JAKTES FORTSATT:  Det er ennå ikke reist noen sak mot Lance Armstrong, men etterforskningen pågår for fullt gjennom samarbeid med det europeiske sykkelmiljøet.  FOTO:  Arnt E. Folvik / Dagbladet.
JAKTES FORTSATT: Det er ennå ikke reist noen sak mot Lance Armstrong, men etterforskningen pågår for fullt gjennom samarbeid med det europeiske sykkelmiljøet. FOTO: Arnt E. Folvik / Dagbladet.Vis mer

Domstolene gjør jobben

Rett før Tour de France er kampen mot doping flyttet fra sportens liksomverden til rettssaler i USA og Europa.

FORLEDEN ble den spanske toppsyklisten Alberto Contador stoppet av en fransk politimann. For en gang skyld var det ikke Contados dopbruk betjenten spurte om; han klaget bare på manglende lys på spanjolens sykkel gjennom de mange tunnellene langs treningsløypa i Alpene. Likevel ga den stridbare Contador seg ikke uten kamp. Den regjerende Tour de France-mesteren mente det måtte holde med lysene til følgebilene.

En lang tradisjon for doping har gjort verdens toppsylister vant til selv å sørge for passende belysning av den mer eller mindre lyssky virksomheten sin. Det er dette selvstyret som nå utfordres i flere domstoler i USA og Europa. Dopbruket i og rundt organisert sport og hverdagslig trening er blitt så omfattende at de ulike juridiske myndighetene føler seg presset til å gripe inn. Resultatet kan bli en kontinuerlig overvåkning av idrettens dopingmisbruk som begrenser mulighetene for å skjule disse forbrytelsene blant likemenn i garderoben.

DEN MANGEÅRIGE mistenkte Alberto Contador har foreløpig kommet seg fri. I morgen starter han som storfavoritt i Tour de France selv om testene fra fjorårets ritt inneholdt det forbudte steroidet clenbuterol. Selve funnet var imidlertid så lite og rausheten for dopbruk hjemme i Spania så stor, at den midlertidige forføyningen mot Contador ble opphevet av nasjonens eget ikke alltid like sportslige domsutvalg. Først i august etter årets konkurranse kommer den internasjonale ankesaken opp i idrettens voldgiftsdomstol (CAS). Da kan enda en sammenlagtvinner i Tour de France bli dømt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel er det ikke idrettens eget domssystem som nå framstår som den største trusselen mot de mange dopingsynderne. I flere land virker risikoen større for å bli dømt i vanlige domstoler.

MENS CONTADOR ble utstyrt med et frikjennelsesbrev sist gang han stod foran en spansk dommer anklaget for medlemskap i en nasjonal bloddoper-ring, er domstolene i USA, Belgia, Italia og Finland slett ikke like nesegruse i sin beundring av nasjonale sportshelter. Også i doplandet Spania fortsetter politiet kampen mot misbruket. Bare det siste halvåret har to store aksjoner gitt 700 000 doser beslaglagt dop bestilt både av eliteutøvere og trimmere.

Den største internasjonale oppmerksomheten er likevel knyttet til rettssaken mot sykkel-legenden Lance Armstrong. Dette selv om den formelt sett ennå ikke er noen sak.

For de amerikanske påtalemyndighetene tar seg god tid. Da de siste tiltalene fra den store BALCO-etterforskningen ble avgjort i retten i våres, hadde det gått 8 år siden undersøkelsene startet. Det er denne langvarige kverningen som plager både Armstrong og hans kobbel av dyrt innleide advokater. Gang på gang har Armstrongs forsvarere kritisert bruken av statsmidler for å finne ut hva som skjulte seg bak amerikanerens sju strake Tour de France-triumfer.

ETTERFORSKNINGSLEDER Jeff Novitzky og en gruppe amerikanere var i Interpol hovedkvarteret i Lyon allerede i fjor, og i vår ble saken mot Armstrong koordinert med belgiske, franske og italienske myndigheter. Deler av taktikken er tydelig. En etter en er alle Armstrongs nærmeste gjennom hele hans 20-årige karriere hentet inn for å forklare seg under ed. Slik risikerer de tiltale mot seg selv for mened hvis de fortsatt lyver om den utstrakte dopingbruken i sykkelmiljøet.

Den samme strategien er de siste ukene blitt brukt av distriktsretten i Helsinki mot det finske langrennsmiljøet. Det som opprinnelig var et takk for sist  oppgjør med en gruppe finske løpere, ledere og trenere som ble gitt erstatning for æreskrenkelse etter dopbeskyldninger i 1998, blir sannsynligvis til nye rettsaker mot flere av nasjonens største skihelter. Der løperne hardnakket har hevdet at de aldri dopet seg, blir deres medskyldige under ed presset til å fortelle den mer trolige versjonen til finsk langrennsuksess.

Spesielt den tidligere storløperen Jari Isometsä sliter ut etter at hans gamle bekjente doktor Pekka Koponen valgte å komme ut av medisinskapet som den som fikset de finske løperne EPO seint på 1990-tallet.

Etter et svært frittalende TV-intervju ble Koponen brakt rett til vitneboksen i Helsinki der han fortsatte innrømmelsene med følgende forklaring:

_Dette var ikke noe lege/pasient-forhold, men bare basert på vennskapet mellom meg og Isometsä. Derfor er jeg ikke bundet av taushetsplikten, sa Pekka Koponen før han detaljert redegjorde for hvordan man dengang kunne kjøpe inn den påtenkte nyremedisinen EPO som smågodt til Isometsä og andre finske langrennsløpere.

I den samme rettssaken har også den finske VM-legen fra ski VM i Trondheim i 1997 vitnet om hvordan det medisinske støtteapparatet regelmessig trikset og tappet blod av løperne under mesterskapet for ikke å bli avslørt.

Men det er akkurat det som skjer i domstolene med stadig flere av de gamle idrettsheltene våre. På samme måte som Alberto Contador uten lys der nede i Alpene til slutt ble tvunget av fransk politi til å avbryte treningsøkta, legge sykkelen sin inn i følgebilen og bli kjørt hjem.

For snart er det politiet som tar de største doperne.