HAR DETTE SKREMT ANDRE? 30 norske sykkelpersonligheter har blitt intervjuet av doping. Mange av dem peker på at medias fordømmelse av Steffen Kjærgaard han ha skremt andre fra å fortelle alt de vet om problematikken. Antidoping Norge mener flere nordmenn holder informasjon tilbake.
Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
HAR DETTE SKREMT ANDRE? 30 norske sykkelpersonligheter har blitt intervjuet av doping. Mange av dem peker på at medias fordømmelse av Steffen Kjærgaard han ha skremt andre fra å fortelle alt de vet om problematikken. Antidoping Norge mener flere nordmenn holder informasjon tilbake. Foto: Erlend Aas / NTB scanpixVis mer

Dopingrapport: - Flere vet mer enn de forteller

30 norske sykkelpersonligheter intervjuet.

(procycling.no): Ett år etter at Steffen Kjærgaard-saken rammet Norge, startet Antidoping Norge opp en egen intervjurunde med 30 sentrale aktører innenfor norsk sykkelsport.

Hensikten var å skaffe ny informasjon og kartlegge eventuell dopingmisbruk de siste 20-25 årene, både her hjemme og i utlandet.

Intervjuobjektene ble lovet anonymitet i håp om å få full åpenhet i retur. Det ble også presisert at det var frivillig å stille opp til samtalen.

I en 19 sider lang sluttrapport er de beskrevet som «nåværende og tidligere utøvere, primært på internasjonalt nivå, samt personer i støtteappart og andre med særlig kunnskap om sykkelsporten gjennom de siste 20-25 år».

Prosjektet har blitt avgrenset til å dreie seg om landeveissykling for herrer.
 
Inspirert av nederlendere Undersøkelsen er inspirert av en liknende runde i Nederland der det blant annet kom fram historier og innrømmelser om omfattende doping i det tidligere Rabobank-laget.

I sluttrapporten fra Antidoping Norge kommer det fram at at det var «lite ny kunnskap» som kom fram gjennom intervjuene.

«I den grad det enkelte intervjuobjektet eventuelt hadde informasjon av betydning for vurdering av om det skal etableres sak mot enkeltutøvere, ville ikke dette vært omtalt i denne rapporten, men som en egen sak som ville blitt forelagt påtalenemden. Det har ikke fremkommet slik informasjon».

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Det ble presisert for de enkelte intervjuobjektene at Antidoping Norge ikke kunne ta imot informasjon om intervjuobjektenes eventuelle egne brudd på NIFs lover om doping i et slikt forum, og samtidig lov taushet om dette hvis forholdet lå innenfor foreldelsesfristen. Det har ikke fremkommet slik informasjon».

Ingen av de 30 intervjuobjektene har dermed kommet med opplysninger som har ført til disiplinærsaker hos påtalenemden i Norges Idrettsforbund.

- Vet mer enn de forteller ADN mener all informasjon ikke har blitt lagt på bordet under intervjuene:

- Vi sitter igjen med en følelse av at det fortsatt eksisterer en form for «taushetens lov» i sykkelsporten. Vi har et inntrykk av at flere intervjuobjekter vet mer enn de forteller angående syklister og potensielle brudd på dopingbestemmelsene, sier daglig leder i Antidoping Norge, Anders Solheim, i en pressemelding.

- Men når det er sagt; vi har ikke opplevd noen motvilje, og det kan være mange motiver for ikke å si mer, legger han til.

Personene som ble innkalt til intervju har blitt stilt 31 spørsmål de skal ta stilling til.

Blant annet har man søkt å finne en forklaring på hvorfor det har vært så mye doping i internasjonal sykkelsport, og om de tror norske syklister har vært involvert i dopingbruk i internasjonal sykling.

«Alle brukte doping» I rapporten framgår en del generelle svar fra anonymiserte personer innenfor det norske sykkelmiljøet.

«Intervjuobjektene ble spurt om de var overrasket over avsløringene som har vært i sykkelsporten, spesielt de siste par årene. Nesten alle svarte at de ikke var overrasket fordi «alle brukte doping» i sykkelsporten tidligere. Noen av intervjuobjektene fortalte at definisjonen av doping i deler av internasjonal sykkelsport tradisjonelt har vært et spørsmål om hva man kunne spore i dopingprøver, og hva man ikke har hatt analysemetoder for».

