Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Drillo må komme på flere treninger

LONDON (Dagbladet): Drillo har vært på flere Vålerenga-treninger enn han er kontraktsbundet til. Det er likevel for få. En ekstrem spillestil krever også en læremester som er ekstremt tilstede.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Drillo dukket opp på Vålerengas treningssamling på La Manga 23. februar. Før den tid var han sporadisk innom treningene, og ellers har han hatt hyppig telefonkontakt med Lars Tjærnås.

Det er en større arbeidsinnsats enn Drillo har forpliktet seg til på denne tida av året - men likevel for lite.

Du kunne se det mot Chelsea. Enten hadde ikke Vålerenga lært. Eller så hadde de glemt.

  • Gårsdagens Vålerenga ble lansert som en av tidenes mest ekstreme Drillo-utgaver. Men det ble stort sett med papirutgaven. Problemet i går var at Vålerenga minnet for lite om et ekstremt Drillos.

De mest kjente Drillos-elementene var fraværende. Årsakene er flere, men dette er de fire viktigste:

1. Vålerenga har ikke lært nok av Drillo.

  • Grunnprinsippene i stilen sitter i hodet, men detaljene som gjør stilen ekstrem, mangler. Det handler om bevisstheten rundt kjente begreper som klareringer, gjennombrudd og langpasninger.

2. Chelsea er et godt lag.

  • Et godt lag er alltid i stand til å bryte ned en motstander. I går spilte dessuten Chelsea både godt og klokt. Prestasjonen hadde holdt langt mot vesentlig bedre lag enn Vålerenga.

3. Vålerenga mangler spillertyper.

  • Drillo kan ikke gå ut og plukke typer til et klubblag, slik han kunne som landslagssjef. Han må gjøre maksimalt ut av dem han har til rådighet, og foreløpig mangler flere av de spillertypene han dyrket fram på landslaget:
  • En hodesterk flankespiller.
  • Et solid venstrebein.
  • Tilstrekkelig gjennombruddsterke indreløpere.

4. Vålerenga manglet flaksen.

  • En solid porsjon positive tilfeldigheter måtte til for at klasseforskjellen mellom Chelsea og Vålerenga skulle jevnes ut. Men de oppsto aldri. Chelsea scoret et tidlig mål som kunne vært unngått - og fikk et tidlig overtak, både resultatmessig og mentalt.

Og til overmål scoret Chelsea det tredje målet da Pascal Simpson hadde tatt av seg overtrekksdrakta foran Drillos siste taktiske manøver i jakta på en redusering som kunne gjort returmøtet en anelse spennende.

Men det er fullt mulig å trekke fram noe positivt fra en kveld som endte slik man realistisk kunne forvente. Mer konkret - ett navn:

  • Bjørn Arild Levernes.

Banens beste spiller - mot et lag av høy internasjonal klasse. Følgelig er han en mann Nils Johan Semb snarest kan hente inn som en utfordrer til Kjetil Rekdal. Levernes har kvikkheten i beina, utmerkede ferdigheter med ballen, og en arbeidsmoral som etter hvert er blitt meget høy.

Men ser vi bort fra sporadisk glimt fra en litt for egoistisk og urutinert John Carew, så var Levernes ganske alene.