Dommen mot Myrvold

Etter forutgående rådslagning og stemmegivning for lukkede dører ble det for åpne dører avsagt slik

D O M :

Anders Myrvold er født 12. august 1975 og bor i xxxxx. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han spiller ishockey for Vålerenga ishockey og har en lønn på 450 000 kroner. Tiltalte vet ikke hvor stor formue han har.

Tiltalte vedtok den 10. august 2005 et forelegg i saken for overtredelse av legemiddelloven § 31 annet ledd jf § 24 første ledd. Ved Borgarting lagmannsretts kjennelse av 29. september 2005 ble vedtagelsen av forelegget opphevet etter tiltaltes anke. Kjennelsen skal ha blitt påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som ikke tok kjæremålet til følge.

Statsadvokatene i Oslo utferdiget deretter en tiltalebeslutning den 24. januar 2006. Han er satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av

Legemiddelloven § 31, annet ledd, jfr § 24, første ledd

for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av narkotika

Grunnlag:

Onsdag 10. august 2005 kl. 02.05 i Hegdehaugsveien ved nr. 32 i Oslo var han i besittelse av 0,039 gram kokain.

Hovedforhandling ble holdt 18. april 2006. Tiltalte møtte og erkjente seg ikke skyldig etter tiltalebeslutningen.

Retten mottok forklaring fra tre vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Aktor nedla påstand om at tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til en bot stor 4 000 kroner, subsidiært fengsel i 8 dager. Videre nedla aktor påstand om at tiltalte idømmes saksomkostninger etter rettens skjønn.

Forsvarer nedla påstand om at tiltalte frifinnes.

Rettens bemerkninger:

Retten legger til grunn som bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte natt til 10. august 2005 var på utestedet Odeon i Hegdehaugsveien i Oslo, sammen med blant andre xxx. Tiltalte hadde drukket øl tidligere på kvelden og drakk drinker og ’shots’ på utestedet. Tiltalte fulgte xxx utenfor utestedet. Der diskuterte de. De krysset gaten og gikk inn en blindgate. Kort tid senere sto tiltalte og xxx lent mot bagasjelokket på en bil som sto i bakgaten, ca 20 – 35 meter fra utestedet. De hadde ryggen vekk fra bilen. På bilens bagasjelokk lå en stripe med kokain. Da politibetjentene Olsvik og Børge Støylen, begge kledd i sivil, kom mot dem, snudde de seg rundt. Tiltalte sto da nærmere kokainen enn det xxx gjorde. Politibetjent Støylen pågrep tiltalte, mens politibetjent Olsvik pågrep xxx. Tiltalte ble ført inn i politibilen. På spørsmål fra politibetjent Støylen svarte tiltalte at det var kokain som lå på bilens bagasjelokk.

Både tiltalte og vitnet politibetjent Støylen har i det hovedsaklige forklart seg overensstemmende om ovenstående faktum. Når det gjelder tiltalte og vitnet xxx plassering i forhold til stoffet og hvor tiltalte var da han svarte at stoffet var kokain, har retten lagt til grunn forklaringen fra vitnet politibetjent Støylen, som retten ikke finner grunn til å tvile på.

Retten finner det videre bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte i politibilen på vei til arresten oppga at politiet ville finne hasj og antydet også kokain dersom det ble tatt utvidet blodprøve av ham, og at han forklarte at det var xxx som hadde hatt med seg stoffet. Videre finner retten det bevist at tiltalte da han var arrestert fikk forkynt forelegg og ble forklart forskjellen mellom overtredelse av narkotikabestemmelsen i legemiddelloven og i straffeloven, samt forskjellen på bruk og besittelse av narkotika. Tiltalte ga uttrykk for at han nok ikke ville komme unna og vedtok forelegget. Retten har ved bevisvurderingen her lagt til grunn forklaringene til politibetjent Børge Støylen og politiadvokat Mona Brandmo, som retten ikke finner grunn til å tvile på.

Kokainen er i henhold til rapport fra laboratorieundersøkelse fra Kripos, datert 17. desember 2005, identifisert som 0,039 gram kokainholdig stoffblanding. Siktelse mot xxx  for besittelse av kokain er henlagt av politiet etter bevisets stilling.

Tiltalte selv har i retten forklart at det ikke var hans narkotika. Han har forklart han ikke hadde kjennskap til hvem som eide narkotikaen, men antar det var xxx siden han ikke så noen andre i nærheten.

Når det gjelder spørsmålet om tiltalte var i besittelse av narkotikaen, har retten delt seg i et flertall og et mindretall. Rettens flertall, meddommerne, har etter de strenge beviskravene i straffesaker ikke funnet det tilstrekkelig bevist at tiltalte var i besittelse av kokainen. Flertallet kan etter bevisførselen ikke se bort ifra muligheten for at tiltalte ikke har hatt befatning med narkotikaen, men at han bare har stått sammen med sin kamerat som var i besittelse av stoffet. Det er da ikke ført tilstrekkelig bevis for at tiltalte var i besittelse av kokainen. Flertallet stemmer for at tiltalte på dette grunnlag skal frifinnes.

Mindretallet, rettens formann, finner det bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte forsettlig var i besittelse av kokainen. Tiltalte og xxx gikk sammen fra utestedet, og de sto sammen ved bilen med ansiktet mot bagasjelokket der kokainen lå. Tiltalte forklarte senere politiet at stoffet var kokain og hvem som hadde hatt stoffet med seg, og han oppga at en utvidet blodprøve ville vise utslag på narkotika. Tiltaltes forklaring for retten står på flere punkter direkte i motstrid til de forklaringene som retten har lagt til grunn ved bevisvurderingen. Mindretallet finner ikke å kunne legge til grunn hans forklaring om at han ikke hadde befatning med kokainen. Rettens mindretall er ikke i tvil om at narkotikaen var i begges besittelse da den lå på bilens bagasjelokk, samt at tiltalte handlet forsettlig. Mindretallet stemmer for domfellelse for overtredelse av legemiddelloven § 31 annet ledd jf § 24 første ledd.

Dom avsies overensstemmende med flertallets vurdering, og tiltalte blir å frifinne.