KLASSISK OLYMPISK MESTER: Johannes Høsflot Klæbo ble OL-mester på klassisk sprint sist vinter, og det med en egen løpestil som han og morfar Kåre (til høyre) har jobbet fram. Den nyvinningen er ikke noe argument for å droppe en klassisk øvelse i mesterskapene. FOTO: Stian Grythaugen / NTB scanpix
KLASSISK OLYMPISK MESTER: Johannes Høsflot Klæbo ble OL-mester på klassisk sprint sist vinter, og det med en egen løpestil som han og morfar Kåre (til høyre) har jobbet fram. Den nyvinningen er ikke noe argument for å droppe en klassisk øvelse i mesterskapene. FOTO: Stian Grythaugen / NTB scanpixVis mer

Angriper klassisk langrenn

Dramatisk valg: Russland og OL-legenden går sammen for å beskytte Klæbo

Også russerne ber nå FIS om å holde fast på klassisk sprint.

COSTA NAVARINO (Dagbladet): I tolv år har skilegenden Vegard Ulvang som sjef for internasjonal langrenn, forsøkt å holde den lille sporten sin så samlet som mulig. Det har gjort at han ofte har vært på kollisjonskurs med de beste norske løperne uten at det har kostet ham så mye.

For Vegard Ulvang er ikke Norges mann i det internasjonale skiforbundet (FIS). Han er langrennssportens mann.

Det er noe helt annet. Akkurat det skal alle som vil ha mest mulig moro med langrenn, være glad for. Det er ikke vi alene som skal bestemme utviklingen i denne sporten. At Norge likevel med overraskende hjelp fra Russland kan få siste ord i diskusjonen om Johannes Høsflot Klæbos løpestil og klassisk sprint, er et nødvendig unntak.

For en som vil ta vare på sporten.

DET var vel derfor Ulvang fikk en varm klem av den russiske langrennssjefen Jelena Velbe etter det første møtet på FIS-kongressen der sporten snart avgjør hva den skal gjøre for å ta vare på klassisk langrenn.

For nå har Russland kastet seg inn i diskusjonen på norsk side. Det skjedde rett etter at Vegard Ulvang ble skarp kritisert av russerne for å ødelegge sporten med nye regelendringer. Ut fra sin politiske erfaring trodde de russiske idrettslederne at alt var avgjort idet FIS sin renndirektør Pierre Mignerey sist vinter foreslo å stryke både klassisk sprint og skiathlon fra rennprogrammet.

Først da Ulvang forsikret at dette bare var et utspill til åpen diskusjon og en demokratisk avgjørelse, skjønte russerne at de også kunne være med i prosessen. Det er derfor de nå har sendt et brev til FIS med støtte til forslaget fra Sverige og Norge om å bevare begge disse konkurransene.

LEKER SAMMEN: Johannes Høsflot Klæbo og Alexander Bolshunov hadde det moro sammen under den klassiske sprinten i Drammen. Nå får de kanskje fortsette den leken. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix
LEKER SAMMEN: Johannes Høsflot Klæbo og Alexander Bolshunov hadde det moro sammen under den klassiske sprinten i Drammen. Nå får de kanskje fortsette den leken. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

AVSTEMNINGEN kommer her på onsdag. I mellomtida er Ulvang mest opptatt av å bevisstgjøre de nasjonale langrennssjefene på langsiktigheten i valgene av stilart. Dette må ikke bli en avgjørelse på grunnlag av ferdighetene eller preferansene til de enkelte stjernene. Oppgaven er å få en sport som holder på spenning og TV-seere.

I utgangspunktet har det heller ikke vært lett for FIS-sjef Vegard Ulvang å fronte en annen løsning enn sin egen renndirektør, men dette er en reell saklig motsetning:

Mens franske Pierre Mignerey mener han beskytter den klassiske stilen ved å ta bort klassisk spint og Klæbos løping, mener Ulvang det stikk motsatte:

  • Han er overbevist om at langrenn med to stilarter er nødt til å ha et konkurranseprogram med jevn fordeling mellom begge stilarter.

Og han har sett at FIS med de siste regelendringene langt på vei har vunnet striden om klassisk stil. For det er Vegard Ulvangs fortjeneste at sist vinter ble en usedvanlig fin langrennssesong.

