Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Alexander Bolsjunov er blitt verdens beste skiløper

Dopspøkelset og Klæbo er rett bak

Med russisk langrenn i rettssalen for svindel, er Aleksandr Bolsjunov presset av fortida. Men akkurat nå ser det ok ut. For i klassisk er Johannes Høsflot Klæbo like tøff.

BEST I VERDEN: Aleksandr Bolsjunov gikk like fort i går som han har gjort i hele vinter. Men likevel er ikke nivået hans høyere enn at det er mulig å utligne avstanden opp til verdens beste langrennsløper. Foto: NTB Scanpix
BEST I VERDEN: Aleksandr Bolsjunov gikk like fort i går som han har gjort i hele vinter. Men likevel er ikke nivået hans høyere enn at det er mulig å utligne avstanden opp til verdens beste langrennsløper. Foto: NTB Scanpix Vis mer

MENS Aleksandr Bolsjunov distanserer resten av verdenseliten i langrenn, kjemper lagkameraten Sergej Ustjugov for å få konkurrere videre etter de ubekreftede dopinganklagene.

Det langvarige rettsoppgjøret etter den russiske statssvindelen i Sotsji-OL, legger skygge over det som foregår i sporet denne vinteren. Annerledes kan det ikke være i en sport som mangler åpenhet om hvordan svindelen bekjempes.

Men det betyr ikke at Bolsjunov har gjort noe galt på veien fram til posisjonen som verdens beste skiløper.

RUSSERENS spesielle kvaliteter i sporet har lenge forbløffet skiekspertene. Da han sammen med finske Iivo Niskanen utklasset de norske stjernene på 5-mil klassisk i OL for to år siden, ble teknikken deres grundig analysert.

Det var god grunn til det. Aldri hadde sporten sett noen gå så rått i denne tradisjonelle konkurranseformen. De to sprengte feltet i en løype som ekspertene på forhånd trodde skulle være litt for lett til akkurat det.

Dette løpet var så overbevisende at landslagstrener Eirik Myhr Nossum noen uker seinere brukte videomaterialet derfra som utgangspunkt for en omlegging av de norske sesongforberedelsene. Etter år med tung satsing på staking, ble de beste klassiskløperne hans distansert i diagonalgangen.

Det skulle ikke skje igjen. Den sommeren og høsten ble løping prioritert sterkere i treninga. Klokka ble skrudd tilbake til den historiske norske suksessoppskriften. Langturene på beina ble lenger og roligere, og framgangen til de norske herreløperne imponerende.

Men det må visst også til for å konkurrere med to så sterke skiløpere som Bolsjunov og Niskanen.

FOR ØVRIG er de to ganske ulike. Der det er lett å se hvorfor den svært kondisjonssterke finnen Iivo Niskanen med sin elegante klassiske teknikk holdt et så høyt nivå, skaffer russiske Aleksandr Bolsjunov seg fart på mer enn en effektiv stil. I videoanalysen fra 5-mila i Pyeongchang virket den unge russeren tidvis sein i frasparket på glatte ski. Likevel utviklet han nok kraft i diagonalgangen til å distansere våre beste.

Mer og mer ser vi at denne kraftpakken av en langrennsløper har så store ressurser at han kan dominere sporten i år framover. Klatringen opp til Tour de Ski-seieren for to uker siden var formidabel, og i går utklasset han feltet på 15km fri i en løs og trå løype i Nove Mesto.

BARE Niskanen med en nypusset skøyteteknikk hadde ork til å holde nesten like høyt tempo. Plutselig var skisportens to dominerende klassiske løpere, også sterkest i fristil.

Det kan snu opp ned på styrkeforholdet i sporten, men foreløpig er endringen bare et pluss. Norsk herrelangrenn trenger denne utfordringen.

Og det er tilsynelatende ingen grunn til å bli skremt.

FOR Eirik Myhr Nossum og landslagsgjengen lyktes jo med omleggingen etter OL i 2018. Sist vinter vant de norske herrene samtlige gull i VM. Det skyldtes ganske sikkert også kvaliteten i støtteapparatet. Norge behersket forholdene i Seefeld bedre enn konkurrentene både målt i ren formutvikling, felles taktikk og preparering av ski.

Til og med det klassiske løpet ga norsk gull med Martin Johnsrud Sundby på 15km. Det skjedde under ekstreme forhold, og ble dels overskygget av de dramatiske dopavsløringene i VM-byen samme dag.

Men det norske landslaget nådde uansett målet sitt allerede i den første sesongen.

AT det nå vipper igjen, er egentlig bare som det skal være. Dette er en mellomsesong der opplegget testes med tanke både på VM neste vinter og OL i høyden om to år.

Det norske herrelaget har økt den totale treningsbelastningen. Oppkjøringen lå på grensa rent belastningsmessig, men resultatene har vært gode.

At Bolsjunov og Niskanen etter sine tilsvarende tunge treningssatsinger opplever enda større framgang, skal altså ikke skremme noen. Russerens kraft og finnens tekniske omlegging i fristil er imponerende, men selve løpene fortsatt menneskelige.

AKKURAT det er avgjørende i en dopingplaget utholdenhetsidrett. Framtida til de eldste russiske langrennsstjernene avgjøres nå i Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS) i Lausanne. Der prøver russiske myndigheter å stoppe den nye regelen fra Verdens Antidopingbyrå (WADA) som vil utelukke alle utøverne som var innblandet i dopskandalen i Sotsji-OL.

Saken omfatter Bolsjunovs eldre kamerat Sergej Ustjugov, men mest av alt omdømmet til russisk skisport. Aleksandr Bolsjunov trenes jo av en nøkkelfigur fra det gamle dopregimet:

  • Sånn har russerne selv sørget for å gi dopingspøkelset startnummeret rett bak sin nye stjerne.

Men det betyr ikke automatisk at det er noe som helst i veien med Bolsjunovs egen suksess.

I DENNE fine sesongen viser han gode tegn på svakhet. Det voldsomme rykket opp og forbi Sergej Ustjugov på jaktstarten i Toblach under Tour de Ski, endte med sprekk på de siste kilometerne.

På 15km fri i går, gikk Bolsjunov fort, men det var ikke noe skremmende tempo. Etterpå var for eksempel Sjur Røthe usikker på om han hadde valgt riktig taktikk. Nordmannen hadde plukket sitt startnummer for å komme samtidig ut i løypa idet Aleksandr Bolsjunov passerte etter første runde.

RENT passeringsmessig var dette taktiske valget perfekt. De to kom direkte sammen i sporet, men russerens tempo var lavere enn forventet. Etterpå var det mulig å se at Røthe sannsynligvis tapte mange sekunder på å legge seg i ryggen på Bolsjunov.

Der og da gikk det egentlig for seint for vossingen. Han hadde muligens forblitt på tredjeplassen også med et annet løpsopplegg, men differansen på 40 sekunder opp til Bolsjunov hadde fort blitt halvert.

Mer overlegen er altså selv ikke denne russeren. Sannsynligvis var det Iivo Niskanen som i forhold til egen kapasitet presterte best i fristil i går.

Og uansett er ikke avstanden større til disse to utholdenhetsløperne enn at den er til å utlikne når oppgaven igjen blir å prestere maksimalt i mesterskap.

DA kan det kanskje bli verre for Johannes Høsflot Klæbo å forsvare sammenlagtseieren i verdenscupen. Russeren er så bra i sprint at han godt kan beholde den lille ledelsen sin på 139 poeng tvers igjennom.

Likevel er Klæbo i framgang på distanse. Gårsdagens 7. plass i skøyting med individuell start er det beste han har gjort noensinne på slike renn, og i dag fulgte han opp med en strålende klassisk 15km.

På den første mila hentet Klæbo sammen med en sensasjonelt sterk Simen Hegstad Krüger inn nesten halvminuttet på Bolsjunov. Så var han oppe i den gruppa med IIvo Niskanen på bakglatte ski og Sjur Røthe som kunne gi ham andreplassen. Da stoppet Klæbo taktisk opp, og konsentrerte seg om å sikre flest mulig verdenscuppoeng.

Det endte med Klæbo; Kruger og Røthe på plassene bak Bolsjunov med en avstand som ikke viser noe annet enn at russeren på en fair måte er verdens beste distanseløper.

Inntil videre.

FOTNOTE: Dagens flotteste øyeblikk var spurtduellen mellom de tre norske løperne. Da måtte Johannes Høsflot Klæbo virkelig slite for å holde kameratene bak seg. Sjur Røthe var som venter rask på et stakeoppløp, men Simen Hegstad Krüger imponerte alle kanskje bortsett fra seg selv. Rapportene om hans klart økte spurtstyrke er i hvert fall sanne.