IMPONERENDE ÅPEN: Det nye svenske skihåpet Anna Dyvik ville ikke skjule angsten sin lenger. Hun snakker åpent om plagen for å hjelpe andre. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.
IMPONERENDE ÅPEN: Det nye svenske skihåpet Anna Dyvik ville ikke skjule angsten sin lenger. Hun snakker åpent om plagen for å hjelpe andre. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

Angst i toppidretten

Dønn ærlig: De nye heltene er de som tør å si at de ikke har det så bra

Den lille langrennsporten har fått to nye viktige stemmer.

VAL SENALES (Dagbladet): Et yrkesliv som langrennsløper framstår eksklusivt her i alpesola der bare en heistur skiller løperne fra sommervarme til snø. Det å få trene på det du synes er aller morsomt er bare forunt noen få utvalgte, men hva når noen av dem ikke klarer å ta innover seg hvor eksklusiv denne jobben er?

Når den tilsynelatende så strøkne og problemfrie hverdagen oppleves meningsløs?

DEN nye mediehverdagen der alle kan være sin egen redaktør eller regissør, gir også ganske så annerledes fortellinger om sportsheltene. Mens vi i mediene før kunne forbeholde oss retten til å presenterte et passe utvalg av intimitetene deres på glanset papir og i nøye, stylete positurer, kommer de nå deisende rett i fleisen på oss med de mer eller mindre skakke livene sine.

Sportsheltene våre med alle sine vanlige skavanker er med andre ord blitt til å kjenne igjen.

FRA langrennsmiljøet har vi en stund vært vant til å høre på kloke Astrid Uhrenholdt Jacobsen for å få med noe av det som skal angår oss om heltenes liv utenfor sporet. Nå våger flere. Bare på kort tid har det kommet et par viktige nye stemmer, og de sier det som skal sies like direkte og troverdig..

Sist vinter krøllet Kathrine Harsem sammen glanspapiret rundt det ellers så sportslig perfekte jentelandslaget, og fortalte om hvordan nettopp dette kravet om å være like perfekt til slutt gjorde at hun mistet seg selv:

- Du blir vel indirekte fortalt at du ikke er god nok, da. Og ikke bra nok som menneske, følte jeg vel. Det er ingen som har sagt det til meg, men det var så mye som skjedde i fjor, fortalte Kathrine til Dagbladet om sitt forrige besøk på landslaget, før hun ganske naturlig skrotet hele heltestatusen sin:

STERKERE NÅ: Kathrine Harsem er tilbake på landslaget tryggere på at hun er bra nok uansett hvilke resultater som kommer. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Jeg tror at da jeg ble så usikker på meg selv og ikke fikk ut det jeg var god for, så endret personligheten seg litt. Man er ikke like selvsikker, man har det ikke like godt med seg selv.

I DAG forteller en av svenskenes nye stjerner enda mer brutalt ærlig om det å streve med å ha en slags kontroll over eget liv. Sist sesong kom 23-åringen Anna Dyvik tilbake på topp og vant Skandinavisk Cup sammenlagt etter år med fysiske skader og angst. Den etterlengtede framgangen kunne vært en unnskyldning til å konsentrere seg om jobben som skiløper, men for Anna var ikke de flotte resultatlene nok.

Hun ville heller bruke muligheten med den nye oppmerksomheten til å fortelle om noe som kunne bety noe for andres liv; at også skihelter som mange av oss andre sliter med totalt mørke dager. De dagene det i Annas språk bare er snakk om å «puste, puste og puste» for å komme igjennom:

- Jeg har liksom kræsjlandet. I noen uker har alt stoppet opp, skrev Anna på langrennsbloggen sin i sommer:

- De siste fire årene har jeg hatt en del panikkangst, som oftest mens jeg sover. Jeg skammet meg veldig over det. Sånt lyder jo som jeg er syk i hodet og prøver å fortrenge fæle barndomsminner. Men det er ikke noe fælt som har hendt meg. Jeg lever et nesten for perfekt liv, mente hun, og fortalte hvordan hun la seg overlykkelig etter gjennombruddet i verdenscupen i La Clusaz sist vinter bare for å våkne midt på natta av angst og springe skremt inn i veggen så hun dagen etter kom forslått til start.

DET er lenge siden forskningen forklarte oss sammenhenger mellom flinke, pliktoppfyllende piker og spiseforstyrrelser. Så lenge at andre psykologer mener denne sammenhengen er overvurdert.

Uansett forklaringsmodeller samles det mange i overkant samvittighetsfulle jenter og gutter i idretter med ekstreme krav til trening. Det ligger i disse idrettenes natur. De siste årene har denne erfaringen gjort at trenere og ledere i de ulike grenene stadig blir flinkere til å hjelpe fram mer ærlighet, og slik gi hele miljøet større mulighet for å være der for den som plages.

På samme vis gir de nye stemmene om angst og usikkerhet en nødvendig menneskelighet til en toppidrett som i fysiske og psykiske krav tidvis kan framstå ganske så umenneskelig.

Derfor er Kathrine Harsem og Anna Dyvik i all sin utvungne åpenhet et nytt vinnerpar for langrennssporten allerede før sesongens første resultatliste. For de nye sportsheltene er de som ser ut til å vinne det meste, men likevel tør å si at de egentlig ikke har det så bra.