Drammen er årets fotballby

Hele Strømsgodsets ledelse har gjort det meste riktig.

UANSETT hvordan det går i gullstriden, er det ingen tvil om at Strømsgodsets Ronny Deila bør vinne tittelen som årets beste fotballtrener.
Det eneste som er tvilsomt i den kåringen, er hvorvidt en slik utmerkelse gir et skarpt nok bilde av trenerferdighetene.

Når det gjelder den smått mirakuløse gledesfotballen som spilles i Drammen om dagen, er det jo ikke Deilas innsats denne sesongen som teller mest. Det er den felles jobben han og klubbledelsen har gjort de siste årene som har ført Strømsgodset opp i feltet med tungvekterne Molde og Rosenborg.

Slik er ikke Ronny Deila årets trener 2012. Han har sannsynligvis fått være den beste norske klubbtreneren helt fra han overtok styringen på Marienlyst i 2008 fram til i dag.

FOR det er de tydelige resultatene av en ønsket utvikling som gjør både Deila og styret i denne klubben så interessante når det gjelder å se på hvilken fotballtrening som virkelig gir effekt.

Hadde gårsdagens rundspilling av et helt greit Brann-lag kommet for seg selv, hadde vi knapt skjønt hvilken fotball vi fikk se. Så totalt annerledes fra tradisjonell norsk Tippeliga framstår denne Godset-utgaven. Underveis i utviklingen av en særpreget spillestil har Ronny Deila tillatt så stor grad av risiko i pasningsspillet at selv den direkte klønete ballvekslingen mellom midtstopper Kim Andre Madsen og målvakt Adam Larsen Kwarasey rett foran eget mål i andreomgangen får passere som "business as usual".

Artikkelen fortsetter under annonsen

I hvert fall for oss som ser på.

RONNY DEILA selv setter nok litt større krav, og har kløkt til å få det som han vil. Det forteller både resultatene og enkeltspillernes utvikling.

Det siste er nesten like spennende som at Strømsgodset med et under middels Tippeliga-budsjett kan vinne gull. Seinest i fjor fikk Deila en real lederutfordring fra utålmodige Muhamed Keita da denne lokale helten slet med å tilpasse seg fellesskapet:

_Deila mangler respekt for meg, sa Keita dengang.

Nå er den samme unggutten en flott bidragsyter til et lag som nettopp har funnet balansen mellom den enkeltes spillerom og ansvaret for en felles stil.

samme vis har Deila fått riktig retning på de sportslige karriere til så vidt forskjellige spillere som veteranen Øyvind Storflor og ungguttene Stefan Johansen, Anders Konradsen og Lars-Christopher Vilsvik.

Mot Brann var Vilsvik formidabel på høyrebacken. Ikke rart at Ole Gunnar Solskjær og Molde har ønsket seg denne spilleren. Lag som bygger mye av angrepsfotballen sin på dobling på kantene trenger slike typer.

Men så offensivt backspill betinger også disiplin. Strømsgodsets resultatframgang denne sesongen forteller at Vilsvik løser de defensive oppgavene sine bedre. Fortsatt mangler det litt på selve nivået i en-mot-en duellene bakover, men det kan også komme.

FOR rundt Ronny Deila skjer det utvikling. Hvem hadde trodd at flakkende Øyvind Storflor skulle bli en stabil tilrettelegger, at den gamle kjempen Peter Kovacs kunne glitre med mye mer enn muskler i boksen eller at den lett selvbevisste spissen Ola Kamara tilsynelatende greit kamp etter kamp stiller opp som viktig innbytter. Slik har Deila skapt sammenhengen mellom fotballegoene og det fellesskapet som er nødvendig for å få suksess i denne sporten.

Den samme balansen preger hele klubbdriften i byen. Deilas ballholdende stil har klare rammer. Han vet hvilke spillere han ønsker til å fylle tydelige roller. Slik har Strømsgodset gjort få bomkjøp og kunnet konkurrere effektivt med begrensete midler.

DET er denne langsiktigheten som gjør klubben mer interessant enn årets tabellplassering. Sjekker du oversikten over tidligere vinnere av "Årets Trener" er det få eksempler på langvarig felles suksess mellom trener og klubb. Joda; Nils Arne Eggen er selvsagt på plass sammen med Rosenborgs makeløse prestasjoner og Per-Mathias Høgmo førte systematikken fra kvinnelandslagets OL-gull i 2000 over til Tromsø. Ellers er det for mange trenere som aldri fikk -- eller ga seg selv -- stabile arbeidsforhold.

Det er derfor årets viktigste utmerkelse ikke går til Ronny Deila som en flink trener, men til Drammen som en flott fotballby.