KJEMPER FOR LIVET OG EN RENERE IDRETT: Blide, utadvendte Kikkan Randall konkurrerte lenge i sporet med farget rosa hår for moro skyld. Med kreftdiagnosen har fargen fått en ny mening. Men midt i sin egen alvorlige sykdom bruker Kikkan kreftene på å gjøre langrenn til en renere idrett. Hva med resten av langrennsutøverne? FOTO: Foto: Tormod Brenna / Dagbladet
KJEMPER FOR LIVET OG EN RENERE IDRETT: Blide, utadvendte Kikkan Randall konkurrerte lenge i sporet med farget rosa hår for moro skyld. Med kreftdiagnosen har fargen fått en ny mening. Men midt i sin egen alvorlige sykdom bruker Kikkan kreftene på å gjøre langrenn til en renere idrett. Hva med resten av langrennsutøverne? FOTO: Foto: Tormod Brenna / DagbladetVis mer

Idrettsutøverne må selv bekjempe doping

Dopskandalen: Nå kan ikke de norske løperne gjemme seg lenger

Når lederne svikter, er det utøverne som må slåss for en renere idrett. Det har Kikkan Randall forstått.

I FEBRUAR ble den amerikanske sprintveteranen Kikkan Randall endelig OL-mester. Så la hun opp. Noen måneder etter fikk småbarnsmammaen den brutale beskjeden om at hun hadde fått brystkreft.

Etterpå har en hel langrennsverden slått ring om en av sine mest populære løpere. I går ble Kikkan feiret hjemme i Alaska under et stort ungdomsløp med bannere som fortalte hva hjemmepublikummet synes om 35-åringen. Hun hadde syklet ned i parken like ved huset i Anchorage for å se på dette løpet som tilskuer, men ble møtt av en folkefest kledt i rosa til støtte for Kikkans kamp mot brystkreften.

STOLTE MESTERE: Kikkan Randall ogJessica Diggins etter OL-gullet på sprintstafetten. Fire måneder seinere fikk Kikkan beskjed om at hun hadde brystkreft. FOTO: AFP/Loic Venance.
STOLTE MESTERE: Kikkan Randall ogJessica Diggins etter OL-gullet på sprintstafetten. Fire måneder seinere fikk Kikkan beskjed om at hun hadde brystkreft. FOTO: AFP/Loic Venance. Vis mer

- Alles øyne var rettet mot Kikkan Randall og ikke ett eneste var tørt. Heller ikke Kikkans, skrev lokalavisa.

- Du er sterk. Du er fantastisk. Du er elsket, stod det på ett av bannerne.

Hyllesten er til å forstå når du følger Kikkan på twitter og ser at hun midt i sin egen livstruende sykdom mellom oppdragene for ulike kreftaksjoner også tenker på sporten hun forlot:

- Bli med på løpernes aksjon! Skriv under utøvernes opprop. oppfordret Kikkan Randell bare for noen uker siden .

Det var en knallsterk personlig melding til en langrennssport der utøverne ikke har vært spesielt sterke når det gjelder det å ta vare på den idretten de egentlig er så glade i.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET har Kikkan Randall alltid gjort. Som utøverrepresentant i langrenn var det hun som i desember 2016 samlet inn navn på oppropet fra de aktive med krav om at det internasjonale Skiforbundet (FIS) måtte følge opp de ferske avsløringene fra den uavhengige Russlands-granskeren Richard McLaren om svindel i sporet.

De norske herreløperne stod ikke først i køen for å skrive under. Etter at Marit Bjørgen, Ragnhild Haga, Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Ingvild Flugstad Østberg og Maiken Caspersen Falla hadde signert, var det bare Eirik Brandsdal og Sindre Bjørnestad Skar av gutta som hadde signert. Seinere fulgte det tre gutter til slik at også norsk herrelangrenn til slutt ble normalt representert på den lista med over 100 utøvere som krevde en mer selvstendig dopingkontroll:

- Jeg håper dette er anledningen til å våkne opp og forstå at det er nødvendig med et dramatisk skifte, sa Randall den gangen.

