I GLANSDAGENE: Dimitar Berbatov med en avslutning mot Wigan. Foto: REUTERS/Nigel Roddis/NTB Scanpix
I GLANSDAGENE: Dimitar Berbatov med en avslutning mot Wigan. Foto: REUTERS/Nigel Roddis/NTB ScanpixVis mer

Stort intervju med Dimitar Berbatov

Dimitar Berbatov om interesse fra City: «Dra til h******, vi skal til Manchester United»

Ble han virkelig kidnappet som ung gutt? Hvor nære var han å signere for Manchester City? Hadde røykingen hans innvirkning på karrieren?

Sophia Lauren, Paul Newman, Elizabeth Taylor, Sean Connery. Bilder av flere stilikoner pryder veggene på hotell Bulgari i Knightsbridge, og en til har nettopp kommet ut av heisen for å møte FourFourTwo.

Dimitar Berbatov har reist hjemme fra Sofia til London i ei uke. Han er kanskje ikke kledd i finstasen i dag, men ser fortsatt skarp ut, og har håret sleiket bakover i kjent stil. Berbatov har lenge vært kjent for å være sofistikert og glatt.

- Det er riktig, jeg er det, sier han med et smil.

Han er tilbake i byen han så på som sitt andre hjem - han var i Tottenham og Fulham før og etter oppholdet i Manchester United. 37-åringen er i godt humør når han setter seg ned for å ta en prat med oss.

Han viser en genuin entusiasme når han snakker om det å føye seg inn i rekka av legender som har blitt intervjuet av magasinet FourFourTwo.

- Tro meg, FourFourTwo, jeg leser det hele tiden - det har jeg gjort lenge, insisterer han på.

Berbatov kommer raskt inn på straffesparkene han har tatt, kidnappinger og det å dele garderobespeil med Cristiano Ronaldo på Old Trafford. Bulgareren har hatt litt av en karriere, så la oss ta det fra begynnelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ble du virkelig kidnappet da du spilte for CSKA Sofia?

- Det var en form for kidnapping egentlig. Det var en forvirrende situasjon, og skremmende fordi jeg var veldig ung. Det var seint på kvelden - de tok meg til et sted og jeg visste ikke hvor jeg var. De gjorde det fordi de ønsket at jeg skulle signere for en klubb i Bulgaria - dette var sannsynligvis den største mafiafyren der hjemme. Det var slik ting fungerte der - de sa: «Hent ham for h******». Det var en fyr som snakket dritt til meg og jeg hørte ikke hva han sa. Jeg tenkte bare: «Hva f***, hva f***. Hvor er jeg? Vær så snill og hjelp meg». Det ble tatt mange telefoner. Heldigvis fikk jeg dra til slutt og jeg var ok, men det var skremmende.

SESONG 3 #05: Mange har aktivert wildcard denne runda, og vi går gjennom de mest interessante spillerne i hvert ledd. Er det på tide å kvitte seg med Salah? Hva gjør vi med Harry Kane? Gjest er Sindre Meldalen. Video: Per Ervland / Dagbladet Vis mer

Er det sant at da du var unggutt i CSKA, så hadde ikke du, Martin Petrov og Stiliyan Petrov noen penger, så da dere dro på kafé så satte dere det på regninga til en annen spiller? Hvor hardt var det for unge spillere på den tiden?

- Vi hadde ikke noen penger, og når du er en ung gutt forsøker du å være smart! De eldre spillerne pleide å kjøpe ting, eller så satte du det på regningen deres. Noen ganger sa du: «Kan du gi meg dette så jeg kan betale?» Og når han sjekket summen seinere ville han reagere med, «Hva!?»

- De yngre spillerne bodde sammen og familien sendte ting du kunne spise, men noen ganger hadde du spist opp alt så du samlet sammen smulene som var igjen slik at du kunne spise noe. Eller så var det ikke noe vann slik at du måtte drikke vannet fra glass med syltet agurk, noe som var salt, men du drakk det fordi du måtte drikke noe. Jeg var 16 år og det var noen skikkelig tøffe tider. Du tenker tilbake og husker all den dritten, men det er bra å huske slike ting. Det gjorde meg sterk.

I likhet med Liverpool denne sesongen, tapte du en gang en Champions League-finale etter en drømmescoring av Real Madrid. Var det enklere å takle tapet siden det kom på en slik måte?

- Ikke pokker, det hjalp ingenting! Det var et smertefullt øyeblikk i karrieren min, men målet var utrolig. Jeg var rett bak Zinédine Zidane da han så ballen dale ned og jeg tenkte: «Vær så snill, nei». Noen ganger kan du føle at en scoring vil komme, at Zidane ville treffe ballen slik han gjorde. Vi var et lite lag som møtte gigantene, og vi fortjente ikke å tape.

- Vi hadde slått Manchester United og Liverpool på veien til finalen - to lag som ingen forventet at vi ville slå. Reisen var verdt det, selv om ting ikke gikk vår vei i Glasgow. Det var en frustrerende sesong fordi vi ble nummer to i ligaen og tapte den tyske cupfinalen. Vi hadde fantastiske spillere som Michael Ballack, Ulf Kirsten og Zé Roberto - jeg lærte mye av dem.

PERLESCORING: Zinedine Zidane scorer på volley mot Bayer Leverkusen. Foto: REUTERS/Kai Pfaffenbach/NTB Scanpix
PERLESCORING: Zinedine Zidane scorer på volley mot Bayer Leverkusen. Foto: REUTERS/Kai Pfaffenbach/NTB Scanpix Vis mer

Du ble fast straffeskytter for Leverkusen like etter at keeper Hans-Jörg Butt slapp inn et av de merkeligste målene i 2004 - hadde de to tingene noe med hverandre å gjøre?

- Da Schalke 04 scoret fra egen banehalvdel? Når jeg ser tilbake på det, det var så morsomt! (Ler). Jörg var keeperen og straffeskytteren vår. Han scoret på et straffespark, så jogget han tilbake og ga alle spillerne high five som om han var Marco van Basten! Schalke tok avspark veldig raskt og Jörg var fortsatt på vei tilbake i mål, og fyren (Mike Hanke) skjøt ballen i nettet. Vi bare: «Jörg! Hva f***?!» Etter det sa jeg at det var min tur til å ta straffer - det er spissens jobb å ta dem, ikke den j**** keeperen ...

Hvorfor dro du til Spurs? De var ikke akkurat en storklubb på den tiden ...

- Jeg scoret mange mål for Leverkusen og agenten min sa at det var interesse fra England, fra Spurs. Jeg tenkte: «Hva? Jeg ønsket Manchester United, Barcelona eller Real Madrid - de største klubbene i verden». Når du er ung, tenker du slik. Du vil alltid løpe før du kan gå. Men så begynte jeg å se på kampene og spillerne deres, og det var de som var mest iherdige.

- Martin Jol var manageren deres og han sa: «Dette er min mann, jeg vil ha ham». Du ønsker å føle deg spesiell som spiss, du ønsker å være hovedpersonen, og du vet at dersom treneren vil ha deg, kommer det til å være bra for deg. De kjempet om plass i Champions League, så jeg så kampene deres og tenkte: «Kanskje det er på tide å dra». Det var en fantastisk overgang for meg.

Var Robbie Keane den mest effektive spisspartneren du har hatt?

- Vi hadde en god forståelse - han var alltid villig til å løpe og kjempe for laget. Det var som: «Ok Keano, du løper overalt. Jeg løper i hodet mitt og alt er bra!» (Ler). Vi hadde så bra kjemi. Jeg visste hvor han var selv før jeg fikk ballen og det var det samme motsatt vei. Hvis du ser på noen av målene vi scoret, så visste jeg nøyaktig hvor han var - det var nesten telepatisk. Noen ganger må du ikke jobbe med det på trening - det bare klikker og du føler at du har kjent hverandre for alltid. Gode spillere kan spille med hverandre.

SPISSPARTNERE: Dimitar Berbatov og Robbie Keane. Foto: REUTERS/Toby Melville/NTB Scnapix
SPISSPARTNERE: Dimitar Berbatov og Robbie Keane. Foto: REUTERS/Toby Melville/NTB Scnapix Vis mer

Den tidligere Tottenham-forsvareren Dorian Dervite hevdet at han en gang så Keane demonstrere taklingsegenskapene sine ved å sklitakle to jenter i en bar en kveld ute på byen. Så du Keane gjøre noe slik?