Når spørsmålene dreier seg om hvorvidt norske ryttere hadde kjennskap til dopingbruken, er ikke svarene like entydige.

ADN skisserer en inndeling av intervjuobjektene i «de naive» og de som «forteller om en åpenlys dopingbruk».

«Mange av intervjuobjektene peker på en lukket kultur og det faktum at de selv ikke var del av denne kulturen som begrunnelse for at de ikke selv visste hvor omfattende problemet var. Først i ettertid har de forstått omfanget. Det gikk rykter om dopingbruk, men det var aldri noe konkret, annet enn at utøvere ble tatt fra tid til annen».

«Andre intervjuobjekter foreller en helt annen historie. Disse forteller at de så hvor åpenlyst dopingproblemet var på begynnelsen og midten av 90-tallet. De illustrerer at dopingbruken ikke kun foregikk i lukkede miljøer eller kun for de innvidde. De er tydelig på at alle som var en del av internasjonal sykkelsport på et visst nivå, visste eller burde ha forstått hvor omfattende problemet var, også den gang. Disse intervjuobjektene fremstiller doping som en del av gamet, enten det dreide seg om bruk av kortison, steroider eller andre former for dopingbruk. De illustrerer også at dopingbruken ble gradvis mer skjult etter hvert som analyse- og kontrollmetoder ble mer omfattende».

Variasjonen i svarene oppleves som et misforhold mellom grupperingene av ADN.
 
«Når enkelte intervjuobjekter i samtaler hevder at alle nordmenn som var involvert i sykkelsporten på 90-tallet måtte ha sett hvor omfattende problemet var, er det grunn til å stille spørsmål ved om andre intervjuobjekter utviser en påtatt naivitet og et ønske om å si minst mulig», konkluderer ADN i rapporten.

- Gir «Kjærgaard-saken» skylden Mulige årsaker til at intervjuobjekter tilbakeholder informasjon kan være taushetens lov (ofte omtalt som omerta) eller også fordømmelsen man har sett i det norske samfunnet i forbindelse med tidligere dopingsaker.

«Gjennom samtalene med intervjuobjektene har problemstillinger rundt det å bli tatt i doping som norsk syklist vært et tema. De fleste intervjuobjektene har en formening om at det langt mer skambelagt og stigmatiserende å bli tatt i doping for en norsk idrettsutøver enn det er i mange andre land».

Flere peker også på fordømmelsen Steffen Kjærgaard møtte da han følte seg presset til å stå fram høsten 2012:

«En rekke intervjuobjekter viser til Kjærgaard-saken og den fordømmelsen de opplever at Steffen Kjærgaard fikk i medie i etterkant at han høsten 2012 sto fram og innrømmet omfattende dopingbruk. Mange intervjuobjekter mener at en slik fordømmelse kan ha ført til at det sannsynligvis vil være en enda høyere terskel enn tidligere for at andre norske syklister skal stå fram offentlig og innrømme dopingbruk».

Når det gjelder spørsmålet om flere norske utøvere har benyttet seg av ulovlige prestasjonsfremmende midler, kan ikke alle utelukke det.

«De fleste av intervjuobjektene har en formening om at det har vært mye doping i internasjonal landeveissykling. Mange intervjuobjekter inkluderer ikke de norske syklistene, som de siste 20-25 årene har vært en del av internasjonal sykkelsport».

«Enkelte av intervjuobjektene sier imidlertid at de ikke kan utelukke at nordmenn tidligere har brukt dopingmidler, og mener at det ikke er noen mindre sannsynlighet for doping blant norske utøvere enn blant utøvere fra andre nasjoner på samme tidspunkt og nivå. Begrunnelsen for dette er at dopingbruken var en så stor del av kulturen i sykkelsporten».

Du kan lese hele rapporten her!

Denne artikkelen er levert av sykkelnettstedet www.procycling.no!
 

MENER FLERE VET MER: Anders Solheim i Antidoping Norge.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
MENER FLERE VET MER: Anders Solheim i Antidoping Norge. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer