Diamanten må knuses

LJUBLJANA (Dagbladet): Det er en diamant som skal knuses mot Slovenia på lørdag. Sånt krever nøysomt og hardt

arbeid også utenfor fotballbanen, og dessuten mistet Åge Hareide i går det beste verktøyet sitt for jobben.

Uten Tommy Svindal Larsen må Hareide tenke defensiv strategi for kampen på nytt. Der Tommy skulle tatt ut den

øverste spissen på slovenernes diamantformede midtbaneoppstilling, trenger Hareide en erstatter.

Eller to.

For det med diamanter har ikke vært Hareide og Norges beste business.

DET ER mye jåleri som kommer fra fotballsportens taktiske smykkeskrin. Mangt er mest til pynt, og ofte vanskelig å se for oss som skal beundre stasen.

Noen husker kanskje Terry Venables\' juletreformasjon fra

den gang Norge pleide å dra til England for å spille uavgjort?

Han presenterte den til og med utenfor juletresesongen, og

kom for øvrig ganske snauhogd ut av jobben som engelsk

landslagstrener.

ÅGE HAREIDE er fortsatt i vekstfasen: Beskyttet og stelt pent med. Sånn skal det være. Nå gjelder det å få gjennom det nye landslaget i deres første internasjonale kvalik, og den taktiske

utfordringen som venter er til å skjønne:

Diamanten hører til fotballens klassiske utsmykninger.

Men matcher dessverre ikke perfekt til landslagets nye snitt.

FOR UNDER Hareide er det vante norske midtbaneankeret forsvunnet. Der forgjengerne Egil Drillo Olsen og Nils Johan Semb gjennom hele 90-tallet organiserte laget sitt med en defensiv midtbanespiller som skulle fylle opp mellomrommet foran de norske midtstopperne, valgte Åge Hareide umiddelbart å gå fra tre til to spillere sentralt på midten da han overtok ansvaret.

De to spillerne vekslet på å ta ut den fremste mannen på motstanderens midtbane alt etter hvilken side det ble angrepet på.

VALGET var opprinnelig offensivt. En spiller ble flyttet framover fra midten til angrep. Så langt, så bra.

Problemet blir bare de kampene der vi ønsker å ligge lavt for å forsvare oss.

Slovenia på lørdag er en slik kamp. Da må de vanlige defensive avtalene justeres, og det er ikke nødvendigvis lett.

TRENINGSKAMPEN mot Sveits viste trøbbelet. Der var de to sentrale midtbanespillerne Christian Grindheim og Kristofer Hæstad ikke samstemte om hvem som skulle dette ned på den øverste spilleren i diamanten til Sveits.

Slikt trøbbel kan løses ved å dytte egne midtstoppere høyere opp i banen, samtidig som sidebackene trekker inn mot midten. På den måten blir dette såkalte «mellomrommet» trangt som gutterommene både Chistian og Kristofer kommer rett ut fra.

Men det å sentrere eget forsvar så hardt, gjør oss sårbare på begge kantene. Mot pasningssikre motstandere er det å ta en ekstra sjanse.

DERFOR var det lettere å knuse diamanter under det gamle

regimet. Nå må Hareide justere det vante systemet sitt, og det altså med verktøy han ikke helt kjenner.

For i denne troppen er det egentlig bare Martin Andresen som har erfaring i å løse slike oppgaver, og han er egentlig ikke klar for kamp allerede lørdag.

Opprinnelig var Martin med i troppen for å spille mot Skottland hjemme, og foreløpig blir det slik.

MED MINDRE Hareide ombestemmer seg når det gjelder tida Martin Andresen trenger på å finne formen etter skadeavbrekket, stiller Norge med en av de yngste midtbanene noensinne:

Kristofer Hæstad (21), Christian Grindheim (22), Morten Gamst Pedersen (23) og Jan Gunnar Solli (24) mangler felles

erfaring fra slike oppgaver.

Alternativet vil være å bruke den mer defensivt skolerte Brede Hangeland som rent midtbaneanker, og la landslaget nærme seg 90-tallstenkningen.

DET skjer neppe. Hareide vil nok definere hvem av de fire som har mest ansvar bakerst, uten å bytte system.

Selv på bortebane gjelder det å beholde litt av den offensive

tankegangen, og forresten:

Vi har knust verre diamanter før.