- Hva?! Nei, jeg så aldri at han gjorde det. Jeg vil definitivt spørre ham om det! (Ler). Robbie tullet med alle i Spurs, men ikke så mye med meg. Særlig da jeg ankom trening på morgenen visste gutta at de ikke skulle kødde med meg, for da ville vi ha et problem. Du hadde noen morgenfugler som var slik: «Hei! Hvordan har du det i dag?» og jeg bare: «F*** ta deg, det er for tidlig». Jeg ville bare være i fred!

Hvorfor ville du ikke varme opp som innbytter i Martin Jols siste kamp som sjef i Spurs?

- Noe skjedde da Manchester United var ute etter meg, og når noen setter overgangstanker i hodet på deg, blir du distrahert og havner i problemer. Vi hadde det øyeblikket der borte mot Newcastle. Jeg var på benken og ønsket å spille. Så i andre omgang ble jeg bedt om å varme opp og være klar for å komme innpå, men jeg sa: «Jeg er klar, jeg trenger ikke varme opp». Når du er ung er du arrogant. Jeg fortsatte og sa ting til trenerne som de ikke fortjente. Jeg beklaget til dem etterpå, og siden Martin er en fantastisk person tok han det ikke personlig.

Hvordan føltes det å score på den straffen for Spurs i Ligacupfinalen i 2008?

- Det var j**** intenst, siden det var et stort øyeblikk. Det var et straffespark på Wembley foran 90 000 tilskuere, Petr Cech i mål, det er Chelsea og Spurs-fans står bak målet. Etterpå så jeg noen klipp av det på YouTube - alle med telefonen i hånda sa: «Berba, vær så snill å score!». Du innså hvor mye det betydde for Spurs-supporterne og det var vendepunktet i kampen, fordi Chelsea var favoritter.

- Jeg forsøkte å virke kald og ikke vise noen følelser, men på innsida var jeg veldig nervøs. Noen ganger kan du ødelegge for deg selv i slike situasjoner, siden vi er mennesker og de negative tankene kan kontrollere de positive. Du begynner å tenke: «Hva om jeg bommer?» Men hvis du fortsetter å tenke på det, er du ferdig! Jeg tenkte: «Ok, hold deg til slik du vanligvis tar straffer og det vil gå fint». Det var en god straffe.

- Det var nok ikke som levnet oss en sjanse i den finalen, men vi vant. Det var fantastisk å løfte trofeet på Wembley. Det var Spurs' første på lang tid og det er fortsatt det eneste trofeet de har vunnet de siste ti åra. Det var en spesiell dag og jeg håper jeg får se det igjen snart. Klubben fortjener det med spillerne, manageren og stadion som de har nå. De har alt. Før eller seinere - og jeg håper det skjer før - vil de løfte et trofé igjen.

SCORET: Dimitar Berbatov sender Petr Cech feil vei. Foto: AFP PHOTO/GLYN KIRK/NTB Scanpix
SCORET: Dimitar Berbatov sender Petr Cech feil vei. Foto: AFP PHOTO/GLYN KIRK/NTB Scanpix Vis mer

Hvor mye var opp til deg da du forlot Spurs til fordel for Manchester United i 2008?

- Det er vanskelig. Du ser det hele tiden med spillere som bytter klubber. I mitt tilfelle handlet det rett og slett om å følge stien min, for helt siden jeg var liten gutt har jeg alltid sett for meg at jeg skulle spille for den største klubben i verden.

- Da det øyeblikket kom, vet jeg at mange var sinna på valget mitt, men jeg måtte følge stien min.

Hvor nære var du å signere for Manchester City i stedet for Manchester United?

- Jeg tror ikke det var så nære, for å være ærlig. Agenten min fortalte meg om litt interesse, men jeg sa: «Ikke ta bryet med å nevne noen andre, jeg skal til Manchester United», på grunn av historien, spillerne, tradisjonen, alt.

Jeg tror det var kvelden før City signerte Robinho fra Real Madrid og agenten min sa, «Berbatov, det er et annet lag som er interessert i deg». Jeg svarte: «Dra til h*****, vi skal til Manchester United». Han sa, «men de gir deg mer penger!»

- Men det handler ikke bare om penger noen ganger. Jeg var som en hest med draskylapper. For meg var det riktig avgjørelse fordi det var drømmen min å dra til toppen av fjellet, særlig når du kommer fra Øst-Europa, fra en liten by, og ingen har gjort det før deg. Det var en fantastisk følelse.

Hva er de beste minnene du har etter å ha jobbet med Wayne Rooney, Carlos Tévez og Cristiano Ronaldo?

- Det var galskap. Du satte pris på alle øyeblikkene på trening, ikke bare med dem tre, men med alle på Old Trafford. Du kunne se hvor lidenskapelige alle var når det gjaldt å vinne. Noen ganger ble det krangling på trening fordi noen ble sparket ned eller tapte - men så fort du gikk ut på banen var vi et lag og spilte som et lag.

- Du så det på måten Ronaldo trente på: Han var den første på treningsfeltet og ble igjen etter trening for å trene i styrkerommet. Alle tingene som gjorde ham til en av de beste spillerne i verden.

- Du så hvordan Rooney trente også: han løp rundt på banen som en galning og snakket med nye spillere for å integrere dem i laget. Han var fantastisk til det, å gi råd til alle og snakke med de yngre spillerne, selv om han ikke var kaptein for dem. Fra tid til annen oppførte han seg som en, og med tiden ble han det også.

- Når du så alle disse gutta trene - Giggsy, Scholesy, Gary Neville - tenkte du: «Ok, fader heller, du må holde en høy standard hvis du skal få spille».

Hvem tilbrakte mest tid foran speilet? Du eller Ronaldo?

- Vel, vi hadde mange speil! Du skulle vært i garderoben og sett meg, Cristiano, Rio, Evra ... det var gode tider.

Den piruettassisten du la opp til Ronaldo mot West Ham, er det det beste tekniske du har levert på en fotballbane?

- Sannsynligvis ikke, men det var en av de beste og jeg øvde mye på det - ikke så mye på treningsfeltet, men hjemme. Når du er hjemme, har du ikke noe å gjøre, så du begynner å sparke ballen rundt omkring, og forsøker å komme med noe nytt som kan hjelpe deg i kamp. Så drar du på trening og tenker: «Ok, la oss prøve ut den tingen jeg gjorde hjemme». Noen ganger feiler du skikkelig, men så blir du bedre og bedre på det.

- Piruetten var noe jeg øvet på, for når du er ved sidelinja, tror ikke forsvareren at du har noen steder å gå. Han er derfor ikke like påpasselig og da gjelder det å improvisere. Jeg så James Collins og han tenkte: «Du har ingen plasser å gå, Berbs». Piruetten var perfekt og det som gjorde det så spesielt var at det endte opp med en scoring. Hvis ikke det hadde skjedd, ville det bare vært et nytt triks. Men når du scorer er det ekstra spesielt, og når målscoreren er Ronaldo, er det enda mer tyngde bak assisten! Etter at han scoret forsøkte jeg å virke avslappet - ingen følelser, jeg bare gikk tilbake til midtsirkelen som om ingenting hadde skjedd, som om, «Yeah, dette er en vanlig dag for meg!» Men på innsida var det mer som: «Herregud, så dere det eller?» (Ler).

GODE TIDER: Dimitar Berbatov feirer en scoring med Cristiano Ronaldo. Wayne Rooney og Rio Ferdinand. Foto:  REUTERS/Phil Noble/NTB Scanpix
GODE TIDER: Dimitar Berbatov feirer en scoring med Cristiano Ronaldo. Wayne Rooney og Rio Ferdinand. Foto: REUTERS/Phil Noble/NTB Scanpix Vis mer

Hva tenker du om Eric Cantona-sammenlikningene i United?

- Jeg var ikke fan av dem - jeg forsøkte aldri å være noen andre og jeg forsto aldri noen av sammenlikningene folk gjorde, selv med spillere i dag. For meg er det helt feil. Det setter press på yngre spillere og alle spiller forskjellig. Det var ikke noe å sammenlikne med - Cantona var helt utrolig. Jeg forsøkte å spille på min egen måte.

Var hattricket du scoret hjemme mot Liverpool i 2010 det største øyeblikket i din Manchester United-karriere?

- Det kommer høyt fordi det var mot Liverpool, og vi vant. Jeg var i god form og alt falt på plass for meg - det andre målet jeg scoret, brassesparket, krevde en spesiell teknikk. Igjen improviserte jeg og det så bra ut siden den gikk inn via stolpen! Du får ikke sove etter en slik kamp; du spiller det om igjen og om igjen i hodet ditt hele natta.

Hva er din favorittspiss?

- Jeg har to favoritter, en av dem er Alan Shearer, som banket inn mål fra alle vinkler. Banket inn mål, banket neser ... han var utrolig, og du vet målefeiringen hans? Den var ikonisk.

- I starten holdt jeg med Blackburn fordi Shearer var der, så Newcastle. Foreldrene mine skaffet meg en Newcastle-trøye med nummer 9 fordi de visste at jeg elsket Shearer. Jeg sov med den på. Seinere mistet jeg den., men jeg besøkte min mor nylig og hun hadde en drakt til meg. Jeg sa: «Hva f***? Det er min Newcastle-drakt!» Jeg var så glad for å se den igjen.

- Den andre favoritten min er Marco van Basten - han var teknisk, grasiøs og så sofistikert. Jeg forsøkte å kopiere bevegelsene hans. Jeg hadde en VHS med målene hans og tiden da han måtte legge opp på grunn av skade. Videoen viste hans farvel med San Siro hvor han gråt og fansen gråt - jeg gråt også av å se på det.

Var du stolt over å tangere rekorden til Shearer ved å score fem mål i en Premier League-kamp, mot Blackburn?

- Jeg kunne scoret seks mål - Paul Robinson reddet den denne! Jeg var den første utlendingen til å score fem mål i en kamp, og det å være i samme klubb som Shearer og Andy Cole var utrolig. Jeg har alltid sagt at det å komme fra et mindre land gjør det enda mer spesielt og det er sannheten. Det var en fantastisk bragd, sier Berbatov.

FORBILDE: Alan Shearer. Foto: Craig Brough/NTB Scanpix
FORBILDE: Alan Shearer. Foto: Craig Brough/NTB Scanpix Vis mer

Etter å ha vært innbytter i Champions League-finalen i 2009, hvor skuffet var du over å ikke engang være på benken i finalen på Wembley?

- Det var definitivt ikke en god følelse, for jeg følte at jeg virkelig fortjente å være der. Men det var managerens avgjørelse, og det fine er at han seinere innrømmet at det var en tabbe å ikke ha meg på benken. Det er ingen vonde følelser, slik var det bare. Jeg ville sannsynligvis ikke utgjort noen forskjell siden Barcelona var utrolige den kvelden, med alle de spillerne de hadde og måten de spilte på. Det er over nå, det tilhører fortida.

Hvorfor tror du at du ble andrevalg i 2011/12-sesongen rett etter at du vant Gullstøvelen?

- Jeg vet ikke. Javier Hernández ble kjøpt, han var ung, en annerledes spiller og han scoret mål. Du forsøker å jobbe så hardt som mulig for å hindre det som skjer. Når du ikke spiller er det frustrerende. Du vil ha svar og jeg kunne bli ganske iherdig med Sir Alex og spørre ham: «Hvorfor spiller jeg ikke? Jeg vil spille, vær så snill!» Du trenger en samtale, men jeg maste nok litt for mye til tider.

- Han var en utrolig manager. Han snakket forskjellig med alle og det er viktig i fotballen, særlig med spillere i de større klubbene for de har større egoer. For å takle store egoer i et lag, må du være spesialist.

Hvorfor sa du nei til Juventus for å dra til Fulham i 2012?

- Fordi jeg elsker England og manageren var Martin Jol, så jeg visste at han kom til å si: «Laget starter med Berbatov». På den tiden trengte jeg det. Noen ganger mister du selvtilliten og hvis du ikke spiller hjelper det ikke hvor sterk vilje du har, du kan begynne å tvile på deg selv og tenke: «Kanskje jeg ikke er god nok». Men Jol stolte alltid på egenskapene mine, så jeg tenkte: «Berbs, ikke skuff ham nå». Det var interesse fra Spurs også, men jeg hadde allerede lovet Martin. Jeg dro til Fulham og scoret 15 mål i min første sesong.

Hvordan vil du svare folk som kalte deg lat?

- Det er en misforståelse. Hvis jeg hadde vist dem løpestatistikken i mine klubber, var jeg alltid topp-5. Du har noen spillere som bare viser seg fram for fansen og TV-kommentatorene. Noen ganger er det tydelig at ballen vil gå ut av spill, men de jager den likevel fordi de vet at folk vil tenke: «Yeah, bra, se hvordan han jobber!» Jeg liker ikke slike spillere, eller trenere som roper instruksjoner og later som om de jobber - ingen hører instruksjonene fra treneren! Noen spillere ønsker støtte fordi de har spilt en elendig kamp, så de tar noen løpeturer og folk sier: «Se så hardt han jobber for laget!» Dra til h*****, de gjør ikke en dritt, det er falskt.

Da du spilte for Monaco, forventet du da at den plutselige suksessen de har opplevd de siste sesongene ville skje?

- På min første trening løp spillerne rundt meg så fort at jeg tenkte: «Hva f*** er det som skjer - er jeg for gammel?» Jeg var 33 år gammel, men du hadde James, Falcao og Martial som løp rundt og gjorde meg til latter! Men jeg elsket tiden min der. Jeg nøt kampen da vi vant mot Arsenal. Du kunne se det fra starten, på kroppsspråket, på måten de sentret på, at de hadde undervurdert oss. Folk spør om jeg kjente Kylian Mbappé på den tiden, og for å være ærlig, nei, så jeg kommer ikke til å si: «Yeah, han var der, jeg ga ham noen råd og det er grunnen til at han er briljant nå!»

SPILTE I MONACO: Dimitar Berbatov. Foto: AFP PHOTO / VALERY HACHE / NTB Scanpix
SPILTE I MONACO: Dimitar Berbatov. Foto: AFP PHOTO / VALERY HACHE / NTB Scanpix Vis mer

Ødela røykingen din noen gang for treningen?

- Jeg tror det er den største misforståelsen i verden - jeg har aldri røyket i mitt liv. Da jeg var ung røykte vennene mine og jeg kritiserte dem for det. Jeg latet som jeg røykte fordi det så kult ut å holde en sigarett, men det var det, så jeg vet ikke hvorfor folk tror jeg røyker basert på et bilde. Sigarer er annerledes - det er ikke røyking! Røyking er med sigaretter.

Er det å ikke få delta i VM en av dine største sorger?

- Det er alltid en risiko når du kommer fra et lite land - sjansene for å spille i et VM er veldig små. Det er sannsynligvis en av sorgene i livet mitt, men et av de stolteste øyeblikkene var å slå den bulgarske scoringsrekorden. Det var en fantastisk bragd fordi den hadde stått en stund. Hristo Bonev var en fantastisk spiller.

Du la ut på Instagram at David James' taktikk i Kerala Blasters var å «slå ballen på spissens bryst og ta det derfra». Kan du fortelle oss mer om hans egenskaper som trener?

- Jeg mener han ikke behandlet meg på den måten jeg fortjente å bli behandlet, med respekt og en forståelse av spillet - jeg fortalte ham det og det gikk ikke så bra. Jeg mente at fotball ikke skulle bli spilt på den måten. Alle de andre der plaget meg ikke. Å reise til India og oppleve en annen kultur var interessant - det var fullstendig annerledes i forhold til det jeg var vant til å gjøre. Men på det tidspunktet i karrieren ønsker du å spille.

Håper du å fortsette karrieren?

- Folk spør meg hvor jeg skal spille denne sesongen, men glemmer at jeg er 37 år gammel nå, selv om det ser ut som jeg er 25! Men uansett hvor mye jeg ønsker det, må du være realist og vite hvor du står. Jeg ønsker å spille i Manchester United, Real Madrid eller Barcelona, men det vil ikke skje. Du ønsker å spille, men du vil ikke drite deg ut.

- Hvis jeg får et tilbud snart vil jeg kanskje gi det en ny sjanse. Jeg er i god form og trener hver dag. Fotball er vanskelig å gi opp, det er livets kjærlighet. Når du slutter, er det en liten del av deg som dør. Du har hatt dine ritualer: Du våkner opp og går på trening. Men når du stopper, våkner du opp, kjører ungene til skolen, og hvis du ikke har en plan er du i villrede.

Kan du bli den neste Robert De Niro?

- (Ler). Jeg elsker filmer og jeg elsker Robert De Niro, spesielt Gudfaren. Jeg spilte i denne filmen hjemme, noe som var veldig gøy og reaksjonene var gode. Jeg har mange interesser, men hovedfokuset er fortsatt fotball og jeg tar trenerlisensen - du vet aldri, kanskje jeg en dag blir en manager.