- Dramatisk økning i ball-idrettene

I flere tiår har utøvere innen turn og rytmisk sportsgymnastikk slitt med spiseforstyrrelser. I dag er det nesten like mange utøvere innen ballidretter som har et problematisk forhold til mat.

Det sier professor Jorunn Sundgot-Borgen til Dagbladet.

- Vi finner den mest dramatiske økningen innen fotball og håndball. Blant de som i dag går til aktiv behandling for spiseforstyrrelser, er det nesten like mange fra ballmiljøene i forhold til de tidligere antatte risikomiljøene, sier professoren.

Så mange som 16 prosent av jentene på rekrutterings- og landslagsnivå innen alle ballidretter har ifølge Sundgot-Borgen en spiseforstyrrelse. Tilsvarende tall for menn er fem prosent.

Slank kropp

- Hva er årsaken til denne økningen innen ballidrettene?

- Det kan være flere grunner til det. Utøverne er yngre og det er tøffere konkurranse om å komme med på laget. Det er også tøffere krav om å prestere for den enkelte utøver. I bunnen av dette ligger et press i samfunnet utenfor idretten i forhold til det å ha en slank kropp, sier Sundgot-Borgen.

I en årrekke har hun forsket på problematikken knyttet til spiseforstyrrelser og er kanskje den personen som vet mest om fenomenet i norsk idrett.

Undersøkelser fra 1999 viste at så mange som 42 prosent av jentene på rekrutterings- og landslagsnivå i estetiske idretter, som for eksempel turn og rytmisk sportsgymnastikk, hadde spiseforstyrrelser. I dag regner man med at tallet er noe lavere.

Ødelegger

På oppdrag fra Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komith skal Sundgot-Borgen i et samarbeidprosjekt med Norges Idrettshøgskole prøve å forebygge spiseforstyrrelser i idretten.

- Spiseforstyrrelser ødelegger idrettens renommé, og jeg synes det er flott at problemet endelig tas på alvor. Fram til nå har vi kartlagt problemet. Nå skal det endelig gjøres noe med. Norge er dermed et foregangsland for resten av idrettsverden, sier Jorunn Sundgot-Borgen.

- Idretten skal ikke være med på å utsette utøverne for uhelse. Vi har heller ikke råd til å ødelegge rekrutteringen og miste de beste av utøverne. Det er snakk om utøvere som har fått livskvaliteten kraftig redusert når de egentlig har deltatt i noe helsebringende, legger hun til.

Mer bevisste

Det forebyggende prosjektet involverer alle særforbund, og et av hovedmålene er å gjøre trenere, ledere, foreldre, dommere og utøvere mer bevisste på problematikken og få til en holdnings- og atferdsendring.

- De må ha kunnskap om hva som er normal vekst og utvikling hos utøverne, både biologisk og mentalt. Hvis de har mistanke om at noe er galt, må de si fra med en gang. I tillegg sier trenere ofte ting de ikke skulle ha sagt, fordi de ikke har kunnskap. Utsagn som «du ville prestert bedre hvis du hadde tatt av noen kilo», er ekstremt farlige. De som jobber tett med unge idrettsutøvere må også bevisstgjøres i forhold til kroppsspråket, sier idrettsforskeren.

Prosjektet varer fram til 2005, da en ny undersøkelse skal kartlegge om prosenten av antall syke har gått opp eller ned.

- Spiseforstyrrelser vil alltid være der, og det vil være mer i noen miljøer enn andre. Men jeg er optimistisk i forhold til den kommende undersøkelsen og tror tallet vil gå ned, sier Jorunn Sundgot-Borgen.