Ski-jenter slutter:

Dramatiske tall om norske skistjerner

Flere tidligere toppløpere i langrenn som sliter med vekt og mat, legger opp før karrieren har tatt av. Dette viser en ny Dagbladet-undersøkelse. - Forstyrret spiseatferd kan være en årsak til frafall, mener ekspert.

FÅR KOMMENTARER: En undersøkelse Dagbladet har utført blant dem som var i norgestoppen i langrenn i perioden 2016-2019, viser at 23 prosent av jentene og 14 prosent av gutta har fått kommentarer fra trenere om sin vekt eller kropp. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
FÅR KOMMENTARER: En undersøkelse Dagbladet har utført blant dem som var i norgestoppen i langrenn i perioden 2016-2019, viser at 23 prosent av jentene og 14 prosent av gutta har fått kommentarer fra trenere om sin vekt eller kropp. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert

Det er langt høyere forekomst av det som kalles «forstyrret spiseatferd» blant unge langrennsløpere som har lagt opp, enn hva det er blant dem som fortsatt går aktivt.

Dette viser en ny undersøkelse Dagbladet har utført blant 91 skiløpere som var blant topp 30 på resultatlista fra Norgescupen i langrenn i åra 2016-2019. De er nå i alderen 20-24 år. Totalt er det 125 utøvere i denne topp 30-gruppa. 91, altså 73 prosent, har svart på Dagbladets undersøkelse.

«Forstyrret spiseatferd» er regnet som en risikofaktor for, og et forstadium til spiseforstyrrelser (se boks).

Av de 91 som var blant de 30 beste som juniorløpere i åra 2016 til 2019, var det 60 som fortsatt var aktive. 31 hadde lagt opp den aktive skikarrieren.

Er forskjeller

Her kommer det fram tydelige forskjeller i andelen med forstyrret spiseatferd. Blant dem som har lagt opp, har hele 37,5 prosent av jentene forstyrret spiseatferd. Andelen blant de aktive jentene er til sammenlikning 18 prosent.

- Dette kan tyde på at mange av dem som slutter med idrett, strever med spiseforstyrrelsesproblematikk. Det kan gi et inntrykk av at spiseforstyrrelser er medvirkende årsak til at de slutter med langrenn.

Dette sier Ingvild Pettersen, psykolog, ekspert på spiseforstyrrelser og tidligere langrennsløper. Langrenn ligger i familien – broren Øystein «Pølsa» Pettersen er et kjent langrenns-navn.

PSYKOLOG: Ingvild Pettersen, psykolog ved Ahus, mener spiseforstyrrelser kan være medvirkende årsak til frafall i langrenn.
PSYKOLOG: Ingvild Pettersen, psykolog ved Ahus, mener spiseforstyrrelser kan være medvirkende årsak til frafall i langrenn. Vis mer

Resultatene fra Dagbladets undersøkelse samsvarer med tidligere forskning psykolog Pettersen publiserte i 2016. Hun konkluderte da med at dette indikerer at forstyrret spiseatferd kan forårsake at de slutter med idrett.

Pettersen understreker overfor Dagbladet at dette er en tolkning av tallene. Verken hennes studie eller Dagbladets undersøkelse sier noe om årsak-virkning.

- Man kan ikke utelukke at forstyrret spiseatferd er en medvirkende faktor til frafall. Det å streve med spiseproblematikk, er ikke akkurat forbundet med idrettsglede. Det trekker ofte fokus vekk fra det idrett skal handle om, sier hun.

De fleste studier på idrett er gjort på aktive utøvere.

- Det kan være høyere mørketall i idretten nettopp fordi de fleste undersøkelser gjøres på de som er aktive, men det viser kanskje ikke hele bildet, for hva med alle dem som er falt fra?, spør Pettersen retorisk.

Hun legger til at for noen kan det å slutte med idrett være en utløsende faktor.

Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge, kommenterer undersøkelsen slik:

- Fra andre studier vet vi at personer med forstyrret spiseatferd kan tiltrekkes visse idretter for å legitimere en ekstrem spise- og treningsatferd. Samtidig vet vi at det er utøvere som velger spiseforstyrrelsen som en vei ut av idretten.

Får kommentarer

I tillegg til undersøkelsen om spiseatferd, har Dagbladets undersøkelse også enkelte spørsmål om langrenn.

Nesten 23 prosent av de kvinnelige topp 30-utøverne i undersøkelsen, svarer at de har opplevd å få kommentarer fra trenere om sin vekt eller kropp. 14 prosent av gutta svarer det samme.

Dette til tross for at opplæring i spiseforstyrrelser, restitusjon og ernæring i dag er en del av trenerutdanningen i langrenn.

Professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges idrettshøgskole mener slike kropps-kommentarer er en bekreftelse på mangel på kunnskap hos mange trenere, også i dag.

- Det er regel nummer én for trenere når det gjelder forebygging av forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser: Du skal ikke kommentere på vekt eller kroppsfasong!, sier hun til Dagbladet.

MANGEL PÅ KUNNSKAP: Også i dag er det mangel på kunnskap blant trenere, mener professor ved NIH, Jorunn Sundgot-Borgen. Foto: Morten Holm / NTB
MANGEL PÅ KUNNSKAP: Også i dag er det mangel på kunnskap blant trenere, mener professor ved NIH, Jorunn Sundgot-Borgen. Foto: Morten Holm / NTB Vis mer

På påstanden «Jo tynnere man er, jo bedre blir man i langrenn» er 30 prosent av de fortsatt aktive jentene i undersøkelsen helt eller delvis enige. Blant jentene som har lagt konkurranseskiene på hylla, er det derimot 74 prosent som er helt eller delvis enig i påstanden.

Blant dem som har lagt opp, og i tillegg har forstyrret spiseatferd, er samtlige helt eller delvis enige i at det er en fordel å være tynn.

Dette bekrefter ifølge Sundgot-Borgen at oppfattelsen av hvor stor betydning vekt har, kan avgjøre om jenter fortsetter med idretten eller ikke.

- Det er veldig sannsynlig at dette er en sentral årsak til at mange dropper ut. Det er også i samsvar med resultater fra en tidligere studie på kvinnelige utøvere, der jeg fant at 30 prosent oppga utfordringer knyttet til slanking som en av de viktigste årsakene til at de ville slutte med idretten sin, sier Sundgot-Borgen til Dagbladet. Hun viser til den store undersøkelsen hun selv gjorde i 2003 sammen med Monica Klungland Torstveit, der de så på mange forskjellige idretter og utøvere på landslagsnivå.

Alle med forstyrret spiseatferd som har lagt opp, svarer at de ofte eller av og til søker opp bilder av profesjonelle skiløpere «og sammenliknet min kropp med deres».

Slik sammenlikning er fra tidligere kjent som en «trigger-faktor» for spiseforstyrrelser.

- Det er en kjent utfordring og kan også være en opprettholdende faktor å stadig sjekke og sammenlikne, sier Solfrid Bratland-Sanda.

- Urovekkende

Spørreundersøkelsen (EDI-3) Dagbladet har benyttet er utviklet av psykologer og forskere for å avdekke blant annet forstyrret spiseatferd (se egen boks). Dette er samme undersøkelsen som Dagbladet tidligere har benyttet ved videregående skoler i Norge med langrenns- og skiskytingslinjer.

Og funnene samsvarer: også de eldre sliter med mat og vekt:

OGSÅ GUTTA: Samlet sett er det 24 prosent av respondentene i Dagbladets spørreundersøkelse som skårer slik at de har forstyrret spiseatferd og dermed økt risiko for spiseforstyrrelser. Undersøkelsen er utviklet av amerikanske forskere og psykologer, og er et verktøy mye brukt i forskning, både i Norge og internasjonalt. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
OGSÅ GUTTA: Samlet sett er det 24 prosent av respondentene i Dagbladets spørreundersøkelse som skårer slik at de har forstyrret spiseatferd og dermed økt risiko for spiseforstyrrelser. Undersøkelsen er utviklet av amerikanske forskere og psykologer, og er et verktøy mye brukt i forskning, både i Norge og internasjonalt. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

24 prosent av alle i topp 30-undersøkelsen skårer over grensa for såkalt forstyrret spiseatferd, mens andelen jenter som skårer over denne grensa, er 27 prosent. Det er med andre ord nesten samme andel jenter med forstyrret spiseatferd i aldersgruppa mellom 20 og 24, som det var i undersøkelsen for aldersgruppa mellom 16 og 19.

Tidligere forskning har vist at når det gjelder idrettsutøvere, vil en stor andel av dem som har forstyrret spiseatferd, tilfredsstille diagnosekriteriene for en spiseforstyrrelse.

- Dette er urovekkende høye tall. De viser at det er mange flere langrennsløpere som sliter med mat og kropp enn vi visste om.

Dette sier Anne-Lise Kvakland, spesialsykepleier og familieterapeut ved RASP Ullevål (Regional seksjon for spiseforstyrrelser). Hun er overrasket etter å ha sett Dagbladets undersøkelse blant tidligere topp 30 i Norgescupen.

SPESIALSYKEPLEIER: Anne-Lise Kvakland, RASP Ullevål. Hun er i tillegg oppmann i Lyn langrenn. Foto: Privat.
SPESIALSYKEPLEIER: Anne-Lise Kvakland, RASP Ullevål. Hun er i tillegg oppmann i Lyn langrenn. Foto: Privat. Vis mer

- Funnene til Dagbladet kan tyde på at de som går langrenn, er mer utsatt for å utvikle spiseforstyrrelser, sier hun.

Kvakland er også langrennsmamma, og oppmann i klubben Lyn i Oslo. En oppmanns oppgave er å passe på at alle har det bra. Da pleier hun å arrangere pizzakvelder og kveldsmat, dele ut bananer, energibarer og sjokolademelk etter trening. Slik kan hun oppdage om noen slutter å ta imot påfyll etter trening.

- Vi kan ikke, ut fra disse funnene, si at vi har gjort nok. Det gjøres mye, men det gjøres tydeligvis ikke nok. Derfor må det jobbes mer aktivt for å forebygge spiseforstyrrelser i langrennsmiljøet, sier Kvakland.

- Det er urovekkende at nesten 1 av 3 av jentene har forstyrret spiseatferd, sier lege Ole Petter Hjelle.

- Ikke bivirkningsfritt

Han har forsket på, skrevet bøker om og har ukentlige podkaster om alle de positive effektene av fysisk aktivitet og trening, både for hjerne og kropp.

FORSKER: Ole Petter Hjelle, lege, forsker og foredragsholder. Foto: Sverre Christian Jarild / Dagbladet.
FORSKER: Ole Petter Hjelle, lege, forsker og foredragsholder. Foto: Sverre Christian Jarild / Dagbladet. Vis mer

- Vi sier ofte at trening er medisin uten særlige bivirkninger. Men det stemmer jo ikke helt. Spiseforstyrrelser kan være en bivirkning av trening og du ser at det er en sammenheng mellom særlig utholdenhetsidretter og risiko for å utvikle spiseforstyrrelser, sier forsker og foredragsholder Hjelle. Han har vært medisinsk ansvarlig for denne delen av Dagbladets spørreundersøkelse.

Dagbladet spør Pål Rise, styremedlem i Trenerklubben i skiforbundet, om en kommentar til den nye spørreundersøkelsen.

- Trenerklubbens styre ønsker ikke å kommentere tallmaterialet i Dagbladets undersøkelser da det er vanskelig å vurdere og tolke, svarer Rise.

