Dramaets dronning

Hun er absolutt best under stress. Esten O. Sæther kommenterer.

HÅNDBALLJENTENE er spekket med favoritter. Norge har knapt stilt et landslag i noen annen idrett som er satt sammen av så ansvarsfulle, utfordrende og helhetlige utøvere.

Likevel er valget av den aller beste lett:

** Ingen kommer opp mot treneren.

Marit Breivik leverte den beste idrettslige prestasjonen av alt det bra norske i Beijing. Hun gjorde det på en måte som betyr noe selv etter at den siste fortvilte koreaner har forlatt sekretariatet i håndballhallen og sommer-OL definitivt er slutt for alle.


DET
å hylle Breiviks lederstil er ingen ny øvelse. De siste årene er hun blitt rost, hyllet og satt priser på så ofte at det for lengst er forstått langt utover sporten:

** Her har Norge en spesiell leder.

Men det mest spesielle er at du får følge de kritiske øyeblikkene i lederskapet for åpen mikrofon. Det er nok av blåstripete dresser, kule jakker og smarte drakter som farer forbi som glansbilder på suksessrikt nasjonalt lederskap, men der får du aldri bli med inn på styrerommene.

I håndball styres det på gulvet, og det var der håndballjentene lå da Marit plukket dem opp midt i førsteomgangen.

LAVMÆLT OG KONKRET: Marit Breivik leverte den beste idrettslige prestasjonen av alt det bra norske i Beijing, skriver Esten O. Sæther. Foto: HEIKO JUNGE/SCANPIX
LAVMÆLT OG KONKRET: Marit Breivik leverte den beste idrettslige prestasjonen av alt det bra norske i Beijing, skriver Esten O. Sæther. Foto: HEIKO JUNGE/SCANPIX Vis mer


DA
hadde Katja Nyberg bommet i tre angrep på rad, Gro Hammerseng hadde misset på skudd og Tonje Larsen akkurat sendt avgårde en håpløs pasning. De tre stjernene på et norsk landslag som aldri hadde stilt sterkere, var med ett koblet ut. Den norske 8 - 7 ledelsen var snudd til 8 - 12 på noen minutter, og koreanerne feiret hver scoring som om de allerede var klar for finalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så tok Marit Breivik timeout.

Du kjenner sikkert et par ledere som ville benyttet anledningen til å lufte sin egen frustrasjon eller rope ut egen fortreffelighet. Marit inviterte istedet jentene og hele nasjonen til å lytte for å få med seg hvert eneste ord.For dette gjaldt ikke ordene som ble sagt, men den handlingen de skulle utløse:

- Opp et hakk, sa Marit, og så fulgte de konkrete beskjedene om oversikt og avstand som igjen kunne gjøre at de norske spillerne fant veien ut av virvaret av koreanske armer, bein og tilsynelatende ustoppelig seiersevne.


DENNE
lavmælte beskjeden snudde kampen.

Ikke fordi den i seg selv var genial, men fordi den var et ekko av det kunnskapsarbeidet som er blitt gjort av trener og spillere i årevis.

Breiviks ledelse går ikke ned mot spillerne; den går gjennom. På den måten blir det spillerne selv som til slutt får gjøre valgene.

De kan synes ufattelig dumme som da Ragnhild Aamodt valgte å avslutte tjue sekunder for tidlig på norsk ledelse og forårsaket den kaotiske avslutningen, men stort sett gir denne delegeringen desidert best resultat. For det var jo den samme Aamodt med den samme gode håndballforståelsen som spilte strålende da Norge dro i fra utover i andreomgangen.

Dramaets dronning

Norge vant fordi jentene våre var hakket smartere.


SÅNN
var det ikke bare tilfeldig at kampens sekretariat godkjente vinnermålet fra Gro Hammereng.

Hvem vet om ballen var over streken før det siste tiendedelet tikket ut? Litt forvirring er denne sportens natur. Sør-Korea kom til OL via en omvei fordi ledelsen i det asiatiske håndballforbundet fikk dommerne i den første kvaliken til å velge vinnere etter lommeboka. Dommernes lommebok, altså.

Det internasjonale håndballforbundet grep inn, men fikk ikke idrettens egen voldgiftsdomstol (CAS) til å omgjøre beslutningen i mer enn en av klassene. Kuwait mistet OL-plassen i herreklassen, mens Kazaksthan fikk beholde sin hos jentene og tvang Sør-Korea til en ekstra kvalik.


er koreanerne definitivt ute. Det er egentlig synd. De har en offensiv spillestil som vanligvis tvinger fram det aller beste hos håndballjentene.

Men denne gangen var det treneren som presterte best.

Vi er vant til det også, men det er lov til å bli imponert igjen og igjen.