Snart to år etter er det bare å innrømme at langrenn på tross av Kikkan Randalls store innsats ikke har opplevd noe skifte.

FOR mens skiskyttermiljøet har hatt ulike aksjoner der til slutt de fleste andre vestlige utøvere enn de norske har vært med på å presse fram en endring i den sporten, har deres nære slekninger i langrenn ikke klart å samle seg til et felles oppgjør mot svindelen som lenge har herjet i sporet deres.

Etter Johaug -og Johnsrud Sundby-sakene har enkelte av våre beste løperne tvilt så mye på rettssikkerheten i det internasjonale antidopingsystemet, at de er blitt passive. Men den tvilen holder i hvert fall ikke som noen unnskyldning lenger. Dette er dessverre ikke tida for mer eller mindre dype rettslige debatter. Dopingtrusselen krever rask handling :

  • Når ledelsen i Verdens Antidopingbyrå (WADA) nå ønsker Russland for fullt tilbake i internasjonal idrett og senker kravene til kontroll, må utøverne selv sørge for at dette skjer på en måte som likevel sikrer en renest mulig konkurranse.

Da er de nødt til å bruke sin posisjon som idrettshelter til å presse igjennom forandringer i selve kontrollsystemet. For eksempel ved å kreve at langrenn og skiskyting gjør som friidretten og innfører krav om en uavhengig individuell kontroll for å få delta i VM og OL.

I BEGGE disse vintersportene er det jo flere land som ikke har en troverdig nasjonal dopingkontroll. Når friidretten har plassert Hviterussland og Ukraina på en egen verstingliste som betinger uavhengig kontroll, er det ingen grunn til å tro at disse to landene er mer nøye med de populære skiskytterne sine.

For ikke å snakke om behovet framover for en uavhengig sjekk av russiske langrennsløpere.

FORELØPIG har verken langrenn eller skiskyting en tvers igjennom troverdig dopingkontroll. Nå er denne mangelfulle kontrollen blitt ytterligere svekket ved at WADA har dratt ned kravene for å slippe Russland for fullt tilbake i alle konkurransene. Det var jo derfor eks-langrennsløper Beckie Scott lørdag trakk seg fra kontrollkomiteen i WADA i protest.

Hun skal fortsette som utøverrepresentant i den samme organisasjonen. Det gir en plattform for utøverne i den dragkampen som nå foregår om makten over den internasjonale dopingjakten.

Utfordringen er at løperne selv må bry seg midt mens de er som mest opptatt av å prestere. Det var der de norske skiskytterne sviktet kapitalt under debatten sist sesong om hvorvidt det var etisk riktig å konkurrere i Russland:

- Jeg har ikke satt meg nok inn i det, og kan ikke nok om det. Det høres sikkert dumt ut, for det er viktig for sporten vår, forklarte Johannes Thingnes Bø avgjørelsen om å reise til russiske Tjumen for å gå verdenscupfinale i stedet for å bli med på boikottaksjonen, og la til:

- Det er noen som er interessert i å bruke tid og energi på det, og det har dessverre ikke jeg vært hittil. Det er fordi jeg har hatt lyst til å gjøre det knallgodt på ski, men jeg er veldig glad for dem som hever stemmen sin og tar en for laget. Vi trenger noen høye røster der ute, alle kan ikke gå og gjemme seg, sånn som meg.

DETTE var ærlig sagt av Johannes, og da er det greit å være ærlig tilbake.

For nå går det ikke an å gjemme seg lenger. Doping i idretten er ikke et spørsmål om liv eller død, men den krever holdninger og konsekvens av alle for at det skal være mulig å leke mer.

Når Kikkan Randell orker å beskytte denne leken mens hun egentlig har noe mye viktigere å bruke kreftene på, er det på tide å skjønne alvoret for de utøverne som ønsker å konkurrere renest mulig.

Også de må bry seg om andre.