

- På mange måter er det en epoke som er slutt, for min del. Jeg har oppnådd alt jeg har drømt og hatt mål om. Det er en fin følelse. Men så føler jeg at jeg har mer inne og det blir litt nye mål man må sette seg. Nå kommer det et VM i Oberhof og jeg vet at Sverre kommer til å gjøre alt han kan for at sine utøvere skal være så godt forberedt som mulig. Og det gir jo veldig motivasjon for meg, sier Olsbu Røiseland.
Hun avslutter:
- Da vet jeg at jeg også må gjøre en god jobb i år for å prøve å gi dem litt kamp. Det tror jeg blir en kul setting. En gøy opplevelse for begge to, håper jeg.