Dopingtatte kan risikere fengsel

Idrettsutøver som blir tatt i doping, kan i framtida risikere fengselsstraff. Justisdepartementet arbeider nå med en utredning for å undersøke behovet for å kriminalisere bruk av doping. Strafferammen kan bli to års fengsel

I brev til Sosialdepartementet og Kulturdepartementet datert i slutten av oktober med tittelen «Utredning om forbud mot erverv, besittelse og bruk av doping midler» heter det:

- Vi ønsker å vite i hvilken grad den enkeltes dopingbruk i dag kan sies å være et problem enten for den enkelte sjøl eller for samfunnet.

Særlig er vi interessert i eventuell dokumentasjon på sammenhengen mellom bruk av dopingmidler og voldskriminalitet, skriver avdelingsdirektør Toril M. Øie i Justisdepartementets lovavdeling.

Harlem ikke klar

Dette betyr at arbeidet med saken er i full gang. Svarfristen er satt til 12. januar neste år.

Informasjonssjef Bjørn Talen i Justidepartementet sier til Dagbladet at statsråd Hanne Harlem foreløpig ikke er klar til å kommentere en eventuell utvidelse av dopingsparagrafen i straffeloven.

Det var 1. januar 1993 at straffelovens paragraf 162b trådte i kraft. Da ble det straffbart å lage, smugle, oppbevare og overdra (selge) dopingsmidler.

Straffen er bøter eller fengsel inntil to år. I særlig grove tilfeller er maksimumsstraffen seks års fengsel.

I 1998 foreslo stortingsrepresentantene Grethe Fossli, Vidar Bjørnstad og Jon Olav Alstad at bruk av doping skulle kriminaliseres. Justiskomiteen ba regjeringen utrede spørsmålet i sin fulle bredde for eventuelt å fremme forslag om utvidelse 162b til også å gjelde bruk av dopingmidler. Dette sluttet Stortinget seg til i juni samme år.

Forslaget fra de tre representantene ble blant annet begrunnet med at Norges Idrettsforbund (NIF) mener at dopingpreparater må forbys på lik linje med narkotika. NIF hevdet det samme under arbeidene med 1993-loven, men nådde ikke fram.

Sterkt imot

Det gjorde derimot politiet og riksadvokaten, som sterkt gikk imot en kriminalisering av bruk av doping.

- Det er lite ønskelig å utvide området for straffbarhet på et felt hvor påtalemyndighetene har få ressurser til effektivt å håndheve bestemmelsen, skrev Tor-Aksel Busch, den gang ass. riksadvokat.

Politi og påtalemyndighet hevdet unisont at dette var et problem idrettens egne organer måtte ta seg av - og det fikk Stortingets tilslutning.

Kripos analyserer narkotikabeslagene i Norge. I 1999 var 1,4 prosent av alle beslagene som ble analysert, dopingmidler, mens det tilsvarende tallet for første halvår i år er 1,6 prosent. Beslagene av dopingmidler har holdt seg realtivt konstant de siste åra.