LØFTET SPORTEN:  Stor stemning langs Tour de France-løypa med Lance Armstrong tilbake. Visste sponsorene som tjente på sykkellegenden hvordan han vant sine seire? FOTO: ARNT E. FOLVIK / Dagbladet.
LØFTET SPORTEN: Stor stemning langs Tour de France-løypa med Lance Armstrong tilbake. Visste sponsorene som tjente på sykkellegenden hvordan han vant sine seire? FOTO: ARNT E. FOLVIK / Dagbladet.Vis mer

Drar Armstrong med resten?

Søkelyset vendes mot UCI og de store sponsorene.

• Lance hos Oprah kl. 03: Dagbladet følger innrømmelsen ord for ord

FØR Lance Armstrong har fått TV-sendt et eneste ord fra nattas lange prat med Winfrey Oprah, skaker fundamentet for hele sykkelsporten. Uansett hvordan legenden velger å forklare sitt eget svik, har han dratt de andre tunge sykkelaktørene med seg. For dette stjernefallet er ikke historien om en utøver som feilet, men om en sport som var i ferd med å ødelegge seg selv.

Nå er spørsmålet om noen andre må ta ansvaret for det.

MEST utsatt er den politiske ledelsen i det internasjonale sykkelforbundet (UCI). Mens ryktene bevisst florerer om hva Armstrong egentlig har sagt i intervjuet med Oprah, er UCI-president Pat McQuaid i ferd med å miste kontrollen over den kommisjonen han har fått etablert for å se kritisk på sin egen ledelse. Det kan bli ekkelt for en president ikke akkurat alle forbinder med den absolutte sannhet.

Allerede under avsløringen av Lance Armstrong sist høst ble hans forbindelse med UCI et sentralt punkt i anklagene. Det var årsaken til at de internasjonale sykkellederne nølte med å godta beslutningen fra det amerikanske antidopingbyrået (USADA) om å utstenge Armstrong på livstid.

Da det endelig skjedde, fikk UCI hjelp av idrettens voldgiftsdomstol (CAS) til å opprette en uavhengig kommisjon i håp om å renvaske sykkellederne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

langt, så vrient. For de tre juristene i kommisjonen har helt fra starten før jul slitt med manglende støtte fra resten av den internasjonale antidopingbevegelsen. Meningen var å arrangere en to ukers høring i London fra 9.april, men den vil foreløpig hverken USADA, det internasjonale antidopingbyrået (WADA)  eller den prestisjetunge grasrotaksjonen Change Cycling Now være med på.

For å bedre dette samarbeidet foreslo kommisjonen i går selv at de innkalte syklistene på høringen kunne få snakke fritt om egne lovbrudd uten å måtte ta idrettsjuridisk ansvar. Denne formen for amnesti har allerede samlet de fleste av de globale forkjemperne for antidoping. Disse snakker om behovet for en sannhet -og forsoningsprosess (Truth and Reconciliation process) for at sporten kan komme ut av dopinggjørma, men får ikke UCI med seg.

FOR bare noen timer etter at UCI sin egen kommisjon hadde bedt om å få tilby amnesti, sa president McQuaid nei til forslaget. Han mente at dette brøt med WADAs antidopingkode og dessuten ville ha begrenset effekt ettersom de enkelte lands myndigheter uansett kunne saksøke eventuelle angrende dopingsyndere.

Andre mener imidlertid at de internasjonale sykkellederne ikke ønsker alt for mye prat om en alt for vanskelig fortid, og at UCI sin nye 24-timers bemannete hjelpetelefon for angrende syklister mest er et PR-knep.

MER PRAT blir det likevel. Også for de sponsorene som nå køer seg opp for å saksøke Lance Armstrong for svindel. Der er det ikke bare de svindlete millionene som skal regnes ut.

For den sykkelindustrien som hadde sitt oppsving med Lance Armstrong og hans smått utrolige krefthistorie fra seint på 1990-tallet, hadde dessuten en problematisk etisk bakside. Hvor mye visste egentlig sponsorene om det utbredte jukset i sporten? Snudde de det døve øret til bare fordi sykkelbutikken med Armstrong som tidenes butikksjef uansett gikk strålende?

Disse spørsmålene drøftes i en svært interessant artikkel av den italienske sykkelreporteren Claudio Gatti i Il Sole 24 Ore. Der løfter Gatti fram den tyske eks-proffen Jörg Jaksche som var en sentral aktør i tyskernes egen dopingskandale rundt telegiganten T-Mobile og Jan Ulrich; Lance Armstrongs hardeste rival:

- Hver ny dopingsak følger samme mønster. Når noen blir tatt, spiller systemet sjokkert, erklærer sin avsky mot doping og betegner utøveren som en svart sau som fortjener å bli slaktet. Så fortsetter alt som før. For i virkeligheten slakter de en syndebukk, ikke en svart sau, og ingen ser nærmere på gjeterens ansvar; altså de som styrer sporten og de som sørger for pengene til syklingen, sier Jaksche, og setter med det søkelyset rett mot de sponsorene som bare har jattet med mens den ene toppsyklisten etter den andre er blitt avslørt.

For først når markedet sier nei til å finansiere en fortsatt dopinginfisert sykkelsport, vil avsløringen av Lance Armstrong innebære noe nytt.

Da kan det hjelpe syklingen å ringe gratis på +800-8884-8884.