Hajo Seppelt stilte Astrid Uhrenholdt Jacobsen til veggs

Dopingjournalist til angrep på Astrid Jacobsen

ARDs dopingjournalist Hajo Seppelt kom til Oslo for å holde foredrag om dopingskandalen i Seefeld. Plutselig gikk han til angrep på Astrid Uhrenholdt Jacobsen og norsk idrett - paradoksalt nok basert på svindleren Johannes Dürrs astmauttalelser.

STILTE JACOBSEN TIL VEGGS: Plutselig begynte den tyske dopingjournalisten Hajo Seppelt å stille Astrid Uhrenholdt Jacobsen til veggs. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
STILTE JACOBSEN TIL VEGGS: Plutselig begynte den tyske dopingjournalisten Hajo Seppelt å stille Astrid Uhrenholdt Jacobsen til veggs. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB ScanpixVis mer

ULLEVAAL (Dagbladet): ARD-journalist og forfatter Hajo Seppelt ble invitert til å holde et foredrag for Antidoping Norge torsdag for å fortelle hva som skjedde i VM i Seefeld da dopingskandalen rystet mesterskapet.

Seppelt, som har avslørt en rekke dopingskandaler, fortalte hvordan han kom i kontakt med EPO-dømte Johannes Dürr sommeren 2018 i et prosjekt som kulminerte i en av tidenes største dopingskandaler i vesteuropeisk idrett, hvor Seppelt samtidig ble lurt av det han trodde var en åpenhjertig og angrende synder.

Dürr dopet seg imidlertid fortsatt og løy for ARD-journalisten i et halvt år om at han nå var ren og skulle forsøke å komme tilbake på ærlig vis.

- Det var utrolig og uforståelig for oss. Det viste seg at han ikke fortalte en historie fra 2014; historien var fra to uker siden. Han dopet seg fremdeles. Du har en person som åpner seg opp og forteller en åpenhjertig historie, samtidig som at han parallelt gjentar den historien han tar avstand fra. Det har jeg aldri tidligere opplevd. En sjokkerende løgn, forteller Seppelt.

DOPING: - Jeg er så lei meg at jeg ikke finner dekkende ord. Det sier Østerrikes landslagstrener Trond Nystad til Dagbladet, etter å ha sett denne rystende videoen. Video: Emilie Rydning og Fredrik Filtvedt / Dagbladet Vis mer

Seppelt stilte Jacobsen til veggs

Likevel bruker den anerkjente dopingjournalisten lystløgneren Dürr som kilde når han har konkludert med - basert på samtaler med Dürr og andre utøvere fra Østerrike - at astmamedisin har en prestasjonsfremmende effekt.

IMTIME SPØRSMÅL: Astrid Uhrenholdt Jacobsen ble grillet til å svare på sensitive opplysninger av Hajo Seppelt under Antidoping Norges seminar. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
IMTIME SPØRSMÅL: Astrid Uhrenholdt Jacobsen ble grillet til å svare på sensitive opplysninger av Hajo Seppelt under Antidoping Norges seminar. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Derfor benyttet Seppelt muligheten til å bombardere Astrid Uhrenholdt Jacobsen med kritiske spørsmål - etter å ha holdt sitt foredrag - rundt medisinbruken i norsk idrett og de mange astmatikerne i norsk langrenn. Seppelt spurte blant annet om følgende til Jacobsen:

- Hvor mange medisiner bruker du?

- Hvilke medisiner og for hva?

- Hvor omfattende er medisinbruken i norsk langrenn?

- Hva tenker du om at Norge tok med 6000 doser astmamedisin til OL i Pyeongchang?

En overrasket og tydelig brydd Uhrenholdt Jacobsen, som stilte opp for Antidoping Norges seminar for å fortelle om utøverperspektivet i Seefeld, sammen med Jan Schmid, måtte stå foran en hel forsamling og svare på sensitive og intime spørsmål om egen medisinbruk og sykdommer, astma og allergi.

Og refererte korrekt til at tallet 6000 doser astmamedisin er basert på grov feilinformasjon.

Jacbosens reaksjon

Til Dagbladet sier langrennsprofilen og medinsstudenten fra Heming at hun reagerer på spørsmålene fra Seppelt i denne settingen - altså et seminar om dopingskandalen og razziaen i Seefeld - ble vridd til spørsmål om hennes og norsk langrenns medisinbruk.

SNAKKET OM DOPINGSKANDALEN I SEEFELD: Trond Nystad, Vidar Løfshus og Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
SNAKKET OM DOPINGSKANDALEN I SEEFELD: Trond Nystad, Vidar Løfshus og Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix Vis mer

- Jeg var ikke forberedt på det. Men det er på en måte jobben hans. Samtidig ber han meg svare på ting som ikke er mitt bord. Det er i hvert fall ikke mitt bord hva Norges Idrettsforbund har med seg av medisiner til Pyeongchang, sier Astrid Uhrenholdt Jacobsen til Dagbladet.

