IKKE TATT VARE PÅ: Flere enn vimsete Heidi Weng kunne ha trengt kvalifisert hjelp i dopingkontrollen. Det prioriterer ikke IOC. Ganske enkelt fordi de olympiske lederne setter hensynet til ærlige utøvere først.
IKKE TATT VARE PÅ: Flere enn vimsete Heidi Weng kunne ha trengt kvalifisert hjelp i dopingkontrollen. Det prioriterer ikke IOC. Ganske enkelt fordi de olympiske lederne setter hensynet til ærlige utøvere først.Vis mer

Dårlig dopingkontroll vinter-OL Pyeongchang

Dopskandalen: De bryr seg egentlig ikke om Heidi og vennene hennes

IOC bruker ikke nok penger på en effektiv dopingkontroll.

i det norske toppidrettsmiljøet er mer distre og rotete enn Heidi Weng. En tapt lue her, et glemt startnummer der og en løype som plutselig ble borte i den alminnelige forvirringen som alltid hersker rundt henne.

Skal jeg være vennlig spydig har Heidi forlengst gitt betegnelsen «vimsete» et ansikt. For mange av oss er det til å kjenne seg igjen i. Sannsynligvis er det en miks av dette rotet, den rett fram væremåten og den herlige viljen i sporet som har gjort at hun i årevis har vært en av Norges mest populære idrettshelter.

Men de olympiske sjefene bryr seg ikke om henne.

ANNERLEDES er det ikke mulig å tolke de skandalevideoene fra dopingkontrollen i Pyeongchang som det tyske TV-selskapet ARD nå slipper en etter en. De er som dokumentarvideoer flest redigert og tonesatt for at du skal bli sjokkert, men det er verken de tomme prøverommene, de åpne kjøleskapene med prøveglass eller varslerens mulighet til å rusle alene rundt i lokalene som skremmer mest:

  • Det er den allerede godt kjente historien om hvordan den internasjonale olympiske komite nektet å betale for skikkelige vakthold under det tradisjonelle vinterselskapet sitt.

Altså at viktige sikkerhetsoppgaver ved dopingkontrollen i Pyeongchang ble overlatt til lokal dugnad.

DET meste av idretten er basert på denne frivilligheten, og slik skal det være. Dess mer vi lar konkurransene bli preget av amatører, dess nærmere kommer vi poenget ved det å leke sammen.

Kanskje var det derfor jeg ikke brydde meg så mye da jeg i god tid før OL fikk vite at uenighet om økonomiske forhold gjorde at flere rutinerte norske dopingkontrollører droppet turen til Pyeongchang. Det skulle jeg ha gjort. For nå viser det seg altså at heller ikke IOC brydde seg.

Deler av dopingkontrollen i vinter-OL 2018 var ikke under kontroll.

OMFANGET av disse sikkerhetsbruddene, vet vi ennå ikke. De ble omtalt i en uavhengig observasjonsrapport som Verdens Antidopingbyrå (WADA) publiserte i mai på oppdrag av IOC. Der ble den ikke standardiserte tilgangen til dopingkontrollen påpekt sammen med ulåste kjøleskap og bruk av mobiltelefon i kontrollrommene.

Om du synes det siste punktet høres kjent ut, er det helt riktig:

  • En sentral teori i McLaren-rapportene som avslørte hvordan den russiske staten organiserte dopsvindelen sin under Sotsji-OL i 2014, var at utøverne brukte mobiltelefon til å kommunisere prøvenummer til tvilsomme kontakter utenfor kontrollstasjonen.

Det er ingen grunn til å tro at noe tilsvarende har skjedd i Pyeongchang, men det var all grunn til å sikre at det ikke kunne skje der.

Og det er skandalen.

DENNE gangen er det egentlig vanskelig å forstå selv små glipp rundt kontrollen. For dette var jo et OL der alt på forhånd dreide seg nettopp om doping. Russland var utestengt, de olympiske lederne sloss med Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS) helt inn til åpningsseremonien om hvilke russere som likevel skulle få være med og i bakgrunnen tårnet den aller største konflikten seg opp. For hvem skulle egentlig bestemme over dopingjakten framover?

Det er her de olympiske lederne har tviholdt på makten. Seinest i forrige måned så vi hvordan de utmanøvrerte Linda Hofstad Helleland i WADA-styret for å slippe Russland inn igjen uten å ha kommet til bunns i svindelen før og under Sotsji-OL.

Men vil de komme til bunns?

JEG tror dessverre ikke det. Vimsete idrettsstjerner som Heidi Weng og vennene er fortsatt bare brikker i et spill der det viktigste ikke er å beskytte de ærlige utøverne.

De kan få rote seg inn i trøbbel uten at IOC bruker nok av alle de oppsparte millionene sine til å sørge for at menneskelig svakhet ikke klistrer uskyldige idrettshelter til skandale.

Den egentlige skandalen er jo at IOC-hotellene fortsatt er femstjernes, mens dopingkontrollen blir tilbudt en campinghytte.