Drillos må ha straffetrening

AIX-EN-PROVENCE (Dagbladet): Her er spillerne som må forberede seg på å representere Drillos i fotball-VMs mest skrekkblandede fornøyelse - straffesparkkonkurransen: Kjetil Rekdal, Stig Inge Bjørnebye, Ole Gunnar Solskjær, Ståle Solbakken og Mini.

En blanding av kalde hoder og heite skuddføtter - og en utfordring til Drillo om å ha alle på banen når dommeren blåser av etter 120 minutter mot Italia. Sannsynligheten for at Drillos skal havne i en straffesparkkonkurranse er relativt stor:

  • Norge og Italia har begge spilt to uavgjorte kamper av tre mulige hittil i VM.
  • Begge lag er bedre defensivt enn offensivt, og tidligere møter har tradisjonelt vært både scorings- og sjansefattige. Alt minnet om en 0-0-kamp da lagene møttes i VM for fire år siden, og Dino Baggio stanget inn kampens eneste mål.
  • I USA-VM ble tre sluttspillkamper - blant annet finalen mellom Brasil og Italia - avgjort på straffesparkkonkurranse.

Uten press

En straffesparkkonkurranse er en ekstrem nervepåkjenning. Det er meningsløst å velge eksekutører på bakgrunn av antall treff fra straffemerket under en koselig treningsøkt - uten press og publikum. Virkeligheten blir en helt annen.

  • Derfor bør fem mann få klarsignal allerede nå - på bakgrunn av demonstrerte ferdigheter:

Kjetil Rekdal, Stig Inge Bjørnebye, Ole Gunnar Solskjær, Ståle Solbakken og Mini.

Rekdal er naturligvis udiskutabel. Bjørnebye har både styrken og presisjonen, mens Solskjær først og fremst har et iskaldt hode - alderen til tross. Solbakken er en luring fra straffemerket, mens Mini scorer når han er konsentrert nok.

Problemet blir å ha alle på banen når ekstraomgangene blåses av. De tre sistnevnte har alle hatt reservestatus i to eller tre VM-kamper hittil.

Løfter armen

For Frode Grodås blir en eventuell straffesparkkonkurranse en ren fornøyelse:

  • Han klandres ikke hvis han ikke redder et eneste skudd.
  • Han har stor sjanse for å bli VM-helt hvis han bare redder ett.
  • Og han blir det temmelig sikkert hvis han skulle makte å redde to.
  • En høyrebeint spiller løfter venstre arm i tidelen før han plasserer ballen til venstre for keeper.
  • Den samme spilleren holder armen nede, og litt tilbake, før han plasserer ballen til høyre for keeper.

Men Grodås har aldri utmerket seg som noen typisk straffeekspert. Han er meget reaksjonssterk, men andre keepere har større rekkevidde.

Han kan uansett ta med seg et godt tips på veien:

En spansk professor har studert et utall straffesparkeksekutører, og påvist hvordan en keeper kan avsløre hvilket hjørne ballen kommer til å havne i:

Bare prøv selv

Midt i mål

Nye regler gjør at Grodås kan boltre seg som han vil på streken når straffen tas. Noen keepere gjør de merkeligste krumspring i forsøk på å villede eksekutørene, mens andre keepere allerede har gått lei av de mange fintene - og står mer bom stille enn noen gang.

Her er to mer tradisjonelle varianter som erfaringsmessig ender i minst en redning i løpet av de fem første straffesparkene:

  • Kaste seg til samme hjørne hver eneste gang.
  • Stå midt i mål.

Det er bare èn ting som er verre enn å ryke ut av sluttspillet på straffer: Å ikke komme til sluttspillet.