- Hva synes du om at Seppelt fokuserer på din astmamedisinbruk på et seminar om dopingskandalen i Seefeld?

- Man kan ikke kreve at enkeltutøvere skal gå ut å fortelle om sin helse og sine medisiner, sier Jacobsen til Dagbladet.

- Han må få bruke de arenaene han synes er riktige, men jeg synes ikke at det hadde så mye med dagens tema å gjøre. Det er som Jan Schmid sa her, at det er ikke så mange flere utøvere som har lyst til å engasjere seg hvis det er det du skal få. Det er sånn sett synd. Men media har på en måte fått makta, på mange vis, sier langrennsprofilen.

Seppelt om Jacobsens svar: - Uklar

Til Dagbladet sier Hajo Seppelt at han først ble skuffet over Jacobsens svar.

- Hun var uklar da min kollega stilte henne noen spørsmål. Da jeg stilte spørsmålene på nytt, var hun mye klarere. Jeg forstår det hun sier, og jeg må akseptere svarene hennes. I det minste fortalte hun om bakgrunnen sin (astma- og allergiplager fra barndommen). Kanskje snakker hun sant. Jeg har ikke noen grunn til å tvile på at hun snakker sant, sier Hajo Seppelt til Dagbladet.

- Har du tvil rundt medisinbruken i langrennssporten?

- Jeg vil si det slik: Du må ta studier om astma i idretten seriøst, for eksempel i svømming og i langrenn. Det er åpenbart et problem i disse idrettene. Samtidig vet jeg at utøverne - fra andre land enn Norge, primært Østerrike - opplever at de har en prestasjonsfremmende effekt av å bruke astmamedisin. Det er positivt for å kurere sykdommen, men kan også gi deg en fordel over det, hevder Seppelt overfor Dagbladet.

Prestasjonsfremmende effekt kvalifiserer for øvrig ikke alene til at et stoff havner på dopinglista. Stoffet må i tillegg være helsefarlig og skade idrettens omdømme, for at det skal bli kategorisert som et forbudsstoff.

Fikk granskingsrapporten av skipresidenten

Paradoksalt nok er lystløgneren og doperen Johannes Dürr hovedkilden for påstanden om at astmamedisin har prestasjonsfremmende effekt, som Dürr baserer på egne erfaringer.

Østerrikerens troverdighet er på et bunnivå etter løgnene han har servert langrennsverden i flere år.

- Kanskje trenger astmatikerne medisinen, og kanskje har de en fordel av det. Jeg vil ikke si at Norge misbruker astmamedisin, men om man er litt smart, bør man forstå at man har en liten fordel av det, selv om det ikke er påvist gjennom forskningen, sier Seppelt.

Skipresident Erik Røste kom etterpå bort til Hajo Seppelt og ga ham den engelske versjonen av granskingsrapporten av medisineringen i norsk langrenn.

- Ingen idrettsorganisasjon er gjennomgått så grundig som norsk langrenn gjennom et internasjonalt ekspertutvalg som brukte flere måneder med internasjonale eksperter for å gjennomgå medisinbruken i norsk langrenn. De kom med en meget grundig rapport hvor det var noen oppfølgingsområder som vi har jobbet, men som i veldig grad legitimerer det som gjøres i norsk langrenn, sier Røste til Dagbladet.

- Det mangler litt kunnskap om det. Derfor ga jeg ham rapporten nå, den engelske versjonen. Jeg sa også at vi gjerne kommer til Berlin og gjennomgår rapporten sammen med de, om de ønsker det.

Mener terminlista ødelegger

Jacobsen mener fokuset ofte er feil i astmadebatten.

- Jeg synes astmasaken har vært unyansert i mediene. Nyansene er visket ut. Hvis man har giddet å sette seg inn i saken, hadde det ikke vært så dramatisk, sier Uhrenholdt Jacobsen til Dagbladet.

- Det framstilles nesten som at det å ha astma er juks. Det er absolutt ingen fordel å ha astma. Det er ingenting som tyder på at det er en fordel å bruke disse medisinene. De som får bruke medisiner, har dokumentert at de har astma gjennom standardiserte treninger.

- Fokuset bør heller være på hvorfor så mange utholdenhetsutøvere får astma. I langrenn tror jeg konkurranseprogrammet gjør at mange utvikler det. For min egen del er det noe jeg alltid har hatt, så det har ikke noe med idrett å gjøre i det hele tatt. At han ønsker å lage en sak av det, får være hans greie, sier Heming-jenta til Dagbladet.