UNNGÅ FIASKO: Det norske kvinnelandslaget er i flott utvikling etter fjorårets EM-fiasko. Men et høyt nivå på kvinnefotballen krever en kulturendring hoshele fotballfamilien. FOTO: Berit Roald / NTB scanpix.
UNNGÅ FIASKO: Det norske kvinnelandslaget er i flott utvikling etter fjorårets EM-fiasko. Men et høyt nivå på kvinnefotballen krever en kulturendring hoshele fotballfamilien. FOTO: Berit Roald / NTB scanpix.Vis mer

Kvinnefotball

Dramatisk oppgjør med norsk fotball: - Må brekke ned ukulturen

Når FIFA igjen løfter kvinnefotballen, er det viktig å være med. For oss i Norge er det et spørsmål om likeverd.

FOR bare ett år siden var det meste trist i norsk kvinnefotball. Det som skulle vært en fest i EM, ble i stedet tre nitriste kamper uten en eneste norsk scoring. Så trakk verdensstjernen Ada Hegerberg seg fra landslaget, mens klubbene klaget over at deres eget forbund prioriterte gutta først. Det har jo norsk fotball som sport alltid gjort.

Fiaskoen førte til at Fotballforbundet satt ned et eget utvalg med respekterte eks-generalsekretær Karen Espelund som leder, for å finne veien tilbake til dengang Norge vant OL -og VM-gull i denne idretten.

I dag framla Espelund rapporten som tar et knusende oppgjør med hele den norske fotballbevegelsen på forskjellsbehandlingen mellom gutter og jenter:

- Vi må brekke ned ukulturen, står det i rapporten som lakonisk legger til:

- Det kreves at tillitsvalgte i forbund, krets og klubber i det minste bryr seg i hverdagen.

Da er skylden godt spredt på oss alle.

DET hjelper ikke at situasjonen med kvinnelandslaget nå er ganske annerledes. Den siste VM-kvaliken ble en suksess. Norge stiller i Frankrike til sommeren med et ungt, lovende landslag selv om superspissen Ada Hegerberg fortsatt mangler.

I kvinnefotball er vi ranket så høyt som nummer 13 i verden, og det i en sport som er blitt så stor at de beste nasjonene kommer fra de fleste kontinentene. I køen rett bak USA kommer det lag både fra Asia og Sør-Amerika. Det er lenge siden kvinnefotball var en ren europeisk sport.

Likevel er den langsiktige trenden klar. Der Norge tidligere vant både VM -og OL-gull, kan vi ikke lenger sammenligne oss med de aller beste. Utvalget er opptatt av at vi heretter finner riktige land å konkurrere mot. USA, Tyskland og Frankrike er allerede blitt for store. Norsk kvinnefotball må heller se mot Danmark og Sverige

ETTER fiaskoen i EM dyttet fotballfamilien mer midler rett vei. På det siste Fotballtinget ble jentesatsingen tilført 11 ekstra millioner.

Det skulle bare mangle. For nå stikker resten av fotballverdenen fra. I FIFAs nye globale strategiplan er ambisjonene skyhøye med en ny felles klubbturnering kalt «Women World League» og en dobling av aktive i sporten

  • Målet er å få 30 millioner kvinnelige fotballspillere i løpet av de neste åtte årene.

Det vil gi en hel ny konkurransesituasjon for Norge, men det er mest ikke penger dette gjelder. I forhold til konkurrentene bruker den hjemlige fotballen mye økonomiske midler på jentene. Der det skorter, er ofte mer på holdningene. Først i eliten blir penger avgjørende.

DEN globale utviklingen krever at norsk fotball endrer seg kjapt. Konkret er det snakk om en spissing av toppfotballen med bare 8 eller 10 lag i den øverste serien, og en satsing på færre lag med mer proffe spillere.

Snittalderen på de norske spillerne i kvinnenes toppserie er på bare litt over 22 år. Det er like lavt som da sporten var ung på 1980-tallet. Økonomien i de norske toppserieklubbene gir ikke jentene mulighet til å satse heltid på fotball slik som gutta. Og det er en forutsetning for at Norge skal henge med.

BUDSJETTENE i guttas Eliteserie er i snitt ti ganger så store som i jentenes Toppserie. Det er selvsagt en forskjell som speiler satsingen på jenter i fotballklubbene Norge rundt. Mens andelen av jenter i fotballfamilien for lengst er blitt opp mot 35 prosent, har den lokale økonomiske satsingen vært en helt annen.

  • Både på klubbkontorene, årsmøtene og hos de lokale sponsorene er det hele tida gutta som stikker av med pengene.

Da kan ingen være overrasket over at likelønn på norske landslag først ble innført for denne sesongen.

DET skjedde ved at spillerne på guttas A-landslag ga vekk egne inntekter for å gi grunnlag for to like store lønnsbudsjett. I en demokratisk styrt idrett kan det kalles kreativ bokføring. Fotballtinget kunne jo forlengst ha innført likelønn dersom bevegelsen virkelig ønsket det. Likevel var det en viktig gest:

  • Først og fremst gjelder det for det norske fotballfolket selv å innse at det med likestilling gjør det bedre for alle.

Å bruke felles penger på jentefotballen nå, er egentlig en investering for hele sporten. Det er derfor rapporten løfter fram behovet for at det helt i toppen blir tatt et politisk ansvar for en såkalt «positiv diskriminering».

Nå må jentene bli tilført mer av felles midler, fordi det hjelper alle.

I DEN rapporten som Espelund-utvalget la fram i dag, ble det pekt på flere grep som er nødvendig for å holde norsk kvinnefotball i verdenstoppen. Serieomleggingen vil selvsagt gi mest debatt, men rapporten er tydelig på at det ikke er snakk om ett enkelt tiltak for å få et langvarig nivåløft på norsk kvinnefotball.

Den egentlige forandringen må komme nedenfra. Fra din klubb.

Fra en norsk fotballfamilie som sier at i lek er faktisk jenter og gutter like viktige.