Han er også leder for utdanning og administrative oppgaver, langrenn i skiforbundet, i en e-post. Han legger til:

- Vi erkjenner at holdninger til kropp, helse og ernæring er blant viktige fokusområder i langrenn, og er derfor opptatt av å videreføre og utvikle det forebyggende arbeidet som gjøres i samarbeid mellom Norges Skiforbund langrenn og Trenerklubben; blant annet gjennom god trenerutdanning, utvikling av litteratur og holdningsskapende arbeid.

Espen Bjervig, langrennssjef i skiforbundet, har tidligere sagt til Dagbladet at han syns debatten og temaet spiseforstyrrelser er utrolig viktig. Akkurat hvor stor andelen som sliter med mat og vekt er, synes han er mindre viktig.

- Alle vet at utfordringen er der. Og det er et dilemma vi må ta tak i, har han tidligere sagt til Dagbladet.

LANGRENNSSJEF: Espen Bjervig, Norges Skiforbund. Foto: Terje Pedersen / NTB
LANGRENNSSJEF: Espen Bjervig, Norges Skiforbund. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

Mange har bedt om hjelp

Undersøkelsen viser at samtlige av jentene i topp 30 som har besvart Dagbladets spørsmål, kjenner noen som sliter eller har slitt med spiseforstyrrelser i langrennsmiljøet. 94 prosent av gutta svarer det samme.

15,8 prosent av jentene svarer at de selv har bedt om hjelp til spiserelaterte utfordringer i skimiljøet, mens 8,8 prosent av gutta sier det samme. Blant jentene er det flere som har bedt om hjelp blant dem som har sluttet på ski, enn de som fortsatt er aktive.

- Selv om ønsketenkningen er at ingen skulle ha hatt behov for å be om hjelp, så er dette høye tall. Vi vet jo at utøvere vegrer seg veldig for å be om hjelp, eller at de ikke selv innser at de har behov for hjelp eller veiledning. Med det som bakteppe, er dette en høy andel. De fleste er i ferd med å avslutte eller har avsluttet sin karriere når de ber om hjelp, sier Sundgot-Borgen.

Spiseforstyrrelser kan være vanskelig for andre å avdekke, presiserer spesialsykepleier Anne-Lise Kvakland. Derfor trenger foreldrene opplæring om spiseforstyrrelser og idrettsernæring, mener hun.

- Det er foreldrene som er sammen med barna sine under måltidene. Det er ikke alltid det vises på vekta at noen strever med mat. Det vises rundt matbordet, eller etterpå, sier hun.

IDRETT ER RISIKO: Flere eksperter tar nå til orde for at det jobbes mer intensivt med forebygging av spiseforstyrrelser, i hele idretten. Også idrettsforeldre må da kurses i hva som er rett og nok ernæring, og hvilke faresignaler de skal være obs på. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
IDRETT ER RISIKO: Flere eksperter tar nå til orde for at det jobbes mer intensivt med forebygging av spiseforstyrrelser, i hele idretten. Også idrettsforeldre må da kurses i hva som er rett og nok ernæring, og hvilke faresignaler de skal være obs på. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Ikke bare langrennsungdom er utsatt. Kvakland har også pasienter som kommer fra fotball eller håndball. Fordi ungdommen trener så mye, er de ofte slanke i utgangspunktet, og det er lett å komme i undervekt.

- Idrett er en risikofaktor. Det trenger ikke starte fordi de vil gå ned i vekt, men de spiser for lite, samtidig som de trener for mye. En spiseforstyrrelse kan starte ved at barnet kommer i undervekt. Så blir de mer rigid og mer opptatt av hva de spiser. Det er glidende overgang mellom normal- og spiseforstyrret atferd, sier Kvakland.

Også psykolog Ingvild Pettersen mener det er viktig å satse mer på forebygging av spiseforstyrrelser, i hele idretten.

Les mer om hvordan vi har gjennomført undersøkelsen her:

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer