Dødballer er Sembs hodepine

CARDIFF (Dagbladet): Før i verden var dødballsituasjonene Norges farligste våpen. I år 2000 har de blitt et problem. Og derfor maner Nils Johan Semb til smerte og ekstra innsats i boksen. - Skal ballen inn må dere blø i feltet, var beskjeden han ga spillerne på gårsdagens trening.

Assistenttrener Harald Aabrekk har brukt mye tid på å løse det norske dødballproblemet. På videorommet har han prøvd å gjøre fortidas feil til smarte løsninger for framtida. Og skal landslaget få tilbake den effektiviteten de hadde under Drillo - og holde det internasjonale gjennomsnittet som forteller at man scorer på ca. 35 prosent av dødballsituasjonene - må følgende og meget avgjørende faktorer kvalitetsheves:

  • Serven.

  • Bevegelsen i feltet.

  • Viljen og kraften til å rive seg fri fra en motstander som holder deg i trøya.

Øivind Larsen er mannen som teller og fører inn landslagets statistikker. Fra 1999-sesongen kan han fortelle at av 106 produserte norske målsjanser kom 38 på dødballer. Og sjøl om 2000-tallene ennå ikke er summert, sier Larsen følgende til Dagbladet:

- Når det gjelder serven og bevegelsene inn mot ballen har vi spilt motstandernes keepere gode.

Savner Jan Derek

Landslagets siste trening før dagens VM-kval mot Wales ble avsluttet med cornere i går ettermiddag. Nils Johan Semb var ikke fornøyd. Og tilbakemeldinga til de utøvende var som følger:

- Nå har vi hatt tre store store sjanser som ville gått inn om dere bare hadde vært tøffe nok. Hvis vi ikke scorer på trening gjør vi det heller ikke i kamp.

Serven starter alle dødballsituasjoner. Skal man lykkes må ballen inn være hard og presis. Men han som pr. dato er best av alle, ønsker dessverre ikke å spille for Norge - Jan Derek Sørensen.

- Jan Derek har egenskapene, sier Harald Aabrekk til Dagbladet. - Da jeg så Rosenborg mot Helsingborg var det målsjanse nesten hver gang han slo cornere med høyrefoten. Bent (Skammelsrud) er god med venstrefoten, men han slår ikke alltid ballen like hardt.

Konklusjon: Skammelsrud er god, men Sørensen er bedre.

Bjørnebye fra høyre

I dag får du se Stig Inge Bjørnebye ta de fleste av Norges cornere og frispark fra høyresida. Han som egentlig ikke skulle vært her blir en av lagets viktigste spillere på dødballer. Og Blackburn-proffen understreker viktigheten av serven.

- Du kan aldri øve for mye, sier Bjørnebye til Dagbladet. - Problemet med landslagsamlinger er at det blir liten tid til det. Men jo mer du terper, jo bedre blir du.

- Derfor er det viktig å ta ansvar og gjøre det på de daglige treningene rundt om i klubbene.

Bevegelsen i feltet skal skape trøkk inn mot motstanderens mål. Det handler om timing og tøffhet.

- Vi er for snille, sier Erik Hoftun. - Når vi har cornere er vi ikke tøffe nok. Og du merker forskjellen når motstanderne har de samme mulighetene. Da kommer det albuer og knær i alle retninger.

Steffen Iversen - landslagets beste hodespiller - støtter Erik Hoftun.

>- Ved siden av at vi må opptre sterkere må vi også være mer bevegelige, sier Tottenham-spissen. - Jo mer vi beveger oss jo vanskeligere blir det for forsvarerne å holde oss i trøya.

Husk Brasil-straffen!

Det siste punktet er en faktor Harald Aabrekk har stresset under Wales-samlinga.

Gjennom maksimal innsats, vilje og bevegelse må de norske spillerne synliggjøre at de blir holdt i trøya.

For sjøl om fotballen er blitt slik at dommerne dømmer etter to sett regler - ett innenfor og ett utenfor straffefeltet - kan det bli straffespark.

Det holder å nevne Tore André Flo mot Brasil i Marseille.

- Summen av våre dødballproblemer handler om alt dette, sier Nils Johan Semb. - Upresise server, holding fra motstanderen og dårlig bevegelse. Men vi har klart det før og skal komme dit igjen.

- Sjøl om selve spillet alltid vil være viktigst er det avgjørende å få det til på dødballer.

HVORDAN GJØR VI DETTE? Nils Johan Semb og Harald Aabrekk terpet på dødballsituasjoner på treninga i går.