Dopingmetodene

Philippe Gaumont beskriver flere måter å dope seg på, uten at det blir oppdaget.

Svake medisiner skjuler sterke

En syklist sendes for eksempel til hudlege etter å ha skrubbet testiklene med salt, slik at huden er rød. Dermed får han utskrevet Diprosole-salve, og kan injisere Diprostene uten å bli tatt i test, fordi han har resept. Metoden er å få utskrevet svake preparater på resept, som skjuler bruken av de sterkere midlene. Også vanlig å bruke allergispray på denne måten, ifølge Gaumont.

Blodoverføring

Man tømmer syklisten for omtrent 45 cl. blod, blodet sentrifugeres for å få ut de røde blodlegemene og sprutes inn igjen i syklisten. Uten røde blodlegemer øker syklistens syreopptak, men også risikoen for hjerteinfarkt. Metoden etterlater ingen spor.

Øke syreopptaket

Doping i sykling handler først og fremst om å øke syreopptaket og lindre smerter.

«En Fonzylane intravenøst for å få blodårene til å utvide seg så blodet flyter raskere. En sprøyte med koffein før å gire meg opp. En liten pille Theostat for å puste bedre. Nootropyl for å være konsentrert og litt smertestillende for å ikke kjenne smerten.»

Utdrag fra Gaumonts

bekjennelser i Le Monde.

EPO-doping

Gaumont hevder dagens epo-kontroller ikke er noe problem for doperne. Kontrollene gjøres alltid på treningssamling eller konkurranse.

- Hvis man tar det intravenøst, så synes det bare tre dager i urinen. Dermed holder det å slutte med behandlingen tre dager før leiren eller konkurranse, sier Gaumont.

Epo-doping går ut på å injisere epo i blodet over tid, og dermed øke produksjonen av røde blodlegemer.

Dette øker prestasjonsevnen, men innebærer også en økt risiko for høyt blodtrykk og blodpropp.