DENNE vinteren gjennomførte FIS fullt ut det opplegget med stakefrie soner som var ment å sikre at klassisk langrenn ikke bare ble ren staking. Endringen startet helt tilbake i 2014 da Ulvang så hvordan den stadig mer brukte staketeknikken visket ut forskjellen mellom klassisk og fristil.

I praksis var det vanskelig å gå med smørefrie ski uten at det snek seg inn skøytetak underveis. Dess svakere i overkroppen, dess flere skøytetak, og etter hvert en stilblanding som over tid ville gjøre klassisk langrenn overflødig.

Poenget ville bare bli å komme fortest mulig fram uten hensyn til om det var riktig ifølge regelverket.

MED stakefrie soner og en begrensing av stavlengden, stoppet den såkalte «stakerevolusjonen» plutselig opp. Nå er også de aller fleste løperne fornøyd med de tidligere så omdiskuterte regelendringene. På FIS-kongressn la utøverne selv fram sin årlige spørreundersøkelse som viste at bare 13 prosent mener at de såkalte «tekniske sonene»; der det er forbud mot staking, er en dårlig ide.

Selv i en 5-mils trase i OL som på forhånd ble vurdert som forholdsvis lett, sørget regelendringene for at ingen av de ellers råsterke gutta valgte å gå uten festesmurning. I tillegg utnyttet finner og russere den nye fordelen ved å måtte gå diagonalt. Der de norske stjernene i et par år hadde ledet an stakeutviklingen, gled konkurrentene med ett fra i diagonal.

Det gjorde at sporten fikk vinnere fra flere nasjoner noe som igjen påvirker TV-tallene. I alle land utenom Sverige og Norge er disse TV-tallene nært knyttet til enkeltløpere. Nå er det for eksempel fin utvikling både i Sveits og Østerike på grunn av suksessen til Dario Cologna og den store framgangen til Teresa Stadlober.

MIDT i den pågående dragkampen mellom klassisk langrenn og fristil, er denne sportslige utviklingen svært interessant. Et økt antall vinnernasjoner beskytter pr. definisjon det eksisterende konkurranseprogrammet.

Det gjorde at Vegard Ulvang på FIS-kongressen i dag nøyde seg med å vise delegatene disse sammenhengene. Det er et overveldende flertall på rundt 90 prosent av løperne som ønsker å beskytte klassisk langrenn. Oppgaven er å finne rett måter å gjøre det på i en idrett der festesmurning også er komplisert og dyrt.

Slik er ikke dette først og fremst forsvar av norske interesser. For Ulvang gjelder det igjen sporten:

  • Han er den siste tida blitt stadig sikrere på at langrenn står seg bedre om den tradisjonelle diagonalgangen er med i konkurranseprogrammet.

Og her er vi tilbake til unge, oppfinnsomme Johannes Høsflot Klæbo og morfar Kåre.

DET de to sammen driver med, er jo ikke med stilforvirring. De lager bare effektive brudd i den vanlige måten å gå klassisk langrenn på, der terrenget gjør sånt naturlig.

I så måte er dette langrenn mer historisk riktig enn det meste. Løse dårlige , spor har gjort at løping i bakkene i utgangspunktet er en gammel teknikk som ofte blir hentet fram. Husk bare hvordan Petter Northug under 5-mila 2015 i den siste mota ved skistadion i Falun, på mirakuløst vis kom seg i posisjon ved å løpe gjennom den bunnløse sukkersnøen.

Det er meningsløst å peke ut en slik foredling av klassisk langrenn som «stygg». Dette er jo ikke et spørsmål om smak og behag. Derimot om å ha et så tydelig skille mellom stilarter at arrangørene slipper å ha et eget stilpoliti langs hele løypa.

DEN forskjellen gjør at Vegard Ulvang i denne saken vil beskytte Johannes Høsflot Klæbo. Ikke fordi den unge nordmannen har fått en konkurransefordel, men fordi denne fordelen hører hjemme blant de nyvinningene som de aller beste løperne alltid jakter etter.

Og med Russland på laget, har sjansene økt for at Klæbo fortsatt får konkurrere på den måten